Smartboard i undervisningen – DGD12

Her er presentasjonen jeg og Tove Holter holdt på Dei gode døma 2012.

Advertisements

Tavle vs powerpoint

I går kveld (og litt nå i morges) kom det kommentarer og en liten debatt på twitter i kjølvannet av denne artikkelen. Lærerne i min følger-liste har forskjellig praksis. Vi ser ut til å være enige om at en overlesset powerpoint der elevene bare sitter passivt og følger med (evt febrilsk forsøker å notere mens læreren som ikke skriver noe, går for fort frem) er ganske så ubrukelig. Hvis man finleser artikkelen litt så er det jo nettopp overdreven bruk av effekter + for mye tekst som kritiseres.

Jeg er så heldig å ha smartboard tilgjengelig i veldig mange av rommene jeg underviser i (i år faktisk i alle). Jeg foretrekker å bruke powerpoint fremfor smartboard sin Notebook, uten at jeg egentlig på noen kort måte kan forklare hvorfor. Powerpoint er for meg skjelettet av en undervisningsøkt. Den hjelper meg til å ha en god struktur (jeg er fryktelig glemsk), ha eksempler jeg vet det finnes løsning på osv. Kombinert med smartboard blir det en interaktiv undervisning, der jeg kan stoppe opp, tegne og forklare. Blir det for liten plass på en side, kan jeg enkelt legge til et blankt lysbilde uten å gå inn og ut av presentasjonen. Når det er store kompliserte utregninger, eller jeg vet at økten ligger på en tid på dagen da jeg er sliten og ufokusert, hender det at jeg har ført utregningene på pc og henter frem linje for linje, men det er heller sjeldent.

Etter en økt lagrer jeg umiddelbart presentasjonen i .pdf-format og legger ut til elevene. Den opprinnelige presentasjonen blir ikke lagret med håndskriften på, for å øke gjenbruksverdien. Her er et eksempel på hvordan en slik .pdf-fil til elevene kan se ut:

Det er noe kluss med presentasjonen og slideshare, dessverre. Pdf-versjonen kan hentes her.

Endelig i gang!

I dag har jeg hatt min første dag med undervisning. Joda, jeg har jo gjort noe med elever den uken som har gått, men det har vært i en sammensatt aktivitetsgruppe som jobbet målbevisst mot åpningsfesten: sangkoret! Dermed har jeg ikke brukt tid og krefter på å forsøke å lære navn og klasser, men holdt meg til synging og litt organisering. Innimellom dette har vi forsøkt å planlegge i dag og i morgen i matematikk-faggruppen. I dag har vi hatt ca 4 timer med yrkefagklassene (+påbygg) i matematikk – ALLE  SAMTIDIG (men delvis delt i klasser), mens vi i morgen skal sjonglere intet mindre enn 6 klasser på studiespesialiserende i 6 timer matematikk. SAMTIDIG. Vi er totalt 5 lærere som underviser matematikk YF (tilsammen 7 klasser) + 1 som har påbygg, og 7 lærere som skal ha de 6 ST-klassene. Det har ikke vært lett å legge felles planer nå i starten. Den viktigste grunnen er total mangel på felles «fritid» til å faktisk møtes, men svært forskjellig og tildels lite erfaring med både undervisning og digitale verktøy har også gjort samarbeidet vanskelig. Når vi ikke kjenner hverandre er det en stor utfordring å komme til felles opplegg, men jeg tror vi absolutt har gjort vårt beste og fått til noe som var brukbart. Den siste detaljplanleggingen har hver enkelt gjort for seg. Samarbeid er fint, fordi det i alle fall på sikt kan bli ganske arbeidsbesparende, men undervisningen jeg gjør i klasserommet er fremdeles «min» i den mening at vinkling og forklaringer blir preget av min personlighet og min fagkunnskap.

I dag har jeg hatt de to klassene på Helse- og Sosialfag (HS) sammen, men også hatt med meg en tegnspråkkyndig lærer som til vanlig skal ha 2 (3?) tegnspråkbrukere i en egen gruppe parallelt med min HS-klasse. Disse to elevene satt inne med resten i dag, med den ektra læreren som tolk. Jeg var heldig – samtlige elever hadde fått pc (det var ikke tilfellet i de andre yrkes-klassene), og kun noen få hadde problemer med innlogging. Dette fikset vi til slutt så alle kom inn på It’s Learning og fikk til det de skulle. Vi har installert MathType og GeoGebra, vi har svart på undersøkelse og levert oppgaver på It’s Learning. Vi var en liten tur innom NDLA siden vi foreløpig ikke har noen lærebøker. Vi får se hva vi ender opp med der etterhvert. De fikk en brutal digital start, men selv om det tidvis var stor frustrasjon over manglende kunnskap, lærte mange den viktige starten på bruk av MathType, med tastatursnarveier. Uten dem er MathType nesten meningsløst. Typisk nok får jeg det nå ikke til å virke på MIN PC… Det problemet får jeg løse en annen gang.

Og jeg? Jeg fikk endelig undervise med SmartBoard. Og selv om jeg er en smule kritisk til verdien av et så dyrt verktøy i videregående skole (i barneskolen må det være FANTASTISK!), så måtte jeg svelge en liten kamel da en av elevene slapp til for å skrive litt og så ut som om hun hadde fått nytt fint leketøy 😀 Foreløpig er nok forberedelsestiden min svært lang i forhold til undervisningstiden, men det vil komme seg etterhvert.

Hva jeg vil ha

I uken som har gått siden jeg takket ja til ny jobb, har tankene kretset litt rundt prosessen jeg må gjennom frem mot sommeren og etter ferien for å overføre alt jeg nå har opparbeidet meg av digitale ressurser til ny jobb, og så få dette satt i sammenheng og videreutviklet til enda bedre undervisning til høsten. Jeg vet ikke noe om hvilke fag jeg skal ha enda, men antar at det blir hovedvekt på matematikk, siden det er der jeg har min styrke ved siden av kjemi. Siden det bare blir VG1 på Nordahl Grieg vgs i 2010/2011, blir det ingen kjemi.

Det meste av det jeg har ligger i et velorganisert mappesystem som enkelt kopieres ut og flyttes til ny maskin. Programvare som er gratis tilgjengelig vet jeg hvor jeg finner, og jeg har tatt vare på brukernavn/passord til programvare som trenger registrering. Ikke noe problem. Men hva er det i den nye maskinen, tro?

Det følgende er ikke ment som forventninger til ny skole, men en ønskeliste fra min side, basert på det jeg har rukket å utforske av verktøy på jobb og hjemme, der jeg har en annen maskin med annet utstyr enn på jobb.

PC: Jeg har i dag en tablet-pc med 12″ skjerm på jobb. Jeg synes ikke jeg har klart å utnytte tablet-pc-ens potensiale, det er lett for å falle tilbake på «tradisjonell» pc-bruk, i den grad noe slikt finnes. Tastatur og powerpoint. Kanskje ville mine arbeidsmetoder blitt endret mer med en interaktiv tavle (som jeg ikke har hatt gleden av enda), kanskje ikke. Men 12″ skjerm er altså for lite til mange timers daglig bruk. Helt greit i klasserommet, men ikke ellers. Egentlig. Den virkelige drømmen blir dermed en dockingstasjon på arbeidspulten min med en stor skjerm (17-19″) og et fullsize tastatur (med numerisk tastatur), mens selve pc-en er liten og lett så den ikke ødelegger skuldrene når jeg drar den til og fra klasserommene. Tablet? Tja. Kanskje. Jeg driver og tester ut en Soft dpad hjemme, den vil med trening virke tilsvarende, selv om pennebevegelsene er noe mer nøyaktige og finmotoriske på tablet-pc-en.

Programvare: Her har jeg to store ønsker: Windows 7 og Microsoft Office 2007 (en versjon som inneholder OneNote). Utenom det er det ikke mye jeg bruker som krever noen lisens. Smartboard Notebook er forsåvidt kjekk, den, men jeg har brukt den lite, synes den lager alt for stygg håndskrift, og den er dessuten egentlig koblet til at man har SmartBoard (altså rett merke). Windows 7 er et stort skritt fremover fra Vista, som må ha vært et feilskjær en sen kveld på byen. Ikke minst har man omsider fått norsk håndskriftgjenkjenning, og jeg er en stabukk som vil ha ting på norsk. Selv om jeg skriver og snakker flytende engelsk, så gjør ikke elevene mine det. Her finnes også verktøy for å oversette håndskrevne matematiske uttrykk til pen maskinskrift, så kobling mellom Win7 og interaktive tavler/tablet/artpad av typen dpad er genial.

Oppdatering: Office2010 inneholder matematikk-editor i både powerpoint og onenote. 😀 Vil ha.

Læremidler: Tja. En ting er sikkert: som LÆRER vil jeg gjerne ha tilgang til alt jeg kan få, også det som er lisensbelagt, som Lokus, betale-for-digitale læreverk og alle lærebøkene i fagene. Om ikke annet så på et bibliotek. Det er noe med variasjon i måter å fremstille stoffet på, oppgaver osv. Hva jeg ønsker for elevene vet jeg jammen ikke. Naturfag yrkesfag mener jeg bestemt at jeg skal kunne gjennomføre uten at elevene sitter med hver sin lærebok. Matematikk likeså. Men kjemi er jeg svært usikker på. Det er komplekst stoff som er greit å kunne lese og ha i en bok. Tror jeg.

Tavle: Det må man ha. Der er jeg av «ja takk, begge dele»-typen. På en naturfagssal vil jeg gjerne ha BÅDE en stor krittavle OG en digital tavle, eller i det minste et lerret + enten tablet eller tegnebrett. I matematikk trenger jeg ikke den store krittavlen på samme måte. Igjen: tror jeg. For så langt har jeg «alltid» hatt en.

Jeg merker meg av interesse rekkefølgen jeg satte opp de fire områdene her… *fnis*

Kravstor jeg? Neiiiida….

Om eKoordinatrollen fra regionene

Advarsel: Dette blir et langt innlegg…

Region Voss/Hardanger

Voss gymnas: Har hatt to eKoordinatorer, med vidt forskjellig fagområde. Skolen har en utstrakt bruk av ItsL, der særlig realister bruker PC mye. Matematikkundervisning VG1 har blitt helt papiruavhengig. Dette er ikke et formalisert prosjekt, bare en generell endring i arbeidsmåte, inspirert av Dei gode døma 2008. En del fryktet tidsbruken, men den opplagte gevinsten er at elevene klarer å holde mer orden i egne matematiske resonnement, fordi det hele rett og slett er penere og ryddigere. Hovedbekymringen nå er eksamen… Realistene har også vært mest variert i det som brukes av digitale ressurser. De fleste er også innom NDLA, men ikke systematisk og gjennomført. De har hatt diskusjoner om noen ønsker å undervise uten bok, men uten særlig entusiastisk positive svar…

eKoordinatoren har fungert tildels som en veileder overfor kollegaer, fra småting til kurs i forskjellige ting (SkoleArena Vurdering, test 2.0, osv). Det dukker opp ønsker om f.eks. diverse programvare fordi lærene selv sitter og eksperimenterer og utforsker og ønsker å prøve nye ting, eller at det kommer initiativ fra elevene.

Startet et ambisiøst opplegg for å sikre elevenes minimumskompetanse, og i tilknytning til det kom det også spørsmål fra lærere om opplæring.

Har god erfaring med kurs arrangert som workshops, dette har også en bieffekt i at man fremmer delingskultur, for ting som er utviklet i fellesskap er man mer villige til å dele, det blir en felles eiendom. I praksis går delingen litt tregt, men det kommer seg.

Har vært involvert i gruppen som har utviklet IKT-planen (sammensatt, ledelse, ikt, tillitsvalgt osv). Den er en del av utviklingsplanen, som utvikles i samarbeid med hele kollegiet via en styringsgruppe.

Ser ut til at elevene får mer og mer en selvstudiumsmetodikk når de bruker pc, slik at lærerne kanskje trenger mer opplæring i å kunne bruke de mulighetene for interaksjon som ligger i pc/nett.

En del debatt og informasjonsutveksling rundt matematikk og pc – skriving på tavle og ikke osv. Forsvinner engasjementet med elevene dersom læreren “forsvinner” bak en pc? Her har smartboard en styrke fremfor tabletpc, da.

eKoordinatoren føler seg mer som kollegaenes “mann” i stedet for en emissær for administrasjonen (slik intensjonen også var).

Kommentar fra salen: elevene elsker å bruke smartboard til å leke og vise de andre elevene hva de kan og har funnet ut av, og dette kan brukes mens læreren går rundt i klasserommet.

Annen kommentar: veldig viktig med dette å ha superbrukere og eKoordinator “nede blant folket”, for å få andre til å ta i bruk digitale verktøy.

Region sentrum

BHG: Har hatt mange og varierte oppgaver, men året har også blitt brukt mye til å utforske den rollen eKoordinator skal ha ved skolen. Har brukt mye tid på smartboard, å få koblet opp de skolen hadde, lære seg å bruke dem selv, og lære opp kollegaer.

I forhold til utviklingsplanen har man hatt en spørreundersøkelse og plukket ut representative lærere som har blitt intervjuet av rektor for å finne ut hva personalet mener og vil. Fremover ønsker de å ha faste tider til IKT-opplæring og en tverrfaglig møteplass for deling og kursing.

Skolen har kommet langt i å ta i bruk ItsL, der hun også har laget et eget fag med opplæring, nyheter osv. Hadde ved skolestart et skjema der elevene skrev hva de kunne og ikke kunne av basisprogramvare som ble samlet inn av kontaktlærere (og videre levert til eKoordinator). Elevene har også innsyn i det IKT-faget hun har laget, slik at dette er for hele skolen og ikke bare personalet. Skolestart i år blir også basert på at de allerede basert på det elevene svarte på i fjor har liggende både linker og filmer og krav til hva elevene skal sette seg inn i.

Vanskelig å skille superbruker og eKoordinatorrollen.

Har laget en delingsbank til lærerne, der det er en mappe for hvert fag. Det er samme mappestruktur innunder hver fagmappe slik at man lett finner ut av hvor ting skal ligge. Tanken nå er at man skal legge ut tester og smartboardopplegg, for der starter alle på scratch slik at terskelen for deling ikke blir så høy. Foreløpig inneholder faget lite, men man håper det kommer seg. De har delingskultur inn som et hovedmål i ikt-planen for skolen.

Holder på å lage en utstrakt kursplan/ikt-møteplan som skal inn som en fast del av årsplanen slik at det blir lettere å få lærere til å delta.

Bruker mye det samme av digitale ressurser som andre. Har også testet ut NDLA i natufag, med blandede resultater.

Lærerne skal nå få hver sin lille bærbare, med dokkingstasjoner i klasserommene og større skjermer på arbeidsplassen.

Region sunnhordland

Kvinnherad vgs: gått over fra gamle systemansvarlig-tittel til eKoordinator. Det fører til at han har en god bakgrunn med seg fra IKT-delen av fylket. Har i tillegg lærlingansvar og superbruker, og har dermed ikke en representativ ressurs for “den jevne” eKoordinator. Skolen har en styringsgruppe og en arbeidsgruppe som driver skolens utviklingsarbeid, men det har vært litt laber møtevirksomhet… De skal forsøke å ta i bruk ITU mentor nå for å sette IKTplanen i system. De ønsker å lage klare krav til lærere og elever også. (Der finnes visst en slags “skal-liste” et sted…)

Vi må forsøke å være bevisste på hvem som har ansvar for hva, at f.eks. det er administrasjon som styrer elevlister i ekstens osv. Her trengs det kanskje en klargjøring helt ned på detaljplan. eKoordinatoren trenger en del informasjon om oppbygningen av systemet slik at man vet hvor man skal henvende seg når noe ikke virker som det skal.

Det er også viktig at man holder styr på arbeidstid og arbeidsoppgaver, slik at vi ikke brenner oss ut som eKoordinatorer. Han føler et behov for at administrasjonen delegerer arbeidsoppgavene klokt, som at f.eks. undersøkelser blant elevene gjøres av kontaktlærer. Når han skal hjelpe lærere med noe har det hatt en tendens til å spore av i mer eller mindre usaklige diskusjoner om innføring av SkoleArena eller annet, og vi må forøke å holde diskusjonene i de fora der de hører hjemme. Politikk og økonomi har ikke noe i eKoordinators arbeidsområde å gjøre.

Husk å ikke si at ting er enkelt – hadde det vært det, hadde de ikke spurt oss om hjelp!

En positiv ting er at ledelsen støtter opp om det de holder på med.

Region vest

Mitt innlegg. Legger ut ppt et sted…

Region sør

Stend vgs: Arbeidsoppgavene har vært planlegging, informasjon, veiledning, kurs osv. Holde seg oppdatert på verktøy. Har prøvd å “lempe” kildekritikