Hva nå?

Bloggen har ligget brakk et år. Forklaringen er enkel: jeg har ikke hatt noe å skrive om. Dvs joda, det har jeg nok. Men med jobbskifte kom også en arbeidshverdag der jeg ikke lenger kan diskutere mine arbeidsoppgaver åpent på nett. Der jeg før hadde taushetsplikt når det gjaldt elevene mine men åpent kunne diskutere fag og læreplaner og undervisningsopplegg, er det nå fint lite som lar seg dele. Jeg kan jo dele det som har skjedd av produktutvikling som har nådd ut til allmennheten, men det tar jo itslearning seg av i andre kanaler…

Blogging er dessuten litt «ut», hvis man ser bort fra de relativt rosa variantene, da. Og stol på meg, fra denne kanten kommer verken interiørtips, dagens outfit eller adlinks til hudpleieprodukter. Jeg lover. Men så er det nå sånn at jeg ser at bloggen får jevnlig besøk. Det som besøkes er sidene med kjemitips, omtale av eksamen osv. Videoene jeg har laget blir også jevnlig spilt av. Så der er det åpenbart en verdi og et behov.

Så for min egen skyld, for å vedlikeholde kjemikunnskapen, og for å fortsette å bistå andre med faglige tips det lille jeg kan, så har jeg som mål å fortsette i det minste med videoene. En her og en der. Jeg hadde jo engang en liste over videoer jeg ville lage…

Advertisements

Gjennomgang av skriftlig eksamen i kjemi2 våren 2013

Et glimrende tiltak i fylket: samling av kjemilærere for gjennomgang av årets eksamenssett. Det har jeg brukt drøyt 2 timer på i dag, og det var absolutt verdt turen og tiden! Verdifullt forum og lærerike diskusjoner. Det gir mulighet for å justere egne vurderinger og hva man bør presisere for elevene i løpet av undervisningsåret.

Jeg hadde på forhånd regnet gjennom settet og diskutert med min lokale kollega, og min første reaksjon var at dette var ganske greit. Som regel er det 1-3 deloppgaver jeg stusser litt på og må gruble på før jeg finner løsningen, denne gangen var det egentlig ikke det.

Ved ankomst til samlingen i dag fikk vi utdelt forhåndssensurrapporten, og en deltakerne er selv sensor, noe som var et nyttig bidrag til diskusjonene. Vi satte oss i grupper og diskuterte oppgaver og gikk gjennom i fellesskap etterpå.

Her finner du mitt løsningsforslag: Eksamen kjemi2 LF (V13) Det inneholder også kommentarer fra forhåndssensur og diskusjonen på samlingen i dag. OPPDATERT i henhold til kommentarer nedenfor.

Generelle kommentarer fra samlingen:

  • Kjemi2-eksamen har i flere år vært svært vanskelig. Denne var nesten litt for lett igjen, men samtidig er det farlig å klage på det også…
  • Vi savnet 6-er-oppgaven, den der de aller beste får briljere litt
  • Mange oppgaver bruker begrepet «forklar» – men i en del tilfeller er det uklart hva det innebærer, og det gjør at det blir et tolkningsspørsmål om eleven vet hva som kreves for full uttelling. Det er uheldig.

Mine kommentarer:

  • Jeg var glad for å se at dette var et eksamenssett der del 2 var løselig digitalt uten store problemer. Det har tidligere vært oppgaver som «Skisser NMR-spekter for XXX» – dette er ikke særlig greit på pc. Når jeg kommenterer dette er det fordi IKT-basert eksamen iflg Utdanningsdirektoratet er normal-ordning for eksamen nå (selv om fagene med todelt eksamen er unntatt – jeg ser ikke egentlig noen veldig god grunn til det, men det er en annen diskusjon), og vi praktiserer dette, slik at elevene våre på del 2 leverer en fil i PGS.
  • Generelt kanskje litt for lett.
  • Grei spredning i emner, faget er godt dekket.
  • Så ut til å være greit med tid, jeg brukte halvparten av den tiden elevene har tilgjengelig. Da er alt ført digitalt, inklusive strukturformler osv.

