Innredning av kjemisal

Hilde Mjelva spurte på twitter om noen hadde tips til innredning av realfags-rom. Jeg er ganske godt fornøyd med det jeg har som kjemisal på Nordahl Grieg, men ville gjerne hatt noen endringer om jeg skulle bygge nytt.

Først: grovt sett ser det slik ut – men det er mer romslig enn det ser ut på tegningen.:

Skisse kjemisal

Så noen generelle observasjoner:

  • Forberedelsesrom burde ligget slik at det er tilgjengelig fra gangen, vi må gå gjennom naturfagsrommene for å komme til alle våre forberedelsesrom (et innenfor biologi, et innenfor kjemi osv).
  • Kjemikalierommet ligger innenfor forberedelsesrommet med egen låsbar dør, det er veldig bra.
  • Tavle er feilplassert. Den burde vært plassert slik at det var logisk å drive teoriundervisning der. Arbeidsbenkene er dårlig egnet når elevene noterer og jobber med oppgaver.
  • Arbeidsbenkene er dimensjonert for en gruppe på 16. Da funker det ganske dårlig med grupper på 20. Igjen – man må vite hva man lager rommet til, og så må det faktisk følges opp i klassestørrelser i etterkant.
  • I en ideell verden skulle jeg gjerne hatt et rom der det var plass til 16 for praktisk arbeid OG 16 til teoretisk arbeid – med en tavle som var lett synlig fra begge deler av rommet. Det må jo være lov å drømme?
  • Strøm i gulvet er en dårlig ide. På arbeidsbenkene er det strømuttak under bordplaten, det fungerer flott. Bakre del av rommet har noen få uttak i gulvet, det fungerer dårlig.
  • Når jeg kommer til kjemi2 vil jeg nok savne punktavsug over arbeidsbenkene.
  • Vi kan ikke åpne noe vindu. Det er aldeles håpløst, og blir forhåpentligvis endret.
  • Vi har for dårlig oppbevaring av frakker. Nå henger det ca 40 frakker på tilsammen 8 knagger. Finn feilen.
  • Det bør være mulig å gjøre rommet helt mørkt ifbm flammeprøver. Det tror jeg ikke vi kan pga glassvegger, og det er ikke persienner på den veggen. Men der er jeg litt usikker, altså.
  • Både smartboard og whiteboard ved siden av hverandre er smart. Gir fleksibilitet.
  • Jeg liker de høye store arbeidsbenkene til praktisk arbeid. De har svær bordflate, god plass til at 8 jobber rundt hvert bord. Hvert bord har 2 doble vasker.

Kjemi i naturfag

På tide med nytt innlegg til kjemiårets blogg, denne gangen om kjemi som allmennkunnskap og grunnlaget elevene har når de er ferdige med VG1.

Opprinnelig innlegg.

Læreplanen

Naturfag, eller natur- og miljøfag, er en del av timeplanen helt fra barn starter på skolen. Jeg vil her se litt på hva en elev som er ferdig med VG1 egentlig bør forventes å kunne før han eller hun starter med kjemi1 i VG2.

Jeg har gått gjennom læreplanen i naturfag for hele grunnskoleløpet + VG1, og merket meg følgende kompetansemål:

5.-7. trinn:

  • beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen
  • forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler
  • gjennomføre forsøk med kjemiske reaksjoner og forklare hva som kjennetegner disse reaksjonene

8.-10.trinn:

  • vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet
  • gjennomføre forsøk for å klassifisere sure og basiske stoffer
  • undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen
  • planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff
  • gjøre forsøk med og beskrive hydrokarboner, alkoholer og karboksylsyrer og noen vanlige karbohydrater

VG1:

  • beskrive kjemiske kjennetegn og forskjeller på de viktigste næringsstoffene
  • gjøre rede for de viktigste sporstoffene, mineralene og saltene i kroppen
  • gjennomføre enkle kjemiske påvisninger av næringsstoffer i matvarer
  • forklare hva redoksreaksjoner er, gjøre forsøk med forbrenning, galvanisk element og elektrolyse og gjøre greie for resultatene
  • beskrive virkemåten og bruksområdet til noen vanlige ladbare og ikke-ladbare batterier og til brenselceller
  • gjøre rede for hydrogen som energibærer

Disse målene utgjør henholdsvis ca 11, 15 og 17% av de samlede kompetansemålene i naturfag for trinnene.

