Ny side: instruksjonsvideoer

I dag har jeg begynt på et prosjekt som har kvernet i hodet i lang tid: instruksjonsvideoer i kjemi. I første omgang blir fokus på beregninger av forskjellige typer. Videoene ligger på min YouTube-kanal, men blir også samlet på en ny side her på bloggen: Instruksjonsvideoer i kjemi.

I dag har jeg startet med pH-beregninger, men håper å bygge på denne over tid med mange emner fra kjemi1 og kjemi2.

Reklamer

Jeg fant, jeg fant!

Elise Jansen og Gunnar Schei, UiO

Presentasjonene finnes på slideshare.

Ser ut til at dette er mye nettbasert, så jeg får finne lenker senere for ikke å bruke for mye nettkapasitet her…

Fokus blir på høyere utdanning og multimedia, med vekt på “wild west”, altså ikke bibliotekssøk men det utemmede internett…

Søkemotorer/søkestrategier

De mest brukte er yahoo og google. Video: web search strategies in plain english. Denne bør jeg vise for personalet. Det finnes over 200 kriterier for hvordan søkeresultater rangeres i Google. Fordelen med akkurat yahoo og google er at de samarbeider med CC.

  • Spesifiser
  • Bruk + og – for å inkludere/ekskludere ord
  • Burk “” ved strengsøk
  • Bruk fagterminologi om mulig
  • Nettsidens domene site:
  • Filtype filetype:
  • Definisjoner define: /definer: (språkbestemt)
  • Ord i url allinurl:

De forskjellige søkemåtene kan selvfølgelig kombineres fritt. Oversikt over avanserte operatorer i Google.

CC-lisensiert innhold i Google: gå inn på avansert søk på siden. Et problem kan være å finne ut hvilken lisens som faktisk er på siden man får treff på. Resultatene kan være litt utydelige.

Lisensiering

Viser CC-siden, og hvordan man lager en lisens til sitt verk.

Søk på CC utenom google: CC-search, Flickr. Viser liten film om deling og CC-lisensiering. søk creative commons wanna work together

iTunesU

Dette forutsetter at man har iTunes installert på sin egen PC. (Men det er gratis og sånn sett “greit”). Programmet kan installeres på alle typer maskiner. Man kan finne musikk, podcasts, forelesninger, filmer osv.

Viser eksempler fra MITOpenCourseWare. Viser kort hvordan man kan søke, finne forskjellige institusjoner osv.

Det går også an å publisere materiale på iTunes uten å være del av en kanal (altså ikke iTunesU). Materiale som legges ut der blir godkjent av Apple så det kan ta litt tid…

YouTube

Bruk søkestrategiene nevnt tidligere. Vær spesifikk. YouTube kommer opp med forslag på søkestrenger etterhvert som du skriver.

YouTube har også en EDU-kanal! (Categories – Education – YouTube EDU). Her er det dessverre enda ikke innhold fra norske leverandører. Mest amerikansk. Det meste er som ellers på YouTube: middelmådig kvalitet. Dette er ikke profesjonelt laget, det er amatører som legger ut sitt arbeid. På godt og vondt.

Spørsmål: Hva med opphavsrett? Videoen man viser som eksempel inkluderer en reklamefilm for Toyota. Dette er sannsynligvis avhengig av formål – se sitatrett. Et annet aspekt er dersom vi legger slike filmer inn i LMS som et læremiddel, så er vi på tynn is i forhold til at vi i norsk skole ikke kan bruke reklamefinansierte læremidler.

Viser video om MIT OpenCourseWare. Skoler i 3. verden bruker materiale herfra som hovedressurser i undervisningen, dette gir et potensiale til utvikling i slike land.

YouTube har vanligvis en 10-minutters grense på videoene som legges ut, dette gjelder ikke EDU, der kan man ha opptil halvannen time.

Open Courseware Consortium

www.ocwconsortium.org

Her finnes også stoff fra over 200 universiteter. Det er høye krav til å bli inkludert, blant annet at man må ha lagt ut 10 komplette emner.