PS. Jeg vet at enkelte ønsker å bruke tidligere eksamenssett til heldagsprøver, og at løsninger på nett ikke er populært. Men dersom man virkelig tror at elevene ikke får tak i løsninger på tidligere eksamener, så er man rimelig naiv. Del 1 kan uansett brukes, siden denne er uten hjelpemidler. Dersom en elev har pugget svarene på del 1 på 5 eksamener har de høyst sannsynlig lært noe… Jeg ser en stor læringsverdi i å diskutere eksamensoppgaver og hvilke krav som stilles til besvarelsene, derfor velger jeg å legge ut dette.

Ny side: instruksjonsvideoer

I dag har jeg begynt på et prosjekt som har kvernet i hodet i lang tid: instruksjonsvideoer i kjemi. I første omgang blir fokus på beregninger av forskjellige typer. Videoene ligger på min YouTube-kanal, men blir også samlet på en ny side her på bloggen: Instruksjonsvideoer i kjemi.

I dag har jeg startet med pH-beregninger, men håper å bygge på denne over tid med mange emner fra kjemi1 og kjemi2.

Mobil med kamera i kjemitimen

I dag startet kjemi2 med det jeg synes kanskje er det gøyeste, men klart mest kaotiske emnet: uorganisk analyse. Nærmere bestemt ioneanalyse. Med en stor gruppe (22 elever) er det ekstra krevende. Jeg er så heldig å ha to studenter i praksis hos meg nå, og det gjør at vi er tre «voksne» til å hjelpe elevene gjennom en kompleks og komplisert analysegang.

De fleste elevene mine bruker mobiltelefonene sine til å ta bilder underveis i øvelser, og limer bilder inn i rapportene sine. Ofte blir de gode illustrasjoner som gir merverdi til rapporten. I dag ga bildene en annen merverdi, til diskusjonen om en analyse. En elev hadde gjort flammeprøve på saltet sitt, og var usikker på resultatet. Flammeprøver er over på et sekund, man må observere fargen umiddelbart, for etter et par sekunder er magnesiastiften så varm at man får gulfarge uansett. Eleven hadde tatt bilde, og viste det til meg med spørsmål om dette kunne stemme med natrium. Jeg spurte hva han hadde gjort og observert, og pekte på at bildet viste at selve stiften blitt glødende, altså kunne det være en feilkilde. Men – han hadde tatt bilde helt i starten også, kunne bla tilbake til det og viste meg. Der var stiften ikke enda blitt glødende, men flammen var likevel tydelig gul, altså positiv for natrium. Denne tydelige dokumentasjonen og diskusjonen ville ikke vært den samme uten «teknologiske dingser» i klasserommet 🙂

NKUL 2012 – refleksjoner og oppsummering

Siden jeg maser på at andre må blogge om sine tanker (hører du, Henning?), er det vel strengt tatt bare rett og rimelig at jeg gjør det samme.

Det er 4 år siden sist jeg var på NKUL. Den gangen liveblogget jeg så tastaturet gnistret, det har jeg i løpet av de siste par årene gitt meg med. Kanskje mest fordi jeg er mer kresen på hvilken informasjon jeg synes er så interessant at jeg finner det verdifullt å dele. Jeg ser hvor mye mer kresen jeg har blitt på hva jeg bruker tid på å lese fra andre, og tenker at jeg skal la være å selv drukne andre i informasjon de ikke trenger.