Konsekvens for kjemifaget videre

Jeg har bare undervist på VGS, og vet dermed ikke så mye om hva man velger å legge i målene fra tidligere trinn. Min erfaring så langt er at de fleste som kommer fra ungdomsskolen har hørt om atomer, elektroner og protoner, men der sier det også stopp. Syrer og baser har de hørt om, og pH-skalaen har de hørt om, men kan ikke egentlig noe om hva disse begrepene innebærer. Kjemiske formler er stort sett ukjent, reaksjonsligninger likeså.

Dermed har min kjemi1-undervisning startet på bunnen, jeg antar at de kan svært lite, og legger opp undervisningen deretter. Når de får redoks-kjemi i kjemi2, er alt fra naturfag VG1 helt glemt, og vi må starte på bunnen der også.

Jeg har ikke hatt så veldig mange elever i kjemi, så jeg understreker at jeg uttaler meg på et relativt snevert grunnlag.  Men jeg er bekymret over at kjemi utgjør en såpass liten del av naturfaget, og at så lite «sitter» etterpå.

Hvorfor kjemi burde være allmennkunnskap

I går (fredag 04.02.2011) var jeg på foredrag med Leiv Sydnes på UiB, der han snakket om kjemikunnskap vi alle trenger i hverdagen. Det han fortalte understreker hvor viktig det er at barn og unge får med seg et relevant kunnskapsgrunnlag fra skolen. Blant annet trakk han frem eksempler fra  reklame for «naturmedisin» eller formuleringer fra personale på spa der man understreker at produkter «ikke inneholder kjemikalier». For en kjemiker er slike utsagn ren underholdning, men det viser en skremmende mangel på kunnskap.

Et av de artigste emnene jeg har i kjemi2 er når vi tar opp homeopati i forbindelse med alternative forklaringsmodeller. Etter å ha vist utregning av konsentrasjoner i de vanlige homeopatiske fortynningene sitter elevene stort sett og måper. Dette er kunnskap jeg synes er uhyre viktig hvis de skal kunne ha en kritisk holdning til det de ser og hører om i media og hverdagen ellers.

Er vi for lite flinke til å koble kompetansemålene med virkeligheten? Hva kan vi gjøre for å få elevene til å innse at alt rundt dem handler om kjemi, og at det er viktig allmennkunnskap de lærer i naturfaget?

Er lærerne i grunnskolen flinke nok til å få emnene til å henge sammen, eller er kjemikunnskapen såpass tynn at de ikke mestrer å gi elevene mulighet til å se helhetsbildet?

Personlig samler jeg på artikler fra media der det forekommer formuleringer som kommer innom kjemi på en eller annen måte. Disse prøver jeg å trekke inn i undervisningen slik at elevene ser hvorfor ikke bare de som skal studere realfag trenger kunnskaper i kjemi, men alle andre også. Oppøving av en kritisk tankegang krever et minimum av fagkunnskap, den får alle barn og unge gjennom fellesfagene i grunnskolen og videregående. Men hvis vi vil at de skal huske noe av denne kunnskapen etter at de har blitt vurdert i emnet, må vi gi dem en grunn til å huske det!

Nettside med dynamiske molekylmodeller

Kort innlegg i dag for å gjøre oppmerksom på en nettside min mann snublet over:

CanvasMol

Denne vises litt forskjellig i forskjellige nettlesere, i følge eksperten her hjemme fordi den bruker html5, som ikke alle nettlesere er like gode til enda.

Har ikke utforsket den noe særlig enda, men modellene var veldig tydelige 🙂

Man kan, dersom man kan skrive kodene, også tegne egne molekyler. Bildene kan også eksporteres.

Starten på et digitalt skoleår

3 uker har gått. Vi har langt igjen til en skolehverdag der ting virker. Men vi kommer stadig små skritt nærmere. Oppi alt kaoset kjenner jeg at det er godt å vite at jeg i det minste kjenner mange av de digitale verktøyene ut og inn. Det jeg kanskje kan minst om er de rent faglige ressursene på nett, men der tenker jeg at jeg stort sett finner ut av det jeg vil, selv om jeg kanskje ikke alltid finner de beste løsningene grunnet manglende erfaring.

Da skolen ble startet skisserte man tre nivåer for IKT-implementering i fag:

  1. Full implementering – ingen papirbøker
  2. Delvis implementering – støtte i bøker i form av klassesett eller lignende
  3. Lav implementering – utgangspunkt i en papirlærebok men med bruk av IKT.

Foreløpig befinner jeg meg på nivå 1 i alle mine 3 fag: naturfag YF, matematikk YF og matematikk ST. Alt på VG1. Og akkurat nå tenker jeg som så at dette kan faktisk gå greit uten at elevene sitter med en papirbok. Det interessante er den «kreative spenningen» som rektor Lin Holvik har snakket om, som oppstår når vi nå snakker sammen, vi som skal samarbeide. Og elevene. For jeg sitter i matematikk og er usikker på hva jeg egentlig mener i forhold til papirbok. De fleste av mine kolleger vil gjerne ha en papirbasert oppgavebok. Mens elevene jeg har snakket med er ute etter en papirbasert teoribok. Vi er pålagt en svært høy grad av samarbeid og fellesskap. Men det burde likevel ikke forhindre oss i å ha litt forskjellige forhold til hvor man finner lærestoff, tenker jeg. Frem til høstferien er vi nå heldigitale alle mann, så får vi se hva vi lander på etterpå. Tror det er viktig å holde fokus på at vi må finne en løsning som gir elevene best mulig undervisning og læringsmuligheter.

I matematikk har jeg bedt elevene lage en mappe på sin maskin til matematikk. Under den en mappe til hovedemnet vi holder på med nå: Tall og algebra. Dit har alle nå lastet ned oppgavesamlingen fra NDLA. God eller dårlig – vi er kresne og kritiske – men jeg insisterer på å ha et offline-alternativ. Internett virker ikke alltid. NDLA virker ikke alltid. Og når hver elev har sin oppgavesamling er det lett å se hva de har gjort når jeg tar en runde i klasserommet, jeg kan be dem sende meg oppgaver de strever med, jeg kan be dem erstatte noen oppgaver med noen andre for å tilpasse bedre til den enkelte. I ST-klassen jeg for det meste har hatt til nå, har vi i tillegg startet et word-dokument (med MathType) der vi noterer teori i form av regler og noen eksempler (vi betyr at hver elev skriver sitt eget). En regelbok, kan man kanskje kalle det (et helt ukjent begrep for meg inntil jeg hadde praksis på ungdomsskole i PPU). Samskriving og samarbeid er bra noen ganger, men akkurat slike ting tror jeg elevene lærer best om de skriver hver for seg.

Noen elever er ikke helt fornøyde. Noen elever gjør ikke som jeg sier, det tok tid før alle fikk lastet ned oppgavesamling og fulgte meg. Noen får bakoversveis av en heldigital lærer, det er helt tydelig. Men så langt har de aller, aller fleste hengt med i svingene. De noterer snarveier (og jeg kan mange), de spør om nye snarveier, de finner ut av ting på egen hånd. Vi har hatt et par innleveringer, og retting av worddokumenter med MathType gjennom It’s Learning er såre enkelt og raskt når man bare vet hva man gjør og alt virker som det skal.

