Starten på en digital skole – del 2

Jeg hadde store planer om å blogge mer i år, men tiden og hjernekapasiteten strekker ikke helt til. Jeg forsøker å kanalisere skrivekløen ut i innleveringstekst på veilederstudiet i stedet, men det er ikke så mye produktivitet der heller, dessverre. Og der er det en tidsfrist… jaja.

Jeg skrev litt om hvordan det har vært å starte det som skal være/bli en skole med høy grad av digitalisering i arbeidsmetoder og verktøy. Særlig litt om diskusjonen i matematikk, både blant lærere og elever. Diskusjonen har fortsatt, noen er mindre nyanserte enn andre, noen roper høyt mens noen holder seg stille. En ting er helt sikkert: elevene har blitt utfordret. Mange har tatt utfordringen. Enkelte går så langt som å si at matematikk ble kult når de kunne skrive det så pent og ryddig på pc. Andre er kjempefrustrerte, både over mangel på bok og kanskje litt mangel på mestring. En del elever sier de ikke kan lære matematikk uten en lærebok. Og kanskje har de rett. En del har oppfattet mitt harde kjør på digitale verktøy som et pålegg, og lurer på om de kan få lov til å skrive noe på papir. Vi har diskutert og eksperimentert og utforsket. Alle har forholdt seg saklig til dette, selv om jeg nok mener at en del av de mest påståelige elevene er for bundet i vaner og for lite villige til å se at det er andre måter å gjøre ting på.

Men etter en lang diskusjon blant lærerne etter høstferien ble konklusjonen at vi skal kjøpe inn lærebøker som elevene får låne (en til hver). Det aller viktigste argumentet var at vi synes ikke NDLA matematikk  er godt nok. Teorien er tørr og tildels kjedelig, oppgavene er for enkle. Med enkle mener jeg ikke nødvendigvis lette, men at de er for lite sammensatt. Vi har til nå jobbet med tall og algebra, og det er jo litt grenser for hvor spennende det kan gjøres. Men likevel har det til nå ikke fungert helt bra.

Dette avstedkom jubel hos elevene. Men i en klasse opplevde jeg en elev som utbrøt «Nei!». Vedkommende mente dette var et nederlag, for hvis vi skal være en digital skole får vi jammen være digitale også! Jeg er jo helt enig… Rektor foreslo at vi skulle la elevene velge, og så sette sammen grupper av dem som ønsket å følge faget uten lærebok, men det sa vi nei til. To årsaker: det er sannsynligvis svært få elever som sier nei til bok dersom de får valget. Men den viktigste årsaken: det har vært nok rot i år. Det å omrokkere på gruppene en gang til, og kanskje bytte lærer en gang til, er uheldig nå. Særlig i matematikk 1T har vi dårlig tid, og vi er nødt til å finne roen snart.

Jeg er spent på hvordan dette påvirker måten vi legger planer på. Til nå har vi vært velsignet løsrevet fra læreverk, fokusert på kompetansemål og emner som passer sammen. Jeg ønsker å fortsette undervisningen uavhengig av boken, men vi får se hvordan det blir.

Men neste år… Da ser jeg for meg at vi lar det være et valg når de skal velge T/P i starten av året – å velge gruppen uten bok. Jeg tror en betingelse for at vi skal få det til er at jeg blir mye mer bevisst på å lære elevene til å ta notater og bruke dem. For jeg ser at det tildels er der det svikter nå.

Reklamer

Puslespill og ligninger

Vil bare dele en fin time jeg hadde med en klasse i dag.

Tema var ligninger. Egentlig repetisjon fra grunnskolen, men vi kikker nå litt på det for å være sikre på at alle har skjønt prinsippet før vi går løs på formelregning som ofte kan være en liten utfordring. Det å sette inn i formler og ikke ta skrekken av bokstavene kan være en utfordring for noen og enhver.

