Tre pluss og en utfordring

Gjennom et 18 år langt aktivt speiderliv deltok jeg på utallige kurs: førerpatruljekurs, patruljeførerkurs, lederkurs og ledertrening. Det var en lærerik periode på mange måter. Gjennom disse kursene lærte jeg både faktakunnskaper (fotografering, lage avis, «vanlige» speiderferdigheter osv) og mye om ledelse: planlegging på kort og lang sikt, møteledelse, hvordan man driver en organisasjon, samarbeid og tildels hvordan man skulle undervise, lære bort de kunnskapene man hadde eller samarbeide om å lære noe nytt ingen kunne.

På vei hjem fra jobb i dag kom jeg til å tenke på hvordan en del av disse kursene ble oppsummert, en slags metarefleksjon om man vil (som vi skal gjøre i avslutning av alle møtene ved NGV). Metoden het «tre pluss og en utfordring». Alle skulle si tre positive ting om kurset, og til slutt komme med en utfordring. Ikke kritikk, men en konstruktiv tilbakemelding om hva som kan bli bedre (og gjerne hvordan).

I dag er jeg sliten. Jeg har hatt fagdag (5 skoletimer) i VG1T matematikk. Jeg forlot jobb med en følelse av maktesløshet og frustrasjon. Elevene mine ser ikke den læreren jeg kan være; en lærer som er faglig trygg, tydelig, strukturert og veiledende i et oversiktlig lærestoff. Jeg føler at det jeg nå gir i klasserommet er kanskje 60-70 % av den læreren jeg egentlig er. Det er så mye å rekke over at jeg ikke engang aner hvor jeg skal begynne, og jeg tror elevene sitter med den samme følelsen. Akkurat nå sitter jeg og er oppriktig lei meg fordi jeg føler vi ikke gir elevene våre den beste opplæringen vi kan gi dem.

Da er det jammen ikke lett å finne «tre pluss og en utfordring». Jeg har ingen plusser og en million utfordringer. Så kanskje jeg skal ta mitt eget råd fra veiledningsstudiene jeg var optimistisk nok til å begi meg ut på i år: finn ett eller to fokusområder og jobb med dem. Man kan ikke ta alt på en gang. I den situasjonen vi er, med helt ny skole, nytt personale, nytt (for meg) undervisningsfag er det bortkastet å gå rundt med dårlig samvittighet for alt man ikke rekker over – det vil knuse meg.

Så da er det kanskje lurt å tvinge meg selv til å finne plussene. Og velge en utfordring eller to. Ikke mer.

Tre pluss:

  1. Mygg-mikrofonen virker endelig igjen, så jeg får to hender fri til å skrive og gestikulere.
  2. Smartboarden samarbeidet og jeg fikk lagret notatene der.
  3. Jeg synes jeg har fått en god kommunikasjon og et godt samarbeid med tolkene.

En utfordring:

  1. Lage detaljerte planer med lekser til elevene så de greier å holde nødvendig progresjon.

Så får vi la alt det andre ligge for nå.