Jeg har begynt på et av mine forsetter for skoleåret med å kjøre små digitale tester for å enten oppsummere dagen eller repetere fra gangen etter. Jeg fokuserer en del på begreper, jeg ønsker at elevene skal forstå hva jeg snakker om når jeg bruker ord som ledd, faktorer, sum og differanse i mine matematikk-forklaringer. Målet er at jeg skal både begynne og avslutte økter tydeligere enn før, og gjøre mål og faglig innhold mer synlig for elevene. Jeg vil se elevenes arbeid oftere enn før gjennom små innleveringer underveis. Og ingenting av dette gir eleven noen karakter. Fokus ligger på vurdering for læring, jeg forklarer hva de bør se mer på, hva de mestrer, og gir tips til føring av oppgaver digitalt. Mange er enda bekymret for om ting «teller» – og tar ikke helt inn over seg konseptet med å fokusere på å vise hva de ikke kan for å få best mulig hjelp på veien videre. Det kommer vel til slutt, håper jeg.

Digitale verktøy i kjemi

Denne bloggposten ble nødvendig i etterkant av foredraget jeg holdt på Dei gode døma 2010. Jeg kom ikke gjennom alt jeg ville, særlig ble det alt for dårlig tid til å presentere nettsteder, det irriterte meg. Presentasjonen er bygget inn under, den ligger på Slideshare og kan lastes ned. Man kan følge lenkene som ligger i presentasjonen direkte fra versjonen nedenfor.

Jeg håper at de som var der (en liten eksklusiv gruppe i «styrerommet» på toppen av Clarion Flesland) fikk utbytte av all skravlingen min. Jeg var forsåvidt fornøyd selv, bortsett fra at jeg altså ikke rakk alt. Her følger kommentarer til programmene og nettstedene:

MarvinSketch

Et program for å tegne organiske molekyler. Gratis en-brukerlisens for bruk i utdanningssammenheng. Man må registrere seg. Det går også an å få tak i skolelisenser, jeg har stort sett bedt elevene registrere seg selv. Programmet er tilgjengelig (og likt) for både PC, Mac og Linux for de som foretrekker det. Molekyltegningene kan enkelt merkes og klippes inn i andre programmer (Word, Powerpoint etc). I en tidligere versjon var det mulig å legge dette som del av en webside slik at man kan redigere molekyler direkte på websiden. Det har jeg ikke gjort selv og jeg fant ikke umiddelbart ut av det da jeg så på det i forberedelsen av foredraget.

Dette programmet kan ikke vise alle karboner i molekylene, det ser jeg som en ulempe i forhold til elevene, særlig i starten.

Kan få opp en 3Dvisning men den er ikke veldig god. Kan sette på engelsk IUPAC-navn ved å velge insert – IUPAC name. Viser ikke karbonatomer inni kjede, bare de som er på enden. Kan få alle hydrogener tegnet inn (Add explicit hydrogens).

Ved å velge Structure – Find in Chemspider kan man få opp mange egenskaper ved forbindelsen man har tegnet. Her får man også opp en roterbar 3D-figur (Trenger JMol-tillegg til nettleser, det installerer seg selv).

Mange muligheter, men kanskje ikke så mye som er direkte aktuelt for vgs. Kan for eksempel regne ut isoelektrisk punkt, og pKa, om enn ikke alltid helt korrekt.

ChemSketch

Dette programmet foretrekker jeg selv som lærer.

3D Viewer må startes for seg selv, og da får man opp knapper i bunnen av ChemSketch-vinduet som brukes til å bytte mellom visninger i 2D og 3D. Kan regne ut mange forskjellige egenskaper. Tools – structure properties åpner vinduet der man for eksempel kan velge å vise alle karbon. Merk figuren først. Kan lagre egen stil slik at alle molekylene får like bindingslengder, skrift osv. I 3D: autorotate snurrer molekylet selv slik at man kan ha det gående mens man forklarer for eksempel. Her kan man da demonstrere stereoisomerien også.

Også her kan man merke strukturen og lime den inn i andre programmer, regne ut diverse egenskaper, slå opp i databaser osv. Mulighetene er mange.