Jeg har tidligere blogget om puslespill, som er en avveksling jeg absolutt liker å bruke, og som elevene ofte setter pris på. Jeg lager nye i ny og ne, men i dag ville jeg gjøre noe  nytt. Jeg delte elevene inn i par, og ga dem hver sitt blanke puslespill-ark. Et A4-ark med ferdig markerte ruter til å skrive i. Og tema var altså ligninger. I ruten nederst og til høyre på hver «brikke» skulle de skrive en ligning, og i ruten øverst og til venstre et svar av typen x=3. Arket inneholder 9 slike brikker, og kantene fylles ut med svar og ligninger som ikke hører sammen med noe, men som likevel må være såpass relevante at man ikke automatisk identifiserer «kantbrikker».

Da de var ferdige ble puslespillet kontrollregnet av en annen gruppe, slik at vi var sikre på at ligninger og svar stemte overens. Til slutt ble puslespillet klippet opp og stokket før en tredje gruppe fikk i oppgave å legge det.

I løpet av 45 minutter hadde dermed hver elev måttet regne ganske mange ligninger, og flere av dem ble faktisk litt frustrert fordi jeg hadde satt begrensninger på hvor komplisert de fikk lage ligningene.

Jeg har en del ganger lurt litt på om dette lar seg gjøre elektronisk/digitalt – og det gjør det nok. Men samtidig er det noe med å ta på som gjør at jeg nok beholder puslespillene høyst analoge. En kollega foreslo å laminere dem – og kanskje det. En gang. De beste av dem i alle fall. Jeg lager jo en del av dem på pc, selv om det viste seg at MathType inni tekstbokser i Word ga litt hikke. Det er visst grenser for hvor kravstor bruker man kan være…

Bilde hentet fra Flickr, av lumaxart

Starten på et digitalt skoleår

3 uker har gått. Vi har langt igjen til en skolehverdag der ting virker. Men vi kommer stadig små skritt nærmere. Oppi alt kaoset kjenner jeg at det er godt å vite at jeg i det minste kjenner mange av de digitale verktøyene ut og inn. Det jeg kanskje kan minst om er de rent faglige ressursene på nett, men der tenker jeg at jeg stort sett finner ut av det jeg vil, selv om jeg kanskje ikke alltid finner de beste løsningene grunnet manglende erfaring.

Da skolen ble startet skisserte man tre nivåer for IKT-implementering i fag:

  1. Full implementering – ingen papirbøker
  2. Delvis implementering – støtte i bøker i form av klassesett eller lignende
  3. Lav implementering – utgangspunkt i en papirlærebok men med bruk av IKT.

Foreløpig befinner jeg meg på nivå 1 i alle mine 3 fag: naturfag YF, matematikk YF og matematikk ST. Alt på VG1. Og akkurat nå tenker jeg som så at dette kan faktisk gå greit uten at elevene sitter med en papirbok. Det interessante er den «kreative spenningen» som rektor Lin Holvik har snakket om, som oppstår når vi nå snakker sammen, vi som skal samarbeide. Og elevene. For jeg sitter i matematikk og er usikker på hva jeg egentlig mener i forhold til papirbok. De fleste av mine kolleger vil gjerne ha en papirbasert oppgavebok. Mens elevene jeg har snakket med er ute etter en papirbasert teoribok. Vi er pålagt en svært høy grad av samarbeid og fellesskap. Men det burde likevel ikke forhindre oss i å ha litt forskjellige forhold til hvor man finner lærestoff, tenker jeg. Frem til høstferien er vi nå heldigitale alle mann, så får vi se hva vi lander på etterpå. Tror det er viktig å holde fokus på at vi må finne en løsning som gir elevene best mulig undervisning og læringsmuligheter.