Så hva sitter jeg så igjen med fra NKUL12 som jeg synes det er verdt å dele? Jeg valgte stort sett å gå på sesjoner med fokus på bruk av nettbrett, og hørte argumentasjon for android-brett fra Harestad skole (v/Odin Nøsen) og for iPad fra Gjennestad VGS (blogg om prosjektet). Begge parter var overbevisende, personlig ville jeg nok landet på iPad på grunn av at det er noe lukket og bedre sikret mot virus og programmer man IKKE vil elevene skal ha, selv om det også har sine sider. Det andre store argumentet er at Apple-produkter har et rykte på seg for å være solide og pålitelige verktøy med lite feil. Og er det noe som er forstyrrende for undervisningen, så er det dingser som ikke virker! Ville jeg hatt nettbrett til alle mine elever? Tja. Jeg ser ett stort og p.t. uoverkommelig hinder: jeg underviser realfag og elevene skal ha ikt-basert eksamen. Det innebærer at de på en enkel måte må kunne skrive formler digitalt og levere inn filer. Der stryker samtlige nettbrett fullstendig. Men tanken på at alle læremidlene er tilgjengelig på en liten lett dings er besnærende, jeg hadde ikke stusset dersom jeg hadde fått valget som elev: 8-10 svære, tunge og etterhvert fillete bøker, eller en elegant dings med fargeskjerm og nett og interaktivitet på noen hundre gram med hele verden en sveip unna. Trenger jeg si svaret? Dingsen, kombinert med oppgaveløsning på papir er faktisk det jeg ville foretrukket per i dag som elev/student. Det hindrer ikke bruk av CAS eller grafverktøy, for det finnes for nettbrettene også. (Erling Grønlund fra RIKT forsøker å innføre begrepet læringsbrett, jeg er uenig i at det er en bedre term. Lesebrett er også feil for iPad og lignende. Nettbrett er den beste norske betegnelsen. Synes nå jeg.) Som lærer vil jeg beholde pc som hovedverktøy på grunn av to ting: OneNote og GeoGebra.

Jeg deltok på en sesjon om «Digital klasseromsledelse» som viste seg å være ren reklame for Fronters nye versjon og absolutt ingenting om klasseromsledelse, og en workshop om iPad for viderekomne med RIKT, der jeg konkluderte med at enten er jeg særdeles viderekommen etter å ha hatt en iPad i et par måneder, eller så var det ikke så mye å lære.

NDLA matematikk presenterte sammen med Khan academy planer for samarbeid, der prinsippet er åpent, gratis, og gode muligheter for individuell læring og tilpasset opplæring.

Neste sesjon var om omvendt undervisning med Bjørn Ove Thue og Roger Markussen (som forøvrig også vant NPeds Gulleplepris i år). De to bildene presenterer til sammen de viktigste hovedpunktene, i tillegg snakket de to litt om hvordan de gjør det rent praktisk og teknisk. En fin innføring i hva dette dreier seg om!

En versjon av foredraget, i riktig omvendt-ånd, finner du også i dette blogg-innlegget.

Hvis man ser disse to sesjonene i sammenheng, er det mye som rører seg når det gjelder matematikk og muligheter med digitale verktøy, som gjør det lettere for læreren å gi bedre oppfølging og tilpasning, og for elever å finne faglig informasjon dersom det som skjer i timene ikke er tilstrekkelig for deres læring.

Plenumssesjonene var varierte, jeg hadde mest glede av fredagsmorgenens presentasjon fra Senter for IKT i utdanningen, som en gang for alle knuste myten om digitale innfødte. Jørund Skaug hadde en gjennomført og grundig argumentasjon som oppfordret til refleksjon og utfordret en tankegang som har fått satt seg de siste 10 årene om ungdoms digitale kompetanse.  Jeg synes ellers å se en svak tendens til at vi er i ferd med å gjøre en viktig endring i fokus: bort fra verktøy og teknikk og over til mål og pedagogikk. Dette er svært viktig for at skolen blir et sted for allsidig læring, men det krever en viss teknisk minimumskompetanse. Før det store flertall av skoleledere, lærer og elever innehar denne kompetansen må vi fremdeles dra med oss verktøysdiskusjonen og kurse de som trenger det og ikke evner å tilegne seg kompetansen på egen hånd. Det viktigste kurset i så måte er kurset i å lære selv, her er det ikke bare elever som har mye å gå på!

