Hva nå?

Bloggen har ligget brakk et år. Forklaringen er enkel: jeg har ikke hatt noe å skrive om. Dvs joda, det har jeg nok. Men med jobbskifte kom også en arbeidshverdag der jeg ikke lenger kan diskutere mine arbeidsoppgaver åpent på nett. Der jeg før hadde taushetsplikt når det gjaldt elevene mine men åpent kunne diskutere fag og læreplaner og undervisningsopplegg, er det nå fint lite som lar seg dele. Jeg kan jo dele det som har skjedd av produktutvikling som har nådd ut til allmennheten, men det tar jo itslearning seg av i andre kanaler…

Blogging er dessuten litt «ut», hvis man ser bort fra de relativt rosa variantene, da. Og stol på meg, fra denne kanten kommer verken interiørtips, dagens outfit eller adlinks til hudpleieprodukter. Jeg lover. Men så er det nå sånn at jeg ser at bloggen får jevnlig besøk. Det som besøkes er sidene med kjemitips, omtale av eksamen osv. Videoene jeg har laget blir også jevnlig spilt av. Så der er det åpenbart en verdi og et behov.

Så for min egen skyld, for å vedlikeholde kjemikunnskapen, og for å fortsette å bistå andre med faglige tips det lille jeg kan, så har jeg som mål å fortsette i det minste med videoene. En her og en der. Jeg hadde jo engang en liste over videoer jeg ville lage…

Gjennomgang av skriftlig eksamen i kjemi2 våren 2013

Et glimrende tiltak i fylket: samling av kjemilærere for gjennomgang av årets eksamenssett. Det har jeg brukt drøyt 2 timer på i dag, og det var absolutt verdt turen og tiden! Verdifullt forum og lærerike diskusjoner. Det gir mulighet for å justere egne vurderinger og hva man bør presisere for elevene i løpet av undervisningsåret.

Jeg hadde på forhånd regnet gjennom settet og diskutert med min lokale kollega, og min første reaksjon var at dette var ganske greit. Som regel er det 1-3 deloppgaver jeg stusser litt på og må gruble på før jeg finner løsningen, denne gangen var det egentlig ikke det.

Ved ankomst til samlingen i dag fikk vi utdelt forhåndssensurrapporten, og en deltakerne er selv sensor, noe som var et nyttig bidrag til diskusjonene. Vi satte oss i grupper og diskuterte oppgaver og gikk gjennom i fellesskap etterpå.

Her finner du mitt løsningsforslag: Eksamen kjemi2 LF (V13) Det inneholder også kommentarer fra forhåndssensur og diskusjonen på samlingen i dag. OPPDATERT i henhold til kommentarer nedenfor.

Generelle kommentarer fra samlingen:

  • Kjemi2-eksamen har i flere år vært svært vanskelig. Denne var nesten litt for lett igjen, men samtidig er det farlig å klage på det også…
  • Vi savnet 6-er-oppgaven, den der de aller beste får briljere litt
  • Mange oppgaver bruker begrepet «forklar» – men i en del tilfeller er det uklart hva det innebærer, og det gjør at det blir et tolkningsspørsmål om eleven vet hva som kreves for full uttelling. Det er uheldig.

Mine kommentarer:

  • Jeg var glad for å se at dette var et eksamenssett der del 2 var løselig digitalt uten store problemer. Det har tidligere vært oppgaver som «Skisser NMR-spekter for XXX» – dette er ikke særlig greit på pc. Når jeg kommenterer dette er det fordi IKT-basert eksamen iflg Utdanningsdirektoratet er normal-ordning for eksamen nå (selv om fagene med todelt eksamen er unntatt – jeg ser ikke egentlig noen veldig god grunn til det, men det er en annen diskusjon), og vi praktiserer dette, slik at elevene våre på del 2 leverer en fil i PGS.
  • Generelt kanskje litt for lett.
  • Grei spredning i emner, faget er godt dekket.
  • Så ut til å være greit med tid, jeg brukte halvparten av den tiden elevene har tilgjengelig. Da er alt ført digitalt, inklusive strukturformler osv.

PS. Jeg vet at enkelte ønsker å bruke tidligere eksamenssett til heldagsprøver, og at løsninger på nett ikke er populært. Men dersom man virkelig tror at elevene ikke får tak i løsninger på tidligere eksamener, så er man rimelig naiv. Del 1 kan uansett brukes, siden denne er uten hjelpemidler. Dersom en elev har pugget svarene på del 1 på 5 eksamener har de høyst sannsynlig lært noe… Jeg ser en stor læringsverdi i å diskutere eksamensoppgaver og hvilke krav som stilles til besvarelsene, derfor velger jeg å legge ut dette.

Ny side: instruksjonsvideoer

I dag har jeg begynt på et prosjekt som har kvernet i hodet i lang tid: instruksjonsvideoer i kjemi. I første omgang blir fokus på beregninger av forskjellige typer. Videoene ligger på min YouTube-kanal, men blir også samlet på en ny side her på bloggen: Instruksjonsvideoer i kjemi.