I matematikk har jeg bedt elevene lage en mappe på sin maskin til matematikk. Under den en mappe til hovedemnet vi holder på med nå: Tall og algebra. Dit har alle nå lastet ned oppgavesamlingen fra NDLA. God eller dårlig – vi er kresne og kritiske – men jeg insisterer på å ha et offline-alternativ. Internett virker ikke alltid. NDLA virker ikke alltid. Og når hver elev har sin oppgavesamling er det lett å se hva de har gjort når jeg tar en runde i klasserommet, jeg kan be dem sende meg oppgaver de strever med, jeg kan be dem erstatte noen oppgaver med noen andre for å tilpasse bedre til den enkelte. I ST-klassen jeg for det meste har hatt til nå, har vi i tillegg startet et word-dokument (med MathType) der vi noterer teori i form av regler og noen eksempler (vi betyr at hver elev skriver sitt eget). En regelbok, kan man kanskje kalle det (et helt ukjent begrep for meg inntil jeg hadde praksis på ungdomsskole i PPU). Samskriving og samarbeid er bra noen ganger, men akkurat slike ting tror jeg elevene lærer best om de skriver hver for seg.

Noen elever er ikke helt fornøyde. Noen elever gjør ikke som jeg sier, det tok tid før alle fikk lastet ned oppgavesamling og fulgte meg. Noen får bakoversveis av en heldigital lærer, det er helt tydelig. Men så langt har de aller, aller fleste hengt med i svingene. De noterer snarveier (og jeg kan mange), de spør om nye snarveier, de finner ut av ting på egen hånd. Vi har hatt et par innleveringer, og retting av worddokumenter med MathType gjennom It’s Learning er såre enkelt og raskt når man bare vet hva man gjør og alt virker som det skal.

Jeg har begynt på et av mine forsetter for skoleåret med å kjøre små digitale tester for å enten oppsummere dagen eller repetere fra gangen etter. Jeg fokuserer en del på begreper, jeg ønsker at elevene skal forstå hva jeg snakker om når jeg bruker ord som ledd, faktorer, sum og differanse i mine matematikk-forklaringer. Målet er at jeg skal både begynne og avslutte økter tydeligere enn før, og gjøre mål og faglig innhold mer synlig for elevene. Jeg vil se elevenes arbeid oftere enn før gjennom små innleveringer underveis. Og ingenting av dette gir eleven noen karakter. Fokus ligger på vurdering for læring, jeg forklarer hva de bør se mer på, hva de mestrer, og gir tips til føring av oppgaver digitalt. Mange er enda bekymret for om ting «teller» – og tar ikke helt inn over seg konseptet med å fokusere på å vise hva de ikke kan for å få best mulig hjelp på veien videre. Det kommer vel til slutt, håper jeg.

Endelig i gang!

I dag har jeg hatt min første dag med undervisning. Joda, jeg har jo gjort noe med elever den uken som har gått, men det har vært i en sammensatt aktivitetsgruppe som jobbet målbevisst mot åpningsfesten: sangkoret! Dermed har jeg ikke brukt tid og krefter på å forsøke å lære navn og klasser, men holdt meg til synging og litt organisering. Innimellom dette har vi forsøkt å planlegge i dag og i morgen i matematikk-faggruppen. I dag har vi hatt ca 4 timer med yrkefagklassene (+påbygg) i matematikk – ALLE  SAMTIDIG (men delvis delt i klasser), mens vi i morgen skal sjonglere intet mindre enn 6 klasser på studiespesialiserende i 6 timer matematikk. SAMTIDIG. Vi er totalt 5 lærere som underviser matematikk YF (tilsammen 7 klasser) + 1 som har påbygg, og 7 lærere som skal ha de 6 ST-klassene. Det har ikke vært lett å legge felles planer nå i starten. Den viktigste grunnen er total mangel på felles «fritid» til å faktisk møtes, men svært forskjellig og tildels lite erfaring med både undervisning og digitale verktøy har også gjort samarbeidet vanskelig. Når vi ikke kjenner hverandre er det en stor utfordring å komme til felles opplegg, men jeg tror vi absolutt har gjort vårt beste og fått til noe som var brukbart. Den siste detaljplanleggingen har hver enkelt gjort for seg. Samarbeid er fint, fordi det i alle fall på sikt kan bli ganske arbeidsbesparende, men undervisningen jeg gjør i klasserommet er fremdeles «min» i den mening at vinkling og forklaringer blir preget av min personlighet og min fagkunnskap.