Faglig-pedagogisk dag på UiB 2012

Så var vi der igjen – en av de kjekkeste planleggingsdagene i året, synes nå jeg. Programmet har vært litt varierende de siste årene, men i år syntes jeg det var en del bra å velge mellom. Ett foredrag skilte seg ut, og jeg var veldig spent på hva det ville inneholde. Det innfridde alle forventninger, og jeg ga til slutt opp å notere, men ble sittende å lytte og nyte. Foredragsholder Gjert Vestrheim fra Institutt for lingvistiske, litterære, og estetiske studier, Gresk og latin, stilte ulastelig antrukket i dress og slips, og holdt foredrag fra talerstol med manuskript, tavle, kritt og piano som hjelpemidler. Tittel: «Pytagoras og musikken». Som mangeårig korsanger og matematikklærer kunne jeg jo ikke la være!
Jeg noterte en del av selve koblingen med matematikk, resten av foredraget ble en nytelse av språk og filosofi. I det følgende er det mulig det har sneket seg inn noen feil, jeg ble så fascinert at jeg ikke helt fikk fingrene med meg…

Rammen rundt foredraget var en slags filosofihistorie, egentlig, og Vestrheim startet med å fortelle om Pytagoras og hans historiske omgivelser, for å gi oss den rette setting for hovedinnholdet: matematikken i musikalske toner.

De første filosofene var opptatte av grunnleggende spørsmål. Ontologi og epistemologi. Skille mellom fenomener, det som kommer til syne, og det som ligger til grunn for fenomener, med andre ord naturlovene.
Man kan forklare en hendelse med at det er gudenes vilje, men det kan ikke vitenskapelig etterprøves. Lovene må være intellektuelt fattbare.
Matematikken får en særstilling fordi den ikke er avhengig av observasjoner. Ikke avhengig av empiri eller fenomener. Befinner seg derfor på et høyere plan. En av Pytagoras’ påstander var at alt er tall.
Han fant matematiske forhold i lyder som harmonerer.
I en skala er kvarten og kvinten de viktigste. Hvorfor klinger grunntonen godt sammen med disse? Gresk ord for skala: harmonia. En oktav har 12 tangenter, hver skala bruker bare 7. Intervallet mellom to nabotangenter på pianoet (både svarte og hvite inkludert) er alltid en halv tone. Alle våre skalaer har 5 heltonetrinn og 2 halvtonetrinn. Forholdet mellom øverste og nederste tone i en oktav er 2:1. Dobbelt så mange svingninger på den lyseste som den mørkeste. 3:2 gir kvinten, 4:3 gir kvarten. Vi snakker her om forhold mellom antall svingninger, men på Pytagoras’ tid var det strengelengden som ble beregnet. Det samme gjelder luftsøylen i en fløyte. Hvis man multipliserer forholdene for kvint og kvart, får man en oktav… Det er dermed matematisk bevist at en oktav består av en kvint og en kvart.
En kvint kan deles i en stor og en liten ters. Dette blir de to neste brøkene: 5:4 og 6:5. Tersene ble ikke regnet som symfoniske, de var noe underordnet kvint og kvart.
F og g harmonerer begge med c, men ikke med hverandre. De utgjør et heltonetrinn, en tonos: 9:8. Det fremkommer ved å multiplisere kvint med en omvendt kvart (dele kvint på kvart).
En durskala har en stor ters. En mollskala har en liten ters.
En kvart tilsvarer egentlig to heltonetrinn pluss et trinn som er litt mindre enn et halvt. En stor ters gir 80:64 mens to heltonetrinn gir 81:64. Pianostemmingen er derfor et kompromiss. Alle trinn på et klaviatur er like store. Resultatet er at alle trinn utenom oktaven er bittelitt sure. Det er for at det skal være mulig å spille alle tonearter.
Alle greske skalaer var basert på en eldre type som vi kaller pentatonisk, som består av grunntonen, kvart, kvint, oktav og et intervall til i kvarten og kvinten. Tonene ligger langt fra hverandre, og ingenting høres feil ut (som når man spiller på de svarte tangentene). Uansett hvordan man lager intervallene, må man ende opp med den samme oktaven.
Interessant er det at tonen midt i oktaven ikke klinger godt med grunntonen. Den kalles tritone. For å få noe som gir 2 når man multipliserer dem, må man bruke roten av 2, som er irrasjonalt tall, og dermed ikke kan skrives som brøk. Dette var bevis for at det var djevelens tone, og det gikk så langt at den faktisk var forbudt å bruke…

