Smartboard i undervisningen – DGD12

Her er presentasjonen jeg og Tove Holter holdt på Dei gode døma 2012.

Advertisements

Drømmeskolen?

Jeg har helt sikkert en del ganger før skrevet litt om hvordan jeg tenker meg undervisning, og hvilke endringer jeg ser at jeg bør gjøre til neste skoleår. Men nå tenkte jeg å skrive litt om hvordan jeg har lyst til å gjennomføre et fag et år, mest som et forsøk, men den underliggende tanken er at dette er en god måte å drive læringsarbeid på.

Forutsetninger

  • Læreren bør kjenne faget godt
  • Årsplan må være lagt
  • Elev og lærer må ha LIVE-id og OneNote2010
  • Læreren må våge å gi underveisvurdering uten formelle prøver
  • Elevene bør være motiverte for læring og selvstendig arbeid og ikke jukse…

Det siste punktet høres kanskje tåpelig ut. Men jeg opplever det som et problem at elever er ute etter karakteren i den andre enden, ikke etter reelt å lære faget! Slik jeg ser det er dette et hinder for god læring, fordi fokus blir feil. Dersom fokus hadde vært på hva og hvordan man lærer, ville karakterene også kommet av seg selv, og ved jevnt arbeid vil prøve-stresset forsvinne i stor grad.

På mange måter er det jeg vil frem til en form for mappevurdering, men et poeng her er også åpenhet – det er ikke noe poeng i seg selv at ting skal holdes hemmelig for elevene.

Forarbeid

Før undervisningsåret starter må læreren ha laget klar en OneNote-blokk med innholdet for året. Denne kan være organisert på flere måter, enten etter dato eller etter emner. Jeg tror gjenbruksverdien er større, og fokus mer riktig, dersom man bruker emner. I blokken skal det ligge kompetansemål og kriterier for hvert emne, hvor eleven kan finne relevant teori, og hvilke oppgaver som skal gjøres (jeg tenker realfag, der oppgaveløsning er en måte å lære inn teknikker og bearbeide teori på). I praktiske fag som naturfag og kjemi skal det også ligge informasjon om øvelser. I blokken kan man også legge inn relevante bilder, figurer, animasjoner osv.

Når året starter må læreren ha laget en blokk for hver elev, legge disse i en delt mappe, og dele hver blokk med hver elev. Det tar tid å sette opp, men når det først er gjort fungerer det som regel sømløst.

Undervisning

Presentasjoner fra PowerPoint kan enkelt hentes inn i OneNote, og jeg har også lyst til å prøve Interactive Classroom, men har så langt ikke hatt hell med å få det til å virke, så jeg har lagt det litt på is. Uansett kan eleven da gjøre notater underveis, til relevante lysbilder. I R1 har jeg i år brukt teori fra NDLA, denne kan eleven lagre inn i OneNote (klipp og lim fra word-dokument sikrer at formattering ikke blir rotete, og tekst kan flyttes og endres enkelt). For teoriens del vil eleven da etter at året er omme sitte med en personlig tilpasset tekst (tekst blir feil ord når det inngår bilder, grafer, lenker osv, men…), med egne kommentarer slik at stoffet er mer forståelig.

Etterhvert som eleven gjør oppgaver, kan læreren se hva som blir gjort, og gå inn og kommentere. Læreren vil automatisk få opp hvor det er gjort endringer siden sist (funksjon i delt OneNote – aktuelle sider markeres med fet skrift). På samme måte vil rapportskriving ikke være en innlevering man leverer, får tilbake, må endre osv, men den blir til underveis i øvelsen, og eleven kan veiledes til rapporten blir korrekt, uten at man går surr i dokumenter, versjoner osv.

Dersom det blir gjort endringer i emner, eller man trenger å legge til noe, kan læreren legge ut nye ting som OneNote-sider, som eleven henter ned og drar inn i sin blokk (enklere enn at læreren kopierer det inn i 30 blokker…).