I dag har jeg hatt de to klassene på Helse- og Sosialfag (HS) sammen, men også hatt med meg en tegnspråkkyndig lærer som til vanlig skal ha 2 (3?) tegnspråkbrukere i en egen gruppe parallelt med min HS-klasse. Disse to elevene satt inne med resten i dag, med den ektra læreren som tolk. Jeg var heldig – samtlige elever hadde fått pc (det var ikke tilfellet i de andre yrkes-klassene), og kun noen få hadde problemer med innlogging. Dette fikset vi til slutt så alle kom inn på It’s Learning og fikk til det de skulle. Vi har installert MathType og GeoGebra, vi har svart på undersøkelse og levert oppgaver på It’s Learning. Vi var en liten tur innom NDLA siden vi foreløpig ikke har noen lærebøker. Vi får se hva vi ender opp med der etterhvert. De fikk en brutal digital start, men selv om det tidvis var stor frustrasjon over manglende kunnskap, lærte mange den viktige starten på bruk av MathType, med tastatursnarveier. Uten dem er MathType nesten meningsløst. Typisk nok får jeg det nå ikke til å virke på MIN PC… Det problemet får jeg løse en annen gang.

Og jeg? Jeg fikk endelig undervise med SmartBoard. Og selv om jeg er en smule kritisk til verdien av et så dyrt verktøy i videregående skole (i barneskolen må det være FANTASTISK!), så måtte jeg svelge en liten kamel da en av elevene slapp til for å skrive litt og så ut som om hun hadde fått nytt fint leketøy 😀 Foreløpig er nok forberedelsestiden min svært lang i forhold til undervisningstiden, men det vil komme seg etterhvert.

Verdens-statistikk

I dag fant jeg via en eller annen link – på twitter, kanskje? – worldometer. En nettside som ved hjelp av algoritmer basert på tilgjengelig og oppdatert statistikk genererer tellere for en rekke data som gjelder verden. Befolkning, fødsler, matproduksjon, USAs helseutgifter, you name it…

Artig sak, som sikkert kan brukes i flere fag.

Digitale verktøy i kjemi

Denne bloggposten ble nødvendig i etterkant av foredraget jeg holdt på Dei gode døma 2010. Jeg kom ikke gjennom alt jeg ville, særlig ble det alt for dårlig tid til å presentere nettsteder, det irriterte meg. Presentasjonen er bygget inn under, den ligger på Slideshare og kan lastes ned. Man kan følge lenkene som ligger i presentasjonen direkte fra versjonen nedenfor.

Jeg håper at de som var der (en liten eksklusiv gruppe i «styrerommet» på toppen av Clarion Flesland) fikk utbytte av all skravlingen min. Jeg var forsåvidt fornøyd selv, bortsett fra at jeg altså ikke rakk alt. Her følger kommentarer til programmene og nettstedene:

MarvinSketch

Et program for å tegne organiske molekyler. Gratis en-brukerlisens for bruk i utdanningssammenheng. Man må registrere seg. Det går også an å få tak i skolelisenser, jeg har stort sett bedt elevene registrere seg selv. Programmet er tilgjengelig (og likt) for både PC, Mac og Linux for de som foretrekker det. Molekyltegningene kan enkelt merkes og klippes inn i andre programmer (Word, Powerpoint etc). I en tidligere versjon var det mulig å legge dette som del av en webside slik at man kan redigere molekyler direkte på websiden. Det har jeg ikke gjort selv og jeg fant ikke umiddelbart ut av det da jeg så på det i forberedelsen av foredraget.