I dag har jeg startet med pH-beregninger, men håper å bygge på denne over tid med mange emner fra kjemi1 og kjemi2.

Mobil med kamera i kjemitimen

I dag startet kjemi2 med det jeg synes kanskje er det gøyeste, men klart mest kaotiske emnet: uorganisk analyse. Nærmere bestemt ioneanalyse. Med en stor gruppe (22 elever) er det ekstra krevende. Jeg er så heldig å ha to studenter i praksis hos meg nå, og det gjør at vi er tre «voksne» til å hjelpe elevene gjennom en kompleks og komplisert analysegang.

De fleste elevene mine bruker mobiltelefonene sine til å ta bilder underveis i øvelser, og limer bilder inn i rapportene sine. Ofte blir de gode illustrasjoner som gir merverdi til rapporten. I dag ga bildene en annen merverdi, til diskusjonen om en analyse. En elev hadde gjort flammeprøve på saltet sitt, og var usikker på resultatet. Flammeprøver er over på et sekund, man må observere fargen umiddelbart, for etter et par sekunder er magnesiastiften så varm at man får gulfarge uansett. Eleven hadde tatt bilde, og viste det til meg med spørsmål om dette kunne stemme med natrium. Jeg spurte hva han hadde gjort og observert, og pekte på at bildet viste at selve stiften blitt glødende, altså kunne det være en feilkilde. Men – han hadde tatt bilde helt i starten også, kunne bla tilbake til det og viste meg. Der var stiften ikke enda blitt glødende, men flammen var likevel tydelig gul, altså positiv for natrium. Denne tydelige dokumentasjonen og diskusjonen ville ikke vært den samme uten «teknologiske dingser» i klasserommet 🙂

Innredning av kjemisal

Hilde Mjelva spurte på twitter om noen hadde tips til innredning av realfags-rom. Jeg er ganske godt fornøyd med det jeg har som kjemisal på Nordahl Grieg, men ville gjerne hatt noen endringer om jeg skulle bygge nytt.

Først: grovt sett ser det slik ut – men det er mer romslig enn det ser ut på tegningen.:

Skisse kjemisal

Så noen generelle observasjoner:

  • Forberedelsesrom burde ligget slik at det er tilgjengelig fra gangen, vi må gå gjennom naturfagsrommene for å komme til alle våre forberedelsesrom (et innenfor biologi, et innenfor kjemi osv).
  • Kjemikalierommet ligger innenfor forberedelsesrommet med egen låsbar dør, det er veldig bra.
  • Tavle er feilplassert. Den burde vært plassert slik at det var logisk å drive teoriundervisning der. Arbeidsbenkene er dårlig egnet når elevene noterer og jobber med oppgaver.
  • Arbeidsbenkene er dimensjonert for en gruppe på 16. Da funker det ganske dårlig med grupper på 20. Igjen – man må vite hva man lager rommet til, og så må det faktisk følges opp i klassestørrelser i etterkant.
  • I en ideell verden skulle jeg gjerne hatt et rom der det var plass til 16 for praktisk arbeid OG 16 til teoretisk arbeid – med en tavle som var lett synlig fra begge deler av rommet. Det må jo være lov å drømme?
  • Strøm i gulvet er en dårlig ide. På arbeidsbenkene er det strømuttak under bordplaten, det fungerer flott. Bakre del av rommet har noen få uttak i gulvet, det fungerer dårlig.
  • Når jeg kommer til kjemi2 vil jeg nok savne punktavsug over arbeidsbenkene.
  • Vi kan ikke åpne noe vindu. Det er aldeles håpløst, og blir forhåpentligvis endret.
  • Vi har for dårlig oppbevaring av frakker. Nå henger det ca 40 frakker på tilsammen 8 knagger. Finn feilen.
  • Det bør være mulig å gjøre rommet helt mørkt ifbm flammeprøver. Det tror jeg ikke vi kan pga glassvegger, og det er ikke persienner på den veggen. Men der er jeg litt usikker, altså.
  • Både smartboard og whiteboard ved siden av hverandre er smart. Gir fleksibilitet.
  • Jeg liker de høye store arbeidsbenkene til praktisk arbeid. De har svær bordflate, god plass til at 8 jobber rundt hvert bord. Hvert bord har 2 doble vasker.

Boktips for kjemispirer

Tidligere i høst fikk jeg en veldig hyggelig forespørsel fra ansvarlig redaktør i Apollon, Trine Nickelsen. Hun lurte på om jeg kunne tenke meg å skrive en anmeldelse av boka «En cocktail av kjemikalier» av Svein Stølen. Og det ville jeg jo gjerne! Jeg liker å lese, særlig populærvitenskap, og jeg liker å skrive. Anmeldelsen ble publisert i nr 4/11, og jeg har fått tillatelse til å legge den ut på nett i etterkant.

Blogginnlegget på kjemiårets blogg finner du her.

En forkortet versjon av anmeldelsen:

Svein Stølen beskriver i forordet følelsen av å skulle forelese for ungdom klokken 8 mandag morgen. Denne følelsen har alle som underviser kjent på, og boken «En cocktail av kjemikalier» ble til som et resultat av det faglige krydderet han har benyttet for å engasjere på en slik tid av døgnet. Den inneholder faglige små historier og anekdoter som kan inspirere og underholde.