Bruker igjen MIT som eksempel, og går nærmere inn på “Privacy and terms of use”, som viser at MIT har lagt ut dette under en CC-lisens (!).

Citizendium

http://en.citizendium.org/wiki

Et “utskudd” fra Wikipedia, der bidragsytere er kvalifiserte fagpersoner, slik at innholdet er kvalitetssikret på en helt annen måte enn Wikipedia.

Det har også en underside som heter Eduzendium.

Scholarpedia

www.scholarpedia.org

Også skrevet av fagpersoner. (Men hva er en “scholar”?) Denne siden inneholder mest  om naturvitenskap.

Nrk skole

http://nrk.no/skole

Dette er egentlig ikke et veldig nytt prosjekt, men det er ganske nylig lagt ut. De jobber med å få til en integrasjon med Fronter/It’s Learning, men det er svært strenge krav.

NDLA

http://ndla.no

Tubechop

www.tubechop.com

Verktøy for å klippe ut ønskede deler av videoer fra YouTube. Du får se gjennom videoen, sette inn tid for start og stopp, og til slutt ut en kode for den ønskede videosnutten.

Kataloger

Satt sammen av mennesker, ikke maskiner.

Open directory project er sannsynligvis det største slike prosjektet. Et problem er å holde slike kataloger oppdatert. Her sitter det store grupper og jobber etter tema. Denne brukes videre i de to neste eksemplene:

Google katalog

Yahoo directory

Open Access

Arkiv og kataloger over open access-dokumenter. DOAR, DOAJ, Nora. Dette er kvalitetssikrede ressurser (tekst).

Wikimedia-stiftelsen

En paraplyorganisasjon.

Wikimedia commons, wikiversity. Merk at wikimedia commons ikke har noe med creative commons å gjøre. Wikimedia-innhold har tidligere vært GNU-lisensiert, men går nå over til CC-lisens.

Tips: Alan Levine “50 ways to tell a story”

TeacherTube har mange ressurser på forskjellige formater.

Cool tools for schools

Live mocca

Jane Heart har en avstemning årlig med de 100 beste verktøy for lærere.

Lyntaler

Erfaring og utfordring med bruk av delingslisenser som CC

Øyvind Høines, NDLA

NDLA er ikke et lukket system (med tanke på det som har vært sagt før i dag).

Alle skal kunne komme med sitt, det skal sikres redaksjonelt og gi et mangfold.

Komplisert å finne ut av interessentene i rettighetsdiskusjonen. Elevene er svært lite interessert, selv om de også sitter som rettighetshavere. Det samme gjelder brukere og de fleste politikere. I det private næringsliv, derimot… særlig når det gjelder eksemplarfremstilling.

NDLA er en del av OER (Open Educational Resources). Dette er ikke en lisens, men en slags oppfordring om bruk. NDLA trenger mange lisenser, og har behov for en som kommuniserer godt, den skal være både tydelig og enkel, men samtidig ønsket av opphavsmann og “best for læring”. NDLA ønsker at innholdet skal være til fri bruk og bearbeidelse for alle for alltid. Er dette kommersielt? Kan innholdet brukes inni en kommersiell LMS?

Avtaler mellom ansatte og arbeisgiver om publisering av undervisningsmateriell, erfaringer fra NTNU

Thorleif Hallén, NTNU

NTNU har store mengder innhold, f.eks. nesten 2000 videoforelesninger til intern bruk. Open CourseWare-prosjektet staretet sommeren 2007, og man ønsket å ta i bruk innholdet som var i bruk internt ved å dele det ut på åpent internett. Støtte på juridiske problemer. Ingen avtale med foreleser, og dessuten brukte forelesere materiale som man ikke hadde rettigheter til. Tegneserier, aviser, lærebøker osv. Dermed strandet dette. Men vinteren 2009 ble iTunesU åpnet for norske bidragsytere, og NTNU ble tatt opp ganske tidlig. Lansert 3. august i år. Dette setter krav til avtaler mellom ansatte og NTNU, disse kom på plass sommeren 2009. De regulerer krav og rettigheter. Avtalen underskrives før publisering, men dette gjelder ekstern bruk. Det oppstår en gråsone, og det blir vanskelig.

Slike avtaler er knyttet til mye byråkrati, og man møter lite forståelse for dette hos bidragsytere. Det blir mindre tid til innholdsproduksjon, og publiseringen blir forsinket. Man risikerer også at bra materiale ikke blir publisert, enten pga rettighetsbelagt innhold eller fordi foreleser ikke vil. Men avtalene gir også en behagelig ryggdekning.

eCampus

Ingrid Melve, Uninett

De ønsker å gjennom eCampus å oppnå at universiteter og høyskoler skal bli bedre. De jobber i forhold til infrastruktur, og har nå et nett som er slik de har drømt om i 20 år: det spiller ingen rolle hvor ting er. Forskjellen ligger i kostnad.

eCampus skal legge til rette for deling av både løsninger, innhold, samarbeid og erfaringer. Det skal og sikre tilgang for studenter, uansett hvor de befinner seg.

eCampus blir en viktig faktor i den store omstruktureringen som er på gang i UH-sektoren.

Dette var ikke så interessant for meg i VGS.

Erfaringer med utvikling av kommersielle læringsressurser

Yngvar Nordberg, TV2

En måte å unngå rettighetsproblemer: lage alt selv… 😉

Hovedproblemet med TV2 skole er at det ikke er noe penger. Det er ikke øremerket noen midler til digitale læremidler. Alle reformpengene – 2 milliarder – ble brukt til bøker.

Må lage troverdige ressurser – relevant og oppdatert innhold (merk at han ikke sier noe om kvalitet 😉 )

Lager nyhetssending for barn/skole. Viser eksempel, dette er ganske ok 🙂

Klareringstjeneste for pensumlitteratur

Jon Samuelsen, Kopinor

Førpremiere på et nytt tilbud: fra papirkompendier til digitale kompendier. Problem med papirkompendier: tar tid å lage, må bestilles i god tid osv. En rapport fra juni 2008 viser at det er mange problemstillinger i UH-sektoren her. Den nye tjenesten skal hjelpe på dette ved at man kan sette sammen kompendier på nett. Man henter frem andres materiale man ønsker å bruke, og får en fortløpende oppdatering om pris (vederlag til rettighetshavere). Man kan også laste opp eget materiale. Resultatfilen skal leveres DRM-fri. Neste semester/år kan man redigere, oppdatere eller bare bestille flere. Her kan man også oppdatere antall umiddelbart dersom det skjer en endring.

Egentlig er det jo litt snodig at ikke denne tjenesten eksisterer allerede, tenker nå jeg. Men det er vel slik at det tar tid å implementere nye teknologier i gamle systemer.

Hvordan nettet utfordrer dagens opphavsrettigheter

Gisle Hannemyr, UiO.

Reklamerer litt for Sammensatte tekster og Delte meninger.

Opphavsrett er faktisk en menneskerett (se FNs menneskerettighetserklæring art 27:2). Opphavspersonen kan dermed bestemme om verket skal offentliggjøres osv. Dette inkluderer rett til å legge verket gratis, evt. lisensiert, tilgjengelig på internett.

Internett og digital teknologi representerer en måte å bruke og formidle verk på som ikke nødvendigvis passer til regelverket. Man må derfor finne nye måter å løse dette på.

Nevner merkesystem for søkemotorer, robots.txt. Dette er en konvensjon som ikke er omtalt i lovverk, og det er ingen som tvinger søkemotorene til å respektere robots.txt-filer på en server.

Mange norske artister, forfattere og andre kunstnere gikk tidligere i år sammen om en kampanje der de krevde bl.a. bruk av DRM-systeme, men det viser seg jo at disse på ingen måte effektivt stopper kopiering av verk.