MathType

Formeleditor man installerer (fylket har lisens) som legger seg som et tillegg i Word og Powerpoint, men som også kan kjøres som selvstendig program. Den store fordelen ser man ikke før man lærer seg tastatursnarveiene – først da går det så fort at det virkelig har noe for seg. Det kan være en fordel å bruke standard-oppsettet som ligger ute på HFK-faggruppe realfag (itsl), slik at alle lærer seg de samme snarveiene. Ellers er det et standardoppsett med snarveier som har en god logikk dersom man setter seg inn i det. Snarveiene vises også nede i statuslinjen dersom man holder musepekeren over et valg på menyene. Man kan slå av og på menyene, de er ikke nødvendig når man har lært seg snarveiene, da får man et rent og lite vindu å redigere i. Merk at formeleditoren i de nye versjonene av Word (2007, 2010) er meget god, men den har ikke så mange tastatursnarveier som MathType har (tror jeg).

Jeg bruker også MathType for å generere kode som kan brukes for å sette formler inn i wiki.

FreeMind

Er et gratis program for tankekart. Den beste programvaren jeg har vært borti her er MindManager, som ikke er gratis. Man kan endre stil og farger, legge til ikoner, bilder, lenker osv. Man får ikke så mange fancy muligheter som MindManager gir, men det funker. Programmet er tilrettelagt med mange tastatursnarveier dersom man lærer dem. Det er ikke så mye som trengs for å få det funksjonelt.

Guttorm Hveem hadde en sesjon om tankekart på konferansen, den finnes her.

Tankekart bruker jeg selv for å gjøre notater, og sammen med elevene for for eksempel å oppsummere et emne. Jeg skriver på pc mens elevene ser på og bidrar med innhold.Jeg mener i alle fall deler av kjemifaget egner seg godt for en tankekartstruktur, fordi man da demonstrerer for elevene / trener dem i å kategorisere kunnskapen.

OneNote

Et program for å ta notater og samle informasjon på en enkel måte.

Det er organisert som mange forskjellige notatbøker (langs venstre marg), hver bok kan inneholde inndelinger (øverst) og hver inndeling inneholder flere sider (langs høyre marg). Man kan enkelt ta utklipp av skjerm, tekst, bilder osv, og når man limer det inn følger det automatisk med en referanse til hvor man tok det fra. Du kan plassere tekst, tegninger, lenker (hva som helst) hvor du vil på siden, det er ikke så lineært som en vanlig tekstbehandler. Jeg er blitt vant til å bruke overskriftsstiler osv, det fungerer ikke i OneNote, men du har mulighet for formattering av teksten dersom du vil.

En ulempe er at man må ha OneNote for å åpne filene. Det er mulig å eksportere sider til pdf/word, men det blir jo ikke det samme.

Programmer jeg har så vidt sett på men ikke fått tatt i bruk/utforsket skikkelig.

Chemistry add-in for word. Denne er helt ny, men jeg har foreløpig ikke fått den til å virke. Forutsetter Office2007/2010. Har absolutt potensiale, kan være vel verdt å følge med på. Jeg vet ikke helt hva som ikke fungerte hos meg.

Det finnes også et annet tillegg til word som gjør at man kan skrive formler rett frem, så får man automatisk formattert det med indeks og ladninger som senket og hevet tekst.

Nettsider

Fagenes infoguide

Dansk side – mye også i andre fag her. Manøvrering til spektre: finn ”spektroskopi”. Her ligger både oppgaver og spekterdatabaser. Gå videre til ”Databaser” og ”SDBS” for å få opp søkesiden der du kan finne mange gode spektre fra MS, C-NMR, H-NMR og IR.

Freeanimations

Engelsk side med en del brukbare animasjoner. De har engelsk lyd/tekst, men kan fint brukes med lyden av mens lærer forklarer.

Periodesystemet.no

For å få frem mye forskjellig informasjon om grunnstoffene: Endre visning. For eksempel forekomst i et menneske. Hold peker over for å få opp info om et grunnstoff.

Webelements

Sikkert velkjent. Har noen flere egenskaper enn periodesystemet.no, for eksempel orbital properties. Men her må man klikke på hvert grunnstoff for å komme inn på en ny side med informasjon om stoffet, det er ikke nok å holde musepekeren over.

