Vurdering, læring (og IKT)

Notater fra foredrag av Bjørn Helge Græsli på Nordahl Grieg VGS 16. august 2011 (del 1, del 2)

  • Vurdering er ferskvare.
    • Erfaringsmessig er det slik at hvis hovedprinsippet er at det går 3 uker fra et stort arbeid leveres til de får vurdering, betyr vurderingen mindre. Man må ha flere av de små vurderingene i hverdagen, legg mer vekt på  og systematiser det som skjer i timene.
    • Forskning viser at fremovermeldinger har størst effekt dersom de gis ofte i den daglige undervisningen.
    • Tidsspørsmål: bruk mange små tester før og under undervisningen med avgrensede mål. Gir elevene en pekepinn. Skjema i googledocs er også bra. Gir et godt utgangspunkt for å endre og forbedre undervisningen. Halvårlig evaluering er mindre givende og gir ikke grunnlag for justeringer underveis.
    • Enkle rubrikker, tre nivåer. Konkretiserer kriterier!!!
    • Tilgjengelighet, tydelig på når man er tilgjengelig, kan følge opp elevene når de ønsker hjelp lettere dersom de jobber i et googledokument som deles med læreren.
    • Endringslogg gir oversikt over når eleven gjør hva, og hvis alt gjøres siste kvelden og eleven ikke blir fornøyd kan man lettere dokumentere og gripe fatt i det som en mulig årsak.
  • Vurdering er dialog.
    • Tradisjonelt har vurdering vært lite dialog. Man leverer et arbeid og får en dom.
    • Snakk med eleven der og da, få i gang en læringsdialog.
    • Eleven må forstå tilbakemeldingen.
    • En vurdering av typen «mye bra her, 4/5» er helt ubrukelig! Tenk kart og kompass.
    • En jevn, tett dialog sparer på sikt tid i forhold til færre, større vurderinger. (Men vi trenger store prøver OGSÅ, altså.)
    • For å få dette til:
      • Trekk inn eleven. Egenvurdering i for eksempel lms, i skjema, på papir el.l. Hvordan kan vi la den være viktig? Kan vi la den telle? Når elevene får tydelige mål og kriterier er de ganske flinke til å vurdere selv. (Husk at karakteren må begrunnes.)
      • Viser eksempel med stort skjema der kompetansemålene er gruppert, og man fører vurderinger nedover og ser utviklingen over tid.
  • Vurdering er variasjon
    • Med og uten hjelpemidler. MED fører til at elevene lærer under prøven og blir motiver til å jobbe mer. De lærer at det lønner seg å jobbe over tid.
    • Virkelighetsnært å jobbe med hjelpemidler. Hvis noen vil jukse vil de jukse, uansett.
    • Vi trenger OGSÅ de store prøvene uten hjelpemidler.
    • IKT er en ressurs for å få variasjon i vurderingene.
      • Digital mappe: blogg, prosjekt, delte mapper, wiki
      • Prossessarbeid: googledoc, etherpad, gjentatte leveringer
      • Korte tester og tekster: quizlet, spill, lms-test, gdocs skjema, case
      • Sammensatt tekst: video, podcast, tidslinje, nettside, collage, tegneserie, veggavis…
      • Varierende vanskelighetsgrad, som blir mindre synlig for «de andre». Kan sette toppscore til å være forskjellige karakterer…
  • Vurdering er informasjon
    • Ikke belønning eller straff
    • Noen spørsmål om karakteren:
      • Når MÅ vi sette karakter?
        • Halvårsvurdering + standpunkt
        • Har prøvd seg med bare disse, og elevene er veldig fornøyde
      • Hvilken funksjon har karakteren?
        • En elev som har fått 6 er ikke ferdig, vi ønsker at han skal jobbe videre. Det er alltid høyrere nivåer.
      • Hvem kan sette karakteren?
        • Alle! Elevene kan godt sette karakter selv, forskjell fra lærerens karakter gir glimrende basis for en samtale.
      • Bidrar det til læring?
        • Eh…nei. Gir lite utbytte.
        • Dette er det også forskning som viser. (Hattie, Shute, William)
    • En prøve skal ikke være en jakt på hva læreren har tenkt.
  • Får vi til dette, blir vurdering læring!
Advertisements