Tono tillater ikke sine medlemmer deling under CC-lisenser. Bono lisensierer verk til bruk på nett, men man må betale for hver uke det ligger ute. Kopinor kan kreve inn vederlag for utskrifter fra nettet, selv om en rekke aktører ikke vil ha rett til vederlag (bloggere, f.eks.). Hannemyr mener at det i denne sammenheng dermed f.eks. burde vært opprettet et bloggerstipend slik at man anerkjenner det arbeidet som mange bloggere gjør.

En teori som kan forklare konflikter er undergravende teknologier (disruptive technologies), se Clayton Christensen. Dette er teknologier som på en måte er dårligere enn den de selv har (f.eks. gir MP3 dårligere lyd enn CD/LP), den appelerer først til en gruppe kunder de ikke bryr seg så mye om, og de vil tjene mindre enn i dag ved å gå over til denne teknologien.

Det er ikke piratene som knekker film- og musikkbransjen, det er bransjen selv som har sittet på gjerdet i 10 år og håpet at nettet skal “gå over”… Det samme gjelder nå forleggerbransjen etterhvert som lesebrettene gjør sitt inntog.

Tre lover for digitale media (kilde: Gisle Hannemyr: Sympati for djevelen, PCWorld #9)

  1. Mangel på legitime tilbud skape rog vedlikeholder et marked for illegale tilbud
  2. Nye distribusjonsformer skaper nye markeder
  3. Gitt tilstedeværelsen av et legitimt tilbud og fornuftige priser vil illegal virksomhet marginaliseres og de store fortjenestene være forbeholdt legitime aktører.

Et problem man støter på er såkalte “mashups” eller remixer, det å sette sammen informasjon fra flere kilder. I forhold til normale opphavsretter er dette vanskelig, fordi det tar mye tid å få tillatelser til å bruke alt. På nettet blir dette noe annet – f.eks. er det fullt tillatt å hente info fra GoogleMaps så lenge man oppgir kilde. “Bush and Blair love song” er i åpenbart grenseland lovmessig.

Retten til å lenke til lovlig materiale er det ingen som har fått fasiten på enda. Det er en del rettssaker her og der, men med diverse utfall. Lenking til ulovlig materiale er noe klarere ulovlig – man er medvirkende til å bryte opphavsrett. (F.eks. napster, pirate bay osv) Telenor er nå bedt om å stenge Pirate Bay for norske brukere, denne typen sak er ført i andre land med forskjellige utfall. Saken foregår nå, ikke kjent utfall enda. Felles for disse sakene er at retten har lagt vekt på intensjonene til den saksøkte.

Google Book Search har provosert mange… De scanner inn bøker og gjør dem tilgjengelig for søk. De ligger altså ikke ute i fulltekst, men du kan få tak i biter av innholdet slik at du får god innsikt i hva boken handler om. Google generelt er et selskap som presser opphavsretten og har havnet i en del rettssaker for det. Google respekterer robots.txt, men dette er altså helt uinteressant for rettsvesenet. Men hva er det Pirate Bay gjør som Google ikke gjør? Det er nemlig fullt mulig å søke etter torrent-filer på Google… En forskjell er at Google besvarer henvendelser om opphavsrettsbrudd høflig og seriøst, og fjerner de torrent-filene som henvendelsen omhandler.

Tiden blir dessverre knapp, så han hopper over en del om lenking.

Til slutt litt om lisenser for deling og fri kultur. Det finnes VELDIG mange, CC er en av dem, men denne har hatt størst gjennomslag og har en fungerende infrastruktur med maskinlesbar merking som gjør denne til et interessant prosjekt. Snakker mer om CC. CC har også blitt kritisert for at det er “USA-retts-basert”, og at de kan erodere norske ordninger (Kopinor) slik at de taper inntekter. Dette mener Hannemyr er ubegrunnet. Det kan se ut til at Kopinor ønsker å kreve vederlag for wikier osv, men det går ikke… Problemet har egentlig vært å komme i dialog med Tono, Kopinor osv. De er ikke helt enige med CC, for å si det sånn, de nekter å innse at dette er kommet for å bli. I tillegg er det en del som mener at alt annet enn CC0 og CC-By-Sa er kjetteri. (Disse ønsker da totalt fri flyt).

