En annerledes terminprøve

Inspirert av Henning gjorde jeg i år en vri da kjemi1 skulle ha terminprøve. I stedet for den tradisjonelle papirprøven der eleven sitter for seg selv og skal løse oppgaver uten hjelp, tenkte jeg som så at dette faget har en muntlig eksamen. (Dersom eleven i det hele tatt trekkes opp til eksamen i faget.) Ikke skriftlig. Hvilket på en måte er litt rart, siden kjemi1 på mange måter er et skriftlig fag som består av basiskunnskap og beregninger. Et fag det er naturlig å teste skriftlig med en tradisjonell prøve uten hjelpemidler. Og siden det engang er muntlig-praktisk eksamen, kan jeg kanskje driste meg til en utradisjonell terminprøve? Det er «bare» en terminprøve, med rom for å prøve og feile litt og ingen katastrofalt avgjørende vurdering.

Så jeg hev meg uti det. Elevene ble delt inn i grupper på 3 (jeg satte sammen grupper ut fra slik jeg nå kjenner elevene, slik at gruppene burde fungere både faglig og personlig). Hver gruppe fikk så en dobbeltime til å jobbe med et oppgavesett bestående av 5 oppgaver som til sammen dekket høstens kompetansemål rimelig greit. Resultatet skulle leveres på itslearning 4 dager senere, og dagen etter det hadde jeg en muntlig høring med hver enkelt elev. Eleven trakk da en av de 5 oppgavene fra oppgavesettet, og skulle forklare fremgangsmåte og relevant teori. I og med at de trakk oppgave, måtte alle være forberedt i alle emnene. Der jeg var i tvil, eller eleven strevde veldig med denne oppgaven, snakket vi litt om andre emner også.

Ikke overraskende var elevene komfortabel med denne måten å ha terminprøve på. En del var ganske nervøse til muntlig høring, men alle stilte godt forberedt, og vi hadde gode samtaler. Klassen mente oppgavesettet var noe omfattende i forhold til de 2 timene de fikk i starten, men det skyldes nok at det tar tid å finne samarbeidsform og effektiviteten var ikke optimal. Alle følte de fikk en karakter som var representativ for det nivået de selv synes de har i faget.

For min egen del sliter jeg med å korte ned på tiden til slike indivduelle høringer. Jeg håpet å bruke 10-15 minutter per elev, men har store problemer med å holde meg under 20 minutter. Hadde jeg hatt en klasse på 30 elever blir det uholdbar bruk av undervisningstid. Nå er denne gruppen bare 16, dermed ble jeg ferdig på en 5-timersøkt + en time uken etter til de 3 som var fraværende. Dette er noe av det jeg ser som utfordingen med å finne varierte vurderingsmetoder – den gode gamle papirprøven koster lite undervisningstid. Den koster mer av min tid til etterarbeid, men stjeler mindre av det jeg ser som verdifull tid med elever. Den fine fagsamtalen jeg får med elevene individuelt er SVÆRT verdifull – men jeg har altså nå brukt 8 undervisningstimer på en terminvurdering i stedet for 2-3 som en tradisjonell prøve ville tatt. I kjemi1 har jeg tid til det. I kjemi2 – helt klart nei. Og det er en kjip tanke.

På den annen side… når en av elevene kommer ut fra grupperom etter de to timene de har jobbet sammen med et smil og forteller at hun har LÆRT noe – har SKJØNT noe… da er det verdt det. Veldig verdt det.

 

Advertisements

Nye forskrifter for muntlig eksamen – mer nasjonal rettferdighet?

10. januar publiserte Utdanningsdirektoratet en høring om endring i forskrifter for lokalt gitt muntlig eksamen. Endringene foreslås å tre i kraft fra høsten 2013. Bakgrunnen er et oppdrag fra Kunnskapsdepartementet som ber om endringer som tydeliggjør bestemmelsene om lokalt gitt muntlig eksamen, og som sikrer en mer felles nasjonal praksis ved gjennomføring.

Før jeg går inn på innholdet, vil jeg si at vi har kommet langt når slike ting legges på nett, annonseres på twitter og spres på facebook. I tillegg er det ikke lenger bare offisielle høringsinstanser som kan svare på slikt, men også de det faktisk gjelder! Jeg kan, som enkeltperson og lærer som har eksamen som følgesvenn hvert eneste år, komme med innspill til regelendringer som påvirker min arbeidshverdag. Det er UNIKT!

Jeg har lest høringsbrevet og de konkrete forslagene til endringer i forskriften. Jeg fascineres stadig av det politiske språk der man bruker ufattelig mange ord for å si noe ganske enkelt og konkret, og hvor mange ganger ting blir gjentatt. Men det får nå så være. Essensen er at man ønsker at eksamen skal bli mer lik for elevene uavhengig av fag, lærer og skole.