Etter denne delen snakket Vestrheim om hvordan ord og uttrykk fra dette har sneket seg videre inn i andre aspekter av dagligtalen, som at vi kan si at farger harmonerer, eller at noen sier noe umusikalsk.

Takk til Gjert Vestrheim for et nydelig avbrekk fra en lærer-faglig hverdag!

Innredning av kjemisal

Hilde Mjelva spurte på twitter om noen hadde tips til innredning av realfags-rom. Jeg er ganske godt fornøyd med det jeg har som kjemisal på Nordahl Grieg, men ville gjerne hatt noen endringer om jeg skulle bygge nytt.

Først: grovt sett ser det slik ut – men det er mer romslig enn det ser ut på tegningen.:

Skisse kjemisal

Så noen generelle observasjoner:

  • Forberedelsesrom burde ligget slik at det er tilgjengelig fra gangen, vi må gå gjennom naturfagsrommene for å komme til alle våre forberedelsesrom (et innenfor biologi, et innenfor kjemi osv).
  • Kjemikalierommet ligger innenfor forberedelsesrommet med egen låsbar dør, det er veldig bra.
  • Tavle er feilplassert. Den burde vært plassert slik at det var logisk å drive teoriundervisning der. Arbeidsbenkene er dårlig egnet når elevene noterer og jobber med oppgaver.
  • Arbeidsbenkene er dimensjonert for en gruppe på 16. Da funker det ganske dårlig med grupper på 20. Igjen – man må vite hva man lager rommet til, og så må det faktisk følges opp i klassestørrelser i etterkant.
  • I en ideell verden skulle jeg gjerne hatt et rom der det var plass til 16 for praktisk arbeid OG 16 til teoretisk arbeid – med en tavle som var lett synlig fra begge deler av rommet. Det må jo være lov å drømme?
  • Strøm i gulvet er en dårlig ide. På arbeidsbenkene er det strømuttak under bordplaten, det fungerer flott. Bakre del av rommet har noen få uttak i gulvet, det fungerer dårlig.
  • Når jeg kommer til kjemi2 vil jeg nok savne punktavsug over arbeidsbenkene.
  • Vi kan ikke åpne noe vindu. Det er aldeles håpløst, og blir forhåpentligvis endret.
  • Vi har for dårlig oppbevaring av frakker. Nå henger det ca 40 frakker på tilsammen 8 knagger. Finn feilen.
  • Det bør være mulig å gjøre rommet helt mørkt ifbm flammeprøver. Det tror jeg ikke vi kan pga glassvegger, og det er ikke persienner på den veggen. Men der er jeg litt usikker, altså.
  • Både smartboard og whiteboard ved siden av hverandre er smart. Gir fleksibilitet.
  • Jeg liker de høye store arbeidsbenkene til praktisk arbeid. De har svær bordflate, god plass til at 8 jobber rundt hvert bord. Hvert bord har 2 doble vasker.

Previous Older Entries