CC-lisensene har tre nivåer: et menneske-lesbart, et advokat-lesbart og et maskin-lesbart.

Spørsmål: er det evidens i jus som viser at Google faktisk kan bli dømt til å fjerne torrent-filer?
Svar: tja. Kanskje andre er bedre kvalifisert til å svare.

Lysbilder legges ut i etterkant, sjekk konferansens hjemmeside.

NKUL 2008 – Opphavsrett

Satser på at også denne presentasjonen legges ut. Ikke filming.

Første del: Kristine Abelsnes, ABMutvikling.

Først litt om generelle prinsipper og begreper. Forskjell fra nasjon til nasjon hvordan man definerer opphavsrett. Norge følger nå EU-direktiv (surprise…). Bibliotekene er en årsak til en del av de unntaksreglene vi har i dag. Nytt idrektiv i 2001 – implementert i Norge i 2005. Bibliotekene hadde en del anmerkninger til det som forelå, forfatterforeningen engasjerte seg også, om enn med dårlig argumentasjon.

Status nå.

Spredning av eksemplar. Ved salg blir rettighetene konsumert (gjelder fysiske eksemplar). Dvs at man kan fortsette å spre det eksemplaret uten opphavsmannens samtykke, men det er fremdeles ikke lov til å kopiere, lage flere eksemplarer.

Eksemplarfremstilling til privat bruk er et stort diskusjonsområde, fordi noen mener rettighetene er for åpne. Privat bruk betyr at man skal ha et personlig forhold til de du eventuelt gir et eksemplar til. Da trenger man ikke samtykke fra opphavsmann. Ikke så mye fokus i forbindelse med tekst, mest med musikk og film, særlig på digitalt format. Merk at man kan ikke lage kopier ved fremmed hjelp – dvs f.eks. bibliotekets kopimaskin. Bestemmelsen sier ikke noe om format – man kan omsette til annet format. Undervisning inngår ikke i privat sfære, kun fysiske personer, ikke institusjoner.

Hva når forskriftene ikke dekker tjenestene/bruken vi ønsker? Avtaler osv. Se presentasjon.

Web 2.0/Bibliotek 2.0 endrer mye på produksjon og åndsverk, så det krever endringer i regelverk.

Går gjennom hva lisens er. Veldig generelt begrep om å gi tillatelse til noe.

Helsebiblioteket.no – betalt av sentrale midler og tilgjengelig fra norsk IP.

ABM utvikling utgir snart en veiledning til åndverkloven. Legges lenke på NKUL sine sider om forelesningen.

Andre del: Thomas Gramstad. CC Norge.

Ikke ppt. Nettside med foredrag.

DRM = digital rights management

Google har fått en søkefunksjon for CC-verk. Firefox har også en funksjon for dette. Da kan du søke på en bestemt type lisens. CC har en rekke standardmerker som går på tvers av kultur og språk.

Norge er i sluttfasen med lisensene, og håper å havne på lisenslandlisten før sommeren.

Metadata er informasjon om et verk (i denne sammenheng).

Hvis CC blir så utbredt som det ser ut til blir dette utrolig viktig å undervise elevene om!

Jeg må flire. Merkene skal være uavhengig av språk og kultur, men likevel er dollartegnet valgt som ikke-kommersielt symbol…. USA=verden?

Noen få verk rundtomkring finnes med eksperimentelle former for CC-lisensene, varianter som ble laget i starten, men siden forkastet. Men lisensene kan ikke trekkes tilbake, derfor eksisterer det noen som har disse.

Brukeren av verk er uansett underlagt lokal lov. Rettighetene varierer veldig fra land til land.