Vurdering

To ganger i løpet av et år er vi pålagt å gi elevene en karakter: halvårsvurdering og standpunktkarakter. Flere andre har skrevet om vurdering uten karakterer (eh, og akkurat nå finner jeg ingen av dem), og jeg liker tanken selv om det er skummelt når man er vant til prøver og poeng og enkle løsninger… Og så er det dette med at karakteren eleven får verken skal være noe gjennomsnitt eller basert på bare en vurderingssituasjon.

Så da tenker jeg følgende: etter hvert emne har læreren laget oppgaver som passer inn i vurderingskriteriene – på alle nivå til alle mål. Eleven kan gå inn og løse disse når som helst, og få tilbakemelding. Jeg ser for meg at det er her læreren bør bruke mest tid, ikke til å kommentere enhver liten oppgave ellers.Læreren bør ha flere oppgaver «på lur» innen hvert nivå, slik at eleven eventuelt kan få nye å prøve seg på til han/hun mestrer dette. Ikke uendelig mange, da, men kanskje tre?

Så avholder man en formell prøve i slutten av hver termin. Dette er da den eneste situasjonen der elevens hjelpemidler og kommunikasjon er kontrollert. Det betyr at den eleven som har vært ærlig og redelig resten av året og gjort oppgaver selvstendig, vil ha fått tilbakemelding på eget arbeid og egen læring. Den formelle prøven bør da vise det samme som forventet ut fra det som er gjort underveis. For eleven som har kopiert løsningsforslag og skrevet av andre resten av året, blir den formelle prøven en svær utfordring og resultatet sannsynligvis langt lavere enn det underveis-vurderingene viser, siden eleven faktisk ikke har fått tilbakemelding på eget arbeid.

Jeg har enda ikke møtt elever som har overrasket meg med resultat på prøve i mai, dersom jeg har undervist dem gjennom året. For etter 10 måneder har jeg en rimelig god oversikt over hva hver enkelt kan og ikke kan. Enkelte kan ha en dårlig dag og få et noe svakere resultat eller være heldig med oppgavene og få et noe bedre resultat, men variasjonene er generelt sett ikke store.

Utfordring

  • Juks. Jeg underviser fag der mye er rene fakta eller ting som må kunnes uten å slå opp noe sted. NDLA og en del andre læreverk har fullstendige løsningsforslag på alle/noen oppgaver. Disse kan eleven da kopiere rett inn, uten å ha lært noenting. Det vil ikke alltid være mulig å se hva som er elevens arbeid og hva som er kopiert. Dersom alle elevene får de samme oppgavene i oppsummering av emnene, vil det være svært enkelt å bare kopiere fra hverandre, og vurderingen eleven får blir helt feil. Og dessuten totalt irrelevant for den elevens læring.
  • Teknisk. Lite. Dette er ikke vanskelig å få til å virke.
  • Karaktersetting. Det jeg synes er mest skummelt er å sette en standpunktkarakter uten å kunne dokumentere helt konkret hva eleven har oppnådd på en formell prøve i hvert emne. JEG vet jo at karakteren jeg setter likevel er riktig, men jeg vil ha en svak sak dersom noen ikke er fornøyd.
  • Tidsbruk. Det krever disiplin fra lærer å gå inn og kommentere underveis, og for noen vil det ta alt for lang tid. Det blir viktig å ha realistiske forventninger til hvor mye og detaljert tilbakemelding hver enkelt elev kan få. Det første året vil det også ta enormt med tid å sette opp OneNote-blokken. Gjenbruksverdien er dog stor, slik at det vil jevne seg ut over noen år. Det tar mye mindre tid å oppdatere enn å lage nytt.
  • Jevn innsats. Med noen unntak kan jeg si at elever på videregående nok jobber etter skippertaksmetoden. Det blir derfor viktig å ha tydelige frister underveis, som så må overholdes av begge parter. Det er også et ledd i at ikke læreren skal bruke uforholdsmessig mye tid.

Gjennomførbart? JA, absolutt. Men vurderingsdelen tror jeg er den vanskeligste. Jeg har veldig lyst til å i det minste forsøke å bygge opp en slik blokk i de fagene jeg har hatt, slik at elevene på en måte får et godt startpunkt for læringen i faget, der de kan finne det de trenger på en enklere måte enn ved å bruke It’s Learning og egne, ikke alltid like organiserte, notater.