Dette vil man oppnå ved at

  1. lokal handlingsfrihet fjernes (ja, det vil jo sikre at alle da forholder seg til nasjonale regler. Jeg er for.)
  2. bruk av hjelpemidler blir ikke tillatt, heller ikke egne notater (når, jeg mener NÅR i virkeligheten er det vi ikke kan bruke annet enn eget hode til å løse et problem? Et skritt frem, minst fem tilbake. Dette vil i tillegg minke sjansene for de aller svakeste elevene eller de mest nervøse elevene til å få bestått.)
  3. eksamenstiden ikke brukes til å holde en presentasjon som eleven har laget i forkant (…se nedenfor…)
  4. man innfører en felles modell, og to forslag legges frem, A (ingen forberedelse) og B (24 t forberedelse inkl en obligatorisk skoledag), der B også skal medføre et forbud mot muntlig eksamen på mandager (…se nedenfor…)

Til punkt 3. Her har nok en del «skandale-oppslag» i media litt av skylden. Man får høre historier om at far, tante, storebror eller hvem det nå er har laget presentasjon som eleven så har pugget og gulpet opp foran svært imponert faglærer og sensor og gått hjem med toppkarakter. Til det har jeg bare en ting å si: enten har eleven også lært seg innholdet i presentasjonen og dermed kunnet svare på oppfølgingsspørsmål, eller så har eksaminator (faglærer) og sensor gjort en fryktelig dårlig jobb. Det tar maks 2-3 spørsmål å avsløre om eleven vet hva han/hun snakker om. Dersom eleven har lært seg innholdet og kan svare for seg – hva er da problemet? Det er jo synd at det ikke skjer læring før opplæringen er avsluttet, men målet er at eleven lærer, og det er jo da oppnådd…

I tillegg opplever jeg uenighet blant lærere jeg snakker med om man skal spørre eleven om andre ting enn det som er forberedt. Til det sier jeg et rungende JA. Eleven skal opp til eksamen i et FAG, ikke et EMNE. Forhåndsforberedt-presentasjon-problematikken ble tatt opp i rundskriv Udir-1-2010 (altså 3 år siden) der det presiseres at en slik presentasjon normalt ikke inngår i vurderingsgrunnlaget. Her står det også at eleven i tillegg til det forberedte emnet skal spørres om andre emner, i prinsippet fra hele læreplanen. De eksaminatorer/sensorer som ikke gjør det, har altså de 2 siste årene ikke gjort jobben sin skikkelig. At noen elever har fått en god karakter ved å kunne bare en liten bit av faget, er ikke elevens skyld.

Det nevnes at en slik presentasjons-form øker forskjeller avhengig av hvor ressurssterke foreldre er, men det gjelder da uansett? En elev med faglig sterke foreldre vil kunne få mer hjelp hjemme, det har ingenting med eksamensmodellen å gjøre.

Til punkt 4. Modell A. Eksamen er helt uten forberedelse. Altså: Få beskjed kl 09:00 onsdag om at du har kommet opp i matematikk. Gå hjem, les alt du klarer. Kl 09:00 fredag tropper du opp på skolen, hilser høflig på sensor, og forteller alt du kan. Ingen emner, tema, notater, forberedelser. Og da har jeg bare en ting å si: HÆ? Bakstreversk. Det er så virkelighetsfjernt som man kan få det.
Modell B. 24 t forberedelse, inklusive en obligatorisk skoledag. Denne dagen er alle hjelpemidler tillatt. Så de skal opp i et fag, og får vite at de skal lese ekstra godt på et gitt tema. Som det understrekes ikke skal være eksamensoppgaven. (Hva er da poenget?)
Forbud mot muntlig eksamen mandager. Jahaja. Så de som har eksamen tirsdag, og har fått vite FREDAG at de kommer opp i norsk, de leser ingenting lørdag og søndag de da? Bare tull. Skal det være SÅ rettferdig (og verden er urettferdig, det vet alle som har søsken), må man også forby eksamen tirsdager.

Oppnår man mer likhet? Ja, det gjør man gjennom punkt 1. Resten handler om å definere hvordan den likheten skal se ut. Modell B gir ikke likhet. Den gir mer uklarhet.

Men. Og her kommer mitt store men. Muntlig eksamen er bare noen fag. Det finnes i tillegg muntlig-praktisk og praktisk eksamen. Muntlig-praktisk gjelder blant annet realfag som naturfag, kjemi, biologi, fysikk osv. Dette er eksamener som har et teorifag i bunnen, men som har en praktisk del. Her hersker det like mye rot i retningslinjer som det gjør for muntlig eksamen. Så skal man gjøre det likt, må man inn og se på hvert enkelt fag, og sørge for nasjonale retninglinjer for alle. Det er ingen fundamental forskjell mellom måten å vurdere en elev i naturfag og i samfunnsfag, bortsett fra at naturfagseksamen skal inneholde et praktisk forsøk. Det betyr at man trenger noe lenger eksamenstid (det er i dag 45 min vs 30 min, som enkelt kan opprettholdes). Men alt det andre – presentasjon, forberedelse, notater, osv, burde være likt.

Jeg har ikke total oversikt over alle fag og hvilken type eksamen de har, men jeg vet at jeg har alt for mange forskjellige retningslinjer og ikke minst meninger hos lærere både i eget fylke og andre fylker, å forholde meg til bare på de få undervisningsfagene jeg har (kjemi, matematikk, naturfag). Blant realfagslærere i Hordaland er det for eksempel ganske stor motstand mot «foredragsmodellen», man foretrekker modellen med kort forberedelse (30 minutter). Disse to modellene eksisterer side om side i HFK. Mange vegrer seg mot å være sensor når de hører at jeg bruker foredragsmodell, og jeg har selv aldri vært sensor for annet enn kort forberedelse. Forslaget fra Udir hjelper ikke i det hele tatt.

Noen må tørre å sette seg ned og se på hele eksamensordningen og bruke den til å fremtidsrette skolen, i stedet for å justere på det vi alltid har gjort.