IKT i klasserommet

Notater fra foredrag av Bjørn Helge Græsli på Nordahl Grieg VGS 16. august 2011 (del 1, del 2)

Bjørn Helge Græsli (http://bjornhelge.blogspot.com)

Om blogging: kort og konkret er bedre enn langt og tåkete…

IKT i klasserommet. Få ting har skapt så mye diskusjon, kanskje sett bort fra sidemål.

  • Merverdi (fokus her)
    • Didaktikk
  • Egenverdi
    • Læreplanen

Teknologi og forstyrrelser. Mye menes, men vi har en tendens til å glemme at all teknologi har vært ny engang. Overheaden fikk ikke så mye negativ omtale fra lærere, men mange elever har negative minner…

Er dette et spørsmål om teknologi vs pedagogikk? (Video: FunTheory piano stairs)

Kan teknologien gjøre at noen som ikke har vært villige elever før, blir det?

Utfordringer:

  • Infrastruktur og tid
    • Dette er unektelig et argument, det er flere ting som kan gå galt, og det stjeler mye tid. Det er beklagelig. Infrastruktur må man overlate til de som kan det, it-seksjonen, det er deres jobb å få ting til å fungere. Egen innsats i utprøving og egenutvikling sparer også tid, på sikt. Hvor gode er vi på metodisk oppdatering? Setter vi oss ned og går systematisk til verks for å forbedre og oppdatere oss på ikt? En gevinst er at man blir tryggere i forhold til undervisningen, og at man får en bedre kompetanse i forhold til elevenes verden.
  • Oppmerksomhet og fokus
    • Nøkkelen til IKT i klasserommet er klasseledelse. Elever som ikke håndterer å ha en pc kan heller ikke ha det. Snakk med elevene, finn en løsning. PC skal være et hjelpemiddel, ikke noe mer. Vi må ha tydelige rammer for hva som skal skje, og vi må forplikte oss. Både lærer og elev. Tydelige mål, som elevene må vise at de når. Hvis ikke må man finne ut hvorfor, og endre betingelsene slik at målet kan nås (pc/ikke pc, samarbeidspartner osv).
    • Tips
      • Start timen med lokket lukket
      • Vær tydelig på hva som skal læres
      • Det er lov å forskjellsbehandle
      • Kjenn ditt publikum (tips: alt + tab)
      • Vær ærlig
    • Bruk rett verktøy. Elevene gjennomskuer det dersom vi bruker IKT for IKT sin skyld
    • Gir eksempel på oppgave, konkret, tydelige kriterier.
  • Hensikt
    • Tenk nytt. Ikke bare sette strøm på det som funket før. IKT gir svært mange muligheter, finn noen som virker.
  • Eksempler
    • Spill: word wars. Veldig engasjerende, og elevene får ord inn i fingrene.
    • Skrive sammen: hvilket verktøy du bruker spiller ingen rolle. Det er samskrivingen som er poenget. Det gir spennende effekter, og du kan se i sanntid hvem som gjør hva.
    • Det går an å omfavne en fiende: facebook. Bjørn Helge er skeptisk til inkludering i undervisningen, men bruker sider som en informasjonskanal. Eks: world war II database. Finnes også nyhets»kanaler».
    • Quizlet: får elever til å lære ord og begreper. Kan brukes i alle fag der man skal lære begreper. Godt alternativ til gloseboken. Tilpasser nivå ved å gjøre det fortere.
    • Flipped classroom. Kanskje aller best for realfag? Gir tid til å snakke med elevene. Husk lektor thues R1!
    • Finnes mange andre verktøy, snakk med andre som kan det, finn ut!

Selvregulert læring

Jeg er ikke så flink til å live-blogge som før, men ser at jeg har glede av at andre gidder å legge ut sine referat, så jeg får forsøke å følge litt bedre opp.

7. november holdt Henning Fjørtoft foredrag på Nordahl Grieg VGS. Det var lærerikt og interessant, og bygget på en del av det samme som Bjørn Helge Græsli sa noen uker tidligere. Her følger et referat, slik jeg skrev det da jeg satt og hørte på. Selve presentasjonen finnes på slideshare (men funker av en eller annen grunn ikke i Firefox ?!)

 

Henning har jobbet i IB-systemet i 2 år. Før KL06 og grunnleggende ferdigheter, og gjeldende vurderingsforskrifter med tilhørende begrep. Alle andre var mye flinkere til å planlegge (utenlandske lærere). Veldig presise planer, slik at elevene til enhver tid hadde tilgang til planer, kriterier osv. Sjokkartet opplevelse.

Står fremdeles hardt på at lærere i Norge er underutdannet når det kommer til planlegging. Prøver selv å få studenter til å jobbe med planlegging å bygge inn vurdering fra starten i planleggingen.

Bjørn Helge har sagt mye av det samme som Henning hadde tenkt å si, så det blir en teksttung ppt..

Begrepet Selvregulert læring er forsøkt innført i norsk skole. Det å forstå det begrepet er neste steg i planlegging og vurdering for norske lærere. På tide å se nærmere på kognitive prosesser hos både elever og lærere.

Tips til Henning: bruk nummer på lysbilder, da er det lettere å notere til lysbilde uten å måtte skrive det som står der.

Vurderingsrubrikker er et verktøy han tok med seg fra IB. Kan brukes både av lærere og elever, underveis og etter arbeidet.

Baklengs planlegging «backwards by design». Ta for deg kompetansemålet – hva ligger her av kunnskaper og ferdigheter. Lag oppgaver som gjør at elevene får vise dette, og lag undervisning som gjør at elever kan lykkes med det. Den største endringen fra dagens praksis er at vi må planlegge vurderingen først og undervisningen etterpå. Eks: Rune Mathiesen (@bitjungle). Har jobbet baklengs i et par år. Har forandret mye. Har en minitest uten karakter hver uke. Flervalgsprøve. Designet for å teste forståelse – fagbegrep, prosesser, strukturer osv. Testene er ikke karaktergrunnlag, poenget er at disse er formative, og skal fremme læring. Elevene opplever at de lærer mer, og at det er vanskelig å jukse på prøvene. De liker også disse prøvene bedre (men det kan også være kulturforskjeller).

Skal i gang med prosjekt om vurdering i skolen nå. Vanskelig å få til vurdering på en god måte. Skal se på ferdigheter (literacy), egenvurdering (hva legger lærerne opp til, vanskelig å få til å fungere), vurderingskompetanse, selvregulert læring og feedback.

Mål og kriterier i seg selv gir ikke økt læring, de er bare en nyttig komponent.

Selvregulert læring

Refererer til flere kompetanser og praksiser.

Ser på metakognisjon, å være selvkritisk til måten vi tenker på. Det er en kompetanse som tar lang tid å utvikle for elevene. Stategisk handling – det å gjøre noe fordi det er en del av en strategi frem mot et mål. Aktiv modellering kan også ha en god effekt – det at læreren står foran klassen og gjør det elevene skal kunne, for å vise prosessen (tekst osv). Bevissthet og motivasjon for egen læring. Repertoar av problemløsning – det krever god emosjonell stabilitet hos elevene å få til det så de ikke får panikk når de møter nye problemet. Elever som kan regulere egne læringsprosesser har tro på at iq kan økes og ikke er et fast tall. Det er også noen kulturforskjell her mellom øst og vest, vesten har en tendens til å foretrekke biologiske forklaringer, og kanskje en tro på at iq er fiksert. Innsats teller – ikke forutbestemt hvem som lykkes.

Elever med dårlig selvregulering kan ofte tro at oppgavene er vanskeligere enn de er. De velger ofte uheldige strategier. Det finnes ingen grenser for hva elever kan misforstå i et fag. De har også økt stressnivå, som gjør at problemløsningen blir enda dårligere. De begrunner manglende mestring med faktorer i seg selv.

Ordvalg i lærerens tilbakemeldinger har enorm effekt på følelser. For eksempel stor forskjell på om vurdering knyttes til person eller prestasjon.

Bedre: start med en setning som beskriver prestasjonen, og fortsett med et spørsmål som knyttes direkte til besvarelsen som viser veien videre (se eks.).

Akademisk skriving og samtale = alltid metakognitiv. To kanaler på en gang: det faglige innholdet + distansen til det innholdet de kommer med. New Zealand er veldig gode på å jobbe med dette allerede på barnetrinnet. Elevene skal beskrive det de har gjort i forhold til målene og kriteriene som er beskrevet.

Tenk-par-del. Handler om å få alle elever aktivt involvert. Dele-fasen kan eventuelt gjøres skriftlig. «No hands»-strategi: ikke lov å rekke opp hånden. Peke ut de som skal svare.

En del elever er redde for å få oppmerksomhet fra lærer, de vil ikke fremstå som dyktige, vil ikke vise frem hva de kan. Veldig viktig at særlig disse elevene får vise frem prestasjonene sine særlig til andre elever.

Les – reflekter – skriv – publiser. Vi er avhengige av input, vi trenger å kunne få ny informasjon. Men vi må også reflektere selv, og formulere resultatet. Det fjerde stadiet hopper vi ofte over, fordi det føles unødvendig av læreren. Publiser kan bety i stor eller liten arena, mye eller lite. Tenke frem mot publiseringen – andre skal se hva du gjør.

OECD studerer «self efficacy» (selvregulering) hos norske lærere. Dette er vi veldig gode på! Men vi er helt på bunnen i vestlige land når det gjelder å sjekke leksene. Vi klager på at vi ikke får nok videreutdanning, vi har mest lyst og får minst.

VURDERING ER FERSKVARE! Vurdering må komme like etter prestasjon, og den må komme ofte. Hattie: feedback er informasjon fra noen som gjelder et aspekt fra ens prestasjon eller forståelse. Vi har en overvekt av allmenn ros, vgs har noe mer beskrivende. Men vi har en vei å gå – det å bli konkret. Det handler om å kunne gi korrigerende informasjon, støtte, alternative strategier osv (se slide). Gi eksempler og modeller!

Viktig å gi tilbakemeldinger som relateres til elevens egne prestasjoner, gjerne med referanse til tidligere. Ikke vær for spesifikk dersom et problem egentlig er generelt (eks: gi eksempel hvis bøying av verb er problem). Ikke formuler som kommando, heller spørsmål. Kanskje bør en del tas muntlig. Pass på at det er sammenheng mellom dine formuleringer og karakteren som settes. Jobbe mer i prosessen underveis, ikke bare vurdere sluttproduktet.

Snakker litt om hvordan prosessorientert skriving kan brukes.  Husk at elevene også kan gjøre vurderinger – med god hjelp av kriterier.

Fra «ansvar for egen læring» til «gradual release of responsibility»

4-trinns syklus som følger elev og lærer gjennom et emne:

Jeg gjør det – Vi gjør det – Dere gjør det alene – Dere gjør det sammen. Modell – veiledning – selvstendig – samarbeidslæring. I Norge er vi opptatte av samarbeidslæring, men det er veldig komplekst, og det er vanskelig å kontrollere at individene får med seg alle ledd i hele prosessen. Det bør være siste trinn iflg noen forskere. Denne prosessen kan spenne fra en enkelttime opp til et halvår. EN lærer skal kunne fullføre denne gangen innenfor et emne i faget sitt. Poenget er å utsette samarbeidsprosessene til elevene er klar for det. Ta tilbake tanken om at læreren instruerer.

Mer detaljert beskrivelse i tabell – engelsk. «Think aloud» læreren viser hva han/hun tenker underveis i arbeidet.

Hvor går vi nå?

OneNote er «science fiction» for mange! Synes det er stilig at vi bruker det på NGV.

Den gode vurdereren er den læreren som behersker et mangfold av strategier og verktøy og praksiser, og kan velge det som er best for formålet. «Grunnleggende ferdigheter» er misforstått og alt for dårlig implementert.

Validitet i vurdering er essensielt. Elevene må få vise mange ting i sammenheng i sin egen læring. Sammenheng vurderingsform – kompetansemål – konsekvenser.

Validitetskjeder

Svakeste ledd definerer kvaliteten.

Boktips for kjemispirer

Tidligere i høst fikk jeg en veldig hyggelig forespørsel fra ansvarlig redaktør i Apollon, Trine Nickelsen. Hun lurte på om jeg kunne tenke meg å skrive en anmeldelse av boka «En cocktail av kjemikalier» av Svein Stølen. Og det ville jeg jo gjerne! Jeg liker å lese, særlig populærvitenskap, og jeg liker å skrive. Anmeldelsen ble publisert i nr 4/11, og jeg har fått tillatelse til å legge den ut på nett i etterkant.

Blogginnlegget på kjemiårets blogg finner du her.

En forkortet versjon av anmeldelsen:

Svein Stølen beskriver i forordet følelsen av å skulle forelese for ungdom klokken 8 mandag morgen. Denne følelsen har alle som underviser kjent på, og boken «En cocktail av kjemikalier» ble til som et resultat av det faglige krydderet han har benyttet for å engasjere på en slik tid av døgnet. Den inneholder faglige små historier og anekdoter som kan inspirere og underholde.

Boken er delt i 4 hovedområder som tar for seg kjemikalier i hus og hjem, mat, fritid og til slutt et mer materialistisk og medisinsk område. Merk at kjemikalium her er brukt i ordets rette forstand: alle kjemiske forbindelser rundt oss, både naturlige og laboratorieproduserte. Stølen lykkes i å avmystifisere kjemikalier som tidvis kan bli fremstilt som veldig skumle i media. Et eksempel er hans oppramsing av innholdet i helt vanlig te, som kan se ut som den rene giftcocktailen. Grunnen er jo at stoffer vi omgir oss med alle har kjemiske navn, og disse er ofte ukjente for ikke-kjemifaglærte personer. De kjemiske navnene innbyr ikke alltid til tillit, og det er lett å bli mistenksom for hva noen har puttet i maten dersom man bare ser disse og ikke vet hvor forbindelsene egentlig kommer fra.

Som kjemilærer finner jeg i denne boken hverdagsspråklige formuleringer som helt sikkert vil hjelpe elevene mine til å forstå kjemifaglige fenomener. Boken kan øke forståelsen av kjemien i hverdagen for alle som er nysgjerrige, men også brukes som utfyllende litteratur for kjemielever i videregående skole eller motivasjon for de som strever med å se nytten av kjemifagets mer teoretiske sider. I tillegg får vi avlivet noen myter, blant annet den om at vi smaker forskjellige ting på forskjellige deler av tunga. En del slike myter er dypt forankret i «barnelærdom» for mange av oss, og noen og enhver kan få en overraskelse.

Den siste hoveddelen tar oss fra forklaringer av fenomener og etablerte bruksområder til å snuse på fremtidige muligheter. Særlig interessant er det at forfatteren trekker frem ting fra naturen som vi enda ikke har klart å etterligne helt i laboratoriet. Dermed bevares fascinasjonen over naturen, samtidig som vi får se hvor langt man kan komme med moderne teknologi. Tenk å kunne sprite opp undervisningen om kjemiske bindinger (ikke veldig spennende) med gekkoens «klistre-evne» under bena, som faktisk baserer seg på van der Waals-bindinger?