Periodic table of videos

Videoene ligger også på YouTube. De åpnes i et eget lite vindu. Her kan man enkelt manøvrere seg til forrige eller neste grunnstoff.

ChemSpider

Denne oppdaget jeg ved en tilfeldighet da jeg testet ut funksjoner i MarvinSketch, og har ikke utforsket den skikkelig. Men det ser ut til å være fine muligheter her. Her har man også mulighet for å tegne molekyler og slå dem opp osv. To forskjellige tegneprogrammer: symyx draw og en annen.

WolframAlpha

Søkemotor med en vri. Vitenskapelig. Kan for eksempel regne ut pH av løsninger. Vær obs på at den kan inneholde feil (forsøk f.eks. å regne ut pH i ammoniakk…)

Kan eksportere resultat til pdf eller tekst. Kan få liste av kilder den bruker for å finne konstanter og opplysninger.

MindMeister

Online tankekartverktøy. Gratisversjonen tillater deg et begrenset antall tankekart, man kan betale eller invitere inn andre for å få flere muligheter. Har brukt dette med elever, der de satt i grupper og jobbet på hver sin pc men skrev i samme tankekart. Det fungerer bra, og de har glede av denne formen for samarbeid.

GoogleDocs

Jeg bruker dette til dokumenter som jeg trenger å dele med andre, men som jeg kanskje må endre på av og til. For eksempel årsplaner. Jeg legger en lenke til årsplanen i It’s Learning, slik at elevene alltid har tilgang til en helt oppdatert versjon.

Flickr

I forbindelse med øvelser har jeg tatt bilder av veldig mye av utstyret vi bruker. Dette ligger tilgjengelig på Flickr. Jeg har signalisert tydelig til elevene at jeg ikke aksepterer at de rapper bilder fra nettet (kildebruk), men mine ligger fritt tilgjengelig. Når vi starter øvelsen har jeg laget til bilder som blir stående på lerret i alle fall til de er godt i gang. (Eksempel på slide). Dette hjelper også til at elevene ikke bare spør om ”sånn glassting” men kikker på lerretet og bruker korrekte betegnelser på utstyret.

Oppgaver

Bare liste med lenker til nyttige sider. Disse kom jeg aldri til i presentasjonen, men er vel verdt å utforske.

IKT i timene

Dette er et vanskelig emne. Mine elever kommenterer at jeg bruker pc mye (og bok veldig lite). Men jeg er usikker på hva de egentlig mener. For meg er det jeg gjør så naturlig at jeg reflekterer ikke over digitalt/analogt annet enn at jeg bruker det jeg finner mest nyttig til enhver tid. For eksempel har jeg mesteparten av prøvene i kjemi på papir, fordi elevene ikke er så effektive som meg. Og skal jeg sette meg ned og regne over et oppgavesett, en prøve eller et eksamenssett, bruker jeg papir og blyant og kalkulator fordi det for meg er en arbeidsmåte jeg ikke har klart å erstatte med bruk av pc.

I timene bruker jeg pc til å vise elevene ting på lerret, enten det nå er en powerpointpresentasjon, en film, animasjoner eller interaktive oppgaver/sider laget med smartboardprogramvaren. Eller jeg viser dem itsl og hvordan de skal finne noe der, jeg kan føre utregninger pent slik at de både ser det rent faglige og får hint om hvordan de selv kan bruke pc mer effektivt.

Elevene bruker pc stort sett til å ta notater på. Det varierer om de velger å skrive på pc når de løser oppgaver, noen blir frustrerte fordi de ikke får til formler/reaksjonsligninger osv. Men mange har blitt interesserte og lastet ned for eksempel mathtype etter å ha sett hvordan jeg bruker det på lerret – uten at jeg har spesifikt bedt dem om å bruke det.

Jeg har eksperimentert litt med forskjellige verktøy i forhold til elevene. I fjor introduserte jeg MindMeister – gratis nettjeneste for tankekart man kan samarbeide om. I år har jeg forsøkt å få dem til å skrive wiki. Tanken med dette er både å se om jeg kan finne ting som forbedrer læring eller øker motivasjonen, men også å rett og slett vise elevene litt av de mulighetene som finnes på nett.

Men elevene finner også egen bruk av digitale verktøy uten at jeg ber dem om det. En elev i fjor bygget molekylmodeller og tok bilde av dem med webkamera for å legge inn i oppgavebesvarelser. De tar mye bilder under øvelsene med mobil og overfører til pc og deler ut til gruppen sin før de forlater timen. Jeg har også fått noen filmer vedlagt øvelser (her viste jeg film i presentasjonen, den virker ikke i nett-versjonen, dessverre).

Lærebok eller ikke lærebok, det er det store spørsmålet

Eller er det nå det? Hva om jeg sier «Ja, takk, begge deler»?

Slik jeg jobber nå:

Jeg bruker pc til alt mitt arbeid. Alle notater, rapportinnleveringer, undersøkelser, presentasjoner, bilder, hva-det-skulle-være bruker jeg pc til. Prøver har jeg fremdeles analogt, det skyldes blant annet at jeg er opptatt av at elevene skal bruke tid på å få frem kunnskapen de har tilegnet seg, ikke på å fikle til føring av utregninger de tildels er usikre på i word. (Satt litt på spissen). Jukseproblematikken bekymrer meg egentlig lite – men det er en annen diskusjon.

Når jeg starter planleggingen av et fag/skoleår, har jeg to viktige utgangsdokumenter: kalenderen og læreplanen. Jeg skuler til forslag til årsplaner fra forlaget, men ofte passer de meg ikke helt. De gir likevel en indikasjon på tidsforbruket man bør beregne i hvert emne. Læreplanen forteller meg også hvilke øvelser jeg bør gjøre med elevene, det har for i år betydd at alle kompetansemål som inneholder en praktisk ferdighet fører til en øvelse som elevene skal levere rapport fra. Vi gjør en del øvelser i tillegg, for å demonstrere prinsipper eller arbeidsmetoder.

Når jeg så har en grov plan, åpner jeg læreboken for å finne ut hvordan denne planen passer med kapitlene i boken. Ofte er det jo en viss sammenheng… Jeg leser gjennom boken med øvelser og oppgaver for å finne ut hva som passer inn i tankene mine om hvordan jeg vil fokusere på tema.

Så lenge jeg er fersk og uerfaren, er jeg avhengig av læreboken for å få et mer erfarent pedagogisk syn på emnene, forklaringer, gode eksempler, oppgaver osv. Men jeg ser for meg at den vil bety gradvis mindre. Dessverre har læreverket i kjemi svært lite nyttige nettsteder, og digitale ressurser må jeg finne selv. Det gjør jeg også i relativt stor grad, jeg bruker animasjoner, trinn-for-trinn-forklaringer, små filmer osv så mye jeg kan, uten å drukne elevene helt. Jeg har tatt noen små skritt ut i web2.0-verden, uten egentlig å helt klare å fullføre enda. (F.eks. tankekartene i MindMeister, som rant litt ut i sanden.)

Jeg har undervist naturfag for yrkesfag i to år (ikke i år), og sa i vår at jeg ville bruke NDLA (og andre digitale ressurser) som læremidler hvis jeg skulle ha naturfag YF i år. Det ble ikke til at jeg underviser det i år, men jeg står fremdeles på at jeg vil gjøre det neste gang. JEG klarer meg fint med det. Jeg er dog litt usikker på hvor elevene egentlig står. Jeg tror de får problemer med å se grensene i «pensum», og at det på mange måter blir en større jobb for meg som lærer enn hvis jeg hadde brukt lærebok. Men med riktig fokus på kompetansemål og strukturert (i begynnelsen detaljstyrt) bruk av LMS tror jeg det kan gå helt greit. Erfaringsmessig er YF-elevene ikke de som er mest motivert for faget, og det blir viktig å gi dem hyppige tilbakemeldinger i form av f.eks små tester, innleveringer som blir vurdert i løpet av samme dag/dagen etter, forenklet rapportføring osv.

I mitt eget arbeid/egen hverdag som voksen og kunnskapssøkende, har jeg kun ett verktøy: pc/internett. Jeg er kritisk og kan gjøre meg opp en formening om det jeg leser/ser/hører er relevant og korrekt, og søker ofte opp flere kilder. For eksempel når jeg trenger fremgangsmåte til en analyseøvelse jeg lager selv og ikke går etter boken. Elevrapporter som er lagt ut på internett kan være en grei innfallsvinkel, men jeg ville aldri i livet basert meg på en slik. Jeg trenger å få bekreftet reaksjonsligninger, fremgangsmåte osv fra mer seriøst hold. Mange universiteter har liggende masse stoff åpent tilgjengelig, og ikke sjelden finner jeg materiale, bakgrunn, bekreftelse eller avkreftelse der. Jeg har en del linker liggende på del.icio.us, men jeg bruker dem i grunnen sjelden. Det hender en sjelden gang at jeg slår opp i andre lærebøker, evt. universitetspensumet mitt, for å finne forklaringer, dybdemateriale og ikke minst oppgaver (jeg sliter veldig med å lage gode oppgaver enda).

Et annet konkret eksempel: vi skal ha familiebesøk med kaker og greier her på søndag. Jeg har en meter med kokebøker stående på kjøkkenet. Likevel er min aller første tanke når jeg skal finne oppskrift på kakemann-kjeks som jeg ikke har laget før å søke på internett… Hva skal jeg med kokebøkene? Det er ikke få ganger jeg står som i reklamefilmen: med pc-en ved siden av meg når jeg kokkelerer. Jeg har helt sluttet å skrive ut oppskriftene jeg finner, det er sløsing med papir.

Dagens refleksjoner var inspirert av Arne Krokan med kommentarer og diskusjonen som kom i gang på seminaret/kurset om digitale tester med Svend Andreas Horgen i går. Litt usikker her og nå på hva jeg har reflektert og blogget rundt dette tidligere, gidder ikke lese gjennom gamle blogginnlegg.

Digitalisering og deling

Jeg nevnte i en bisetning til Svend Andreas Horgen i dag at jeg har laget It’s Learning-tester av en del av oppgavene som ligger på Kraftskolen, et nettsted med små filmer om forskjellige former for energi. Veldig bra filmer forøvrig, de anbefales på det varmeste. Kanskje ikke alle på en gang, det er litt overkill, men noen. Til hver film hører det en quiz og noen andre oppgaver, og det er quizene jeg har laget flervalgstester av og lagt ut til lærerne på vår skole. Han oppfordret meg til å skrive et innlegg om dem – og jeg tar ham på ordet.

Så kommer da problemet med It’s Learning – og mange andre programmer. Deling. Hvordan deler jeg dette best? På den annen side – KAN jeg dele det sånn helt uten videre? Jeg har tatt oppgaver noen andre har laget og endret formen på dem så de blir mer anvendelige. Burde jeg spurt opphavsmann om rettigheter? Og hvem eier uansett rettighetene til oppgaver og annet jeg lager? Jeg har inntrykk av at lærerstanden generelt ser på det som en selvfølge at de har en personlig eiendomsrett til det de produserer, noe som overhodet ikke er gyldig for en del andre yrker. Men så er læreryrket heller ikke som alle andre yrker på særlig mange områder, da.

Enn så lenge eksisterer oppgavene i form av tester på et lukket fag. Det tar ikke fryktelig lang tid å lage til slike små tester for enhver lærer som vil bruke dem. Men hvorfor skal alle gjøre det hver for seg når jeg allerede har gjort det? Det blir jo litt bortkastet…

Edit:

Jeg har vært i kontakt med Snøball, som produserer filmene, og skal snakke mer med ansvarlig person til uken.  Fortsettelse følger.

Previous Older Entries