Dette programmet kan ikke vise alle karboner i molekylene, det ser jeg som en ulempe i forhold til elevene, særlig i starten.

Kan få opp en 3Dvisning men den er ikke veldig god. Kan sette på engelsk IUPAC-navn ved å velge insert – IUPAC name. Viser ikke karbonatomer inni kjede, bare de som er på enden. Kan få alle hydrogener tegnet inn (Add explicit hydrogens).

Ved å velge Structure – Find in Chemspider kan man få opp mange egenskaper ved forbindelsen man har tegnet. Her får man også opp en roterbar 3D-figur (Trenger JMol-tillegg til nettleser, det installerer seg selv).

Mange muligheter, men kanskje ikke så mye som er direkte aktuelt for vgs. Kan for eksempel regne ut isoelektrisk punkt, og pKa, om enn ikke alltid helt korrekt.

ChemSketch

Dette programmet foretrekker jeg selv som lærer.

3D Viewer må startes for seg selv, og da får man opp knapper i bunnen av ChemSketch-vinduet som brukes til å bytte mellom visninger i 2D og 3D. Kan regne ut mange forskjellige egenskaper. Tools – structure properties åpner vinduet der man for eksempel kan velge å vise alle karbon. Merk figuren først. Kan lagre egen stil slik at alle molekylene får like bindingslengder, skrift osv. I 3D: autorotate snurrer molekylet selv slik at man kan ha det gående mens man forklarer for eksempel. Her kan man da demonstrere stereoisomerien også.

Også her kan man merke strukturen og lime den inn i andre programmer, regne ut diverse egenskaper, slå opp i databaser osv. Mulighetene er mange.

MathType

Formeleditor man installerer (fylket har lisens) som legger seg som et tillegg i Word og Powerpoint, men som også kan kjøres som selvstendig program. Den store fordelen ser man ikke før man lærer seg tastatursnarveiene – først da går det så fort at det virkelig har noe for seg. Det kan være en fordel å bruke standard-oppsettet som ligger ute på HFK-faggruppe realfag (itsl), slik at alle lærer seg de samme snarveiene. Ellers er det et standardoppsett med snarveier som har en god logikk dersom man setter seg inn i det. Snarveiene vises også nede i statuslinjen dersom man holder musepekeren over et valg på menyene. Man kan slå av og på menyene, de er ikke nødvendig når man har lært seg snarveiene, da får man et rent og lite vindu å redigere i. Merk at formeleditoren i de nye versjonene av Word (2007, 2010) er meget god, men den har ikke så mange tastatursnarveier som MathType har (tror jeg).

Jeg bruker også MathType for å generere kode som kan brukes for å sette formler inn i wiki.

FreeMind

Er et gratis program for tankekart. Den beste programvaren jeg har vært borti her er MindManager, som ikke er gratis. Man kan endre stil og farger, legge til ikoner, bilder, lenker osv. Man får ikke så mange fancy muligheter som MindManager gir, men det funker. Programmet er tilrettelagt med mange tastatursnarveier dersom man lærer dem. Det er ikke så mye som trengs for å få det funksjonelt.

Guttorm Hveem hadde en sesjon om tankekart på konferansen, den finnes her.

Tankekart bruker jeg selv for å gjøre notater, og sammen med elevene for for eksempel å oppsummere et emne. Jeg skriver på pc mens elevene ser på og bidrar med innhold.Jeg mener i alle fall deler av kjemifaget egner seg godt for en tankekartstruktur, fordi man da demonstrerer for elevene / trener dem i å kategorisere kunnskapen.

OneNote

Et program for å ta notater og samle informasjon på en enkel måte.

Det er organisert som mange forskjellige notatbøker (langs venstre marg), hver bok kan inneholde inndelinger (øverst) og hver inndeling inneholder flere sider (langs høyre marg). Man kan enkelt ta utklipp av skjerm, tekst, bilder osv, og når man limer det inn følger det automatisk med en referanse til hvor man tok det fra. Du kan plassere tekst, tegninger, lenker (hva som helst) hvor du vil på siden, det er ikke så lineært som en vanlig tekstbehandler. Jeg er blitt vant til å bruke overskriftsstiler osv, det fungerer ikke i OneNote, men du har mulighet for formattering av teksten dersom du vil.

En ulempe er at man må ha OneNote for å åpne filene. Det er mulig å eksportere sider til pdf/word, men det blir jo ikke det samme.

Programmer jeg har så vidt sett på men ikke fått tatt i bruk/utforsket skikkelig.

Chemistry add-in for word. Denne er helt ny, men jeg har foreløpig ikke fått den til å virke. Forutsetter Office2007/2010. Har absolutt potensiale, kan være vel verdt å følge med på. Jeg vet ikke helt hva som ikke fungerte hos meg.

Det finnes også et annet tillegg til word som gjør at man kan skrive formler rett frem, så får man automatisk formattert det med indeks og ladninger som senket og hevet tekst.

Nettsider

Fagenes infoguide

Dansk side – mye også i andre fag her. Manøvrering til spektre: finn ”spektroskopi”. Her ligger både oppgaver og spekterdatabaser. Gå videre til ”Databaser” og ”SDBS” for å få opp søkesiden der du kan finne mange gode spektre fra MS, C-NMR, H-NMR og IR.

Freeanimations

Engelsk side med en del brukbare animasjoner. De har engelsk lyd/tekst, men kan fint brukes med lyden av mens lærer forklarer.

Periodesystemet.no

For å få frem mye forskjellig informasjon om grunnstoffene: Endre visning. For eksempel forekomst i et menneske. Hold peker over for å få opp info om et grunnstoff.

Webelements

Sikkert velkjent. Har noen flere egenskaper enn periodesystemet.no, for eksempel orbital properties. Men her må man klikke på hvert grunnstoff for å komme inn på en ny side med informasjon om stoffet, det er ikke nok å holde musepekeren over.

Periodic table of videos

Videoene ligger også på YouTube. De åpnes i et eget lite vindu. Her kan man enkelt manøvrere seg til forrige eller neste grunnstoff.

ChemSpider

Denne oppdaget jeg ved en tilfeldighet da jeg testet ut funksjoner i MarvinSketch, og har ikke utforsket den skikkelig. Men det ser ut til å være fine muligheter her. Her har man også mulighet for å tegne molekyler og slå dem opp osv. To forskjellige tegneprogrammer: symyx draw og en annen.

WolframAlpha

Søkemotor med en vri. Vitenskapelig. Kan for eksempel regne ut pH av løsninger. Vær obs på at den kan inneholde feil (forsøk f.eks. å regne ut pH i ammoniakk…)

Kan eksportere resultat til pdf eller tekst. Kan få liste av kilder den bruker for å finne konstanter og opplysninger.

MindMeister

Online tankekartverktøy. Gratisversjonen tillater deg et begrenset antall tankekart, man kan betale eller invitere inn andre for å få flere muligheter. Har brukt dette med elever, der de satt i grupper og jobbet på hver sin pc men skrev i samme tankekart. Det fungerer bra, og de har glede av denne formen for samarbeid.

GoogleDocs

Jeg bruker dette til dokumenter som jeg trenger å dele med andre, men som jeg kanskje må endre på av og til. For eksempel årsplaner. Jeg legger en lenke til årsplanen i It’s Learning, slik at elevene alltid har tilgang til en helt oppdatert versjon.

Flickr

I forbindelse med øvelser har jeg tatt bilder av veldig mye av utstyret vi bruker. Dette ligger tilgjengelig på Flickr. Jeg har signalisert tydelig til elevene at jeg ikke aksepterer at de rapper bilder fra nettet (kildebruk), men mine ligger fritt tilgjengelig. Når vi starter øvelsen har jeg laget til bilder som blir stående på lerret i alle fall til de er godt i gang. (Eksempel på slide). Dette hjelper også til at elevene ikke bare spør om ”sånn glassting” men kikker på lerretet og bruker korrekte betegnelser på utstyret.

Oppgaver

Bare liste med lenker til nyttige sider. Disse kom jeg aldri til i presentasjonen, men er vel verdt å utforske.

IKT i timene

Dette er et vanskelig emne. Mine elever kommenterer at jeg bruker pc mye (og bok veldig lite). Men jeg er usikker på hva de egentlig mener. For meg er det jeg gjør så naturlig at jeg reflekterer ikke over digitalt/analogt annet enn at jeg bruker det jeg finner mest nyttig til enhver tid. For eksempel har jeg mesteparten av prøvene i kjemi på papir, fordi elevene ikke er så effektive som meg. Og skal jeg sette meg ned og regne over et oppgavesett, en prøve eller et eksamenssett, bruker jeg papir og blyant og kalkulator fordi det for meg er en arbeidsmåte jeg ikke har klart å erstatte med bruk av pc.

I timene bruker jeg pc til å vise elevene ting på lerret, enten det nå er en powerpointpresentasjon, en film, animasjoner eller interaktive oppgaver/sider laget med smartboardprogramvaren. Eller jeg viser dem itsl og hvordan de skal finne noe der, jeg kan føre utregninger pent slik at de både ser det rent faglige og får hint om hvordan de selv kan bruke pc mer effektivt.

Elevene bruker pc stort sett til å ta notater på. Det varierer om de velger å skrive på pc når de løser oppgaver, noen blir frustrerte fordi de ikke får til formler/reaksjonsligninger osv. Men mange har blitt interesserte og lastet ned for eksempel mathtype etter å ha sett hvordan jeg bruker det på lerret – uten at jeg har spesifikt bedt dem om å bruke det.

Jeg har eksperimentert litt med forskjellige verktøy i forhold til elevene. I fjor introduserte jeg MindMeister – gratis nettjeneste for tankekart man kan samarbeide om. I år har jeg forsøkt å få dem til å skrive wiki. Tanken med dette er både å se om jeg kan finne ting som forbedrer læring eller øker motivasjonen, men også å rett og slett vise elevene litt av de mulighetene som finnes på nett.

Men elevene finner også egen bruk av digitale verktøy uten at jeg ber dem om det. En elev i fjor bygget molekylmodeller og tok bilde av dem med webkamera for å legge inn i oppgavebesvarelser. De tar mye bilder under øvelsene med mobil og overfører til pc og deler ut til gruppen sin før de forlater timen. Jeg har også fått noen filmer vedlagt øvelser (her viste jeg film i presentasjonen, den virker ikke i nett-versjonen, dessverre).

Matematikk 2P – et dilemma

Dette er et innlegg jeg har grublet på en stund. Det er vanskelig å trekke frem utfordringene i 2P-faget uten å henvise til elevene jeg har og deres prestasjoner. Jeg tror problemene jeg ser og opplever er gyldige ut over min elevgruppe, derav denne bloggposten. Jeg vil understreke at jeg IKKE er ute etter å latterliggjøre eller henge ut noen elever på noen som helst måte. Dette handler om mine opplevelser og utfordringer som lærer.

For en drøy uke siden var jeg på samling for kontaktpersoner i FAU realfag, på vegne av min avdelingsleder som ikke kunne delta selv. Der ble det blant annet diskutert matematikkeksamen for YF og hjelpemidler, og det satt lærere med forskjellige syn i forsamlingen. Noen mener vi må legge til rette så godt vi kan, også med hjelpemidler, slik at disse elevene klarer å bestå eksamen, selv om det betyr at vi ikke tester dem i hoderegning og grunnleggende regneferdigheter. Andre synes denne delen av matematikken er så kritisk viktig i allmennutdanningen at vi må beholde en del uten hjelpemidler (altså verken tabeller, formelsamling eller kalkulator). Jeg er delt i mitt syn, og forstår begge «leire».

Med dette i bakhodet rettet jeg første prøve for min 2P-klasse i år. De skal testes i hele 1P og 2P-pensum, siden standpunktkarakteren skal reflektere hele 8-timers-faget, og de kan trekkes ut til skriftlig eksamen i hele 8-timers-faget. (Dette endres fra neste år.) Den første prøven omfattet grunnleggende regneferdigheter (de fire regneartene, prioritering, faktorisering og brøkregning) pluss potensregning og tallsystemer (som i læreplanen heter plassverdisystemer). Resultatene var i grunnen nedslående. På den ene siden er jeg ikke overrasket. Hvor ofte har vi ikke sett oppslag i media om begredelige resultater på nasjonale prøver, TIMS, PISA, matematikktesting på høyere utdanning osv? Og jeg er litt skremt over at man kan ha lært matematikk på skolen i 11 år og likevel ikke kunne legge sammen to brøker riktig.

Min første reaksjon da virkeligheten ble tydelig i løpet av kvelden med retting var: «Hva i all verden har disse elevene gjort i matematikk på barneskolen?» Min personlige, ikke-forskings-baserte mening er nemlig at det er her det skjærer seg. Jeg er redd for at det er alt for mange lærere i barneskolen som selv skygget unna matematikk i sin skolegang, og som ikke evner å lære fra seg et godt og trygt forhold til tallbehandling. De elevene jeg nå møter rygger dersom de ser en brøkstrek, og skulle det være en bokstav der går rullegardinen ned for godt.

Så er det jeg spør meg selv: Hva skal jeg gjøre som lærer i år? Jeg har en læreplan å gå etter. Elevene har en mulig eksamen i den andre enden (som kommer ALT for tidlig, allerede 19. mai. Hva er poenget med DET, da???? Udir, HALLOOOOOO!!! Kom ikke her og snakk om timetelling når dere stjeler en hel måned med undervisning!!!). Skal jeg ignorere det faktum at flere av disse elevene strengt tatt ikke kan regne og fortsette glad og lykkelig inn i renteberegning, statistikk og modellering? Eller skal jeg bruke året på å prøve å gi dem et avslappet ålreit forhold til at tall er en del av hverdagen, og at de slett ikke er noe å være redd for? Da stryker de i faget og til eksamen… Men er kanskje bedre rustet til å møte verden likevel? Ikke vet jeg. Det vil si – jeg vet hva jeg gjør: fortsetter min gang gjennom læreplanmålene. Men for meg virker det tullete å be elevene modellere befolkningsvekst eller regne renter av lån når de ikke har begrep om hva de tallene de jobber med egentlig betyr i forhold til hverandre…

Jeg skulle ønske matematikkglede var smittsomt. At jeg kunne overføre min tallforståelse til elevene ved et trylleslag slik at vi kunne leke oss med tallene gjennom året. Jeg har ikke lyst til å be dem gjøre enkle oppgaver i månedsvis, det er KJEDELIG! Jeg har lyst til å gi dem utfordringer, få dem til å reflektere over sammenhenger, vise dem lyset 🙂 Det trenger ikke være avansert. Men uten å ha forstått den grunnleggende forskjellen mellom pluss og ganging, ledd og faktorer, kommer vi liksom ikke så langt…

Jeg håper pc kan bli et nyttig verktøy for disse elevene i år. Jeg ser for meg at med litt disiplin (eh, ja, forresten, har noen litt til overs?) og de riktige oppgavene kan vi få gjort mye av to hovedmål, nemlig statistikk og modellering, på en engasjerende måte. Og kanskje lære noe også?

Bilde: «Math disaster» http://www.flickr.com/photos/themadlolscientist/ / CC BY 2.0

Forrige Eldre innlegg Next Newer Entries