Boken er delt i 4 hovedområder som tar for seg kjemikalier i hus og hjem, mat, fritid og til slutt et mer materialistisk og medisinsk område. Merk at kjemikalium her er brukt i ordets rette forstand: alle kjemiske forbindelser rundt oss, både naturlige og laboratorieproduserte. Stølen lykkes i å avmystifisere kjemikalier som tidvis kan bli fremstilt som veldig skumle i media. Et eksempel er hans oppramsing av innholdet i helt vanlig te, som kan se ut som den rene giftcocktailen. Grunnen er jo at stoffer vi omgir oss med alle har kjemiske navn, og disse er ofte ukjente for ikke-kjemifaglærte personer. De kjemiske navnene innbyr ikke alltid til tillit, og det er lett å bli mistenksom for hva noen har puttet i maten dersom man bare ser disse og ikke vet hvor forbindelsene egentlig kommer fra.

Som kjemilærer finner jeg i denne boken hverdagsspråklige formuleringer som helt sikkert vil hjelpe elevene mine til å forstå kjemifaglige fenomener. Boken kan øke forståelsen av kjemien i hverdagen for alle som er nysgjerrige, men også brukes som utfyllende litteratur for kjemielever i videregående skole eller motivasjon for de som strever med å se nytten av kjemifagets mer teoretiske sider. I tillegg får vi avlivet noen myter, blant annet den om at vi smaker forskjellige ting på forskjellige deler av tunga. En del slike myter er dypt forankret i «barnelærdom» for mange av oss, og noen og enhver kan få en overraskelse.

Den siste hoveddelen tar oss fra forklaringer av fenomener og etablerte bruksområder til å snuse på fremtidige muligheter. Særlig interessant er det at forfatteren trekker frem ting fra naturen som vi enda ikke har klart å etterligne helt i laboratoriet. Dermed bevares fascinasjonen over naturen, samtidig som vi får se hvor langt man kan komme med moderne teknologi. Tenk å kunne sprite opp undervisningen om kjemiske bindinger (ikke veldig spennende) med gekkoens «klistre-evne» under bena, som faktisk baserer seg på van der Waals-bindinger?

Praktisk teori

Blogget litt om dagens økt i kjemi1 for kjemiåret. Originalinnlegg her.

Endelig ble vi ferdige med den aller første (og en tanke tørre) teoribiten i kjemi1 og kunne bevege oss inn i den morsomme delen: kjemiske reaksjoner. Det tredje kapitlet i Aqua tar for seg de 4 hovedtypene reaksjoner (syre-base, redoks, felling og kompleksdanning) på generell basis, så skal vi fordype oss i 2 av dem (syre-base og felling) senere.
I dag tok vi et overblikk, og koblet det med små praktiske demonstrasjoner for at elevene skulle istte igjen med noe mer visuelt enn min prating.
Timen ble innledet med sikkerhetstiltak: frakker, briller og hansker. Elevene satt rundt bordene i grupper på 4, og hver gruppe fikk utdelt følgende:
  • Reagensrør-stativ med 7 rør:
  1. Ganske konsentrert HCl (jeg blandet ca 50% konsentrert HCl og 50% vann)
  2. 0,1 M AgNO3
  3. 0,1 M NaCl
  4. Vann
  5. Metanol
  6. CaCO3 (s)
  7. En løsning av CoCl2*6H2O i metanol
  • 2 begerglass:
  1. Isvann
  2. Varmt vann
  • En porselensskål
  • Små plastpipetter
Koblet sammen med presentasjonen min utførte vi nå forsøk med
  • Fellingsreaksjon (dryppet AgNO3 ned i NaCl-løsningen)
  • Syre-base-reaksjon (HCl + CaCO3, kanskje ikke det mest typiske syre-base-forsøket, men vi fikk illustrert bruk av også hørsel som sans for å observere kjemiske reaksjoner på makronivå, siden det bruser hørbart)
  • Kompleksreaksjon (Co2+ danner et blått kompleks med Cl-ioner, men rosa med vann, denne likevekten kan forskyves ved hjelp av temperatur, tilsats av vann, HCl eller AgNO3 for å felle ut Cl-ionene)
  • Redoksreaksjon (forbrenning av metanol)
Samtidig fikk elevene også trening i å håndtere dråpetellere og reagensrør. Bare det å plassere fingrene slik at dråpetelleren er stabil kan være en utfordring! Det er også kjekt å se at når jeg sier fra at ting representerer en risiko, har de respekt for det og følger med på beskjedene som blir gitt.
Vi fokuserte både på makronivå, med sanser og observasjoner, og på mikronivå, med reaksjonsligninger og bindingene som brytes og dannes.

JEG hadde det i alle fall veldig kjekt, satser på at elevene også fikk litt glede av dagens økt!

(Jada, formlene er skrevet uten hevet/senket skrift. Det er bare så styrete å skrive inn koder.)

 

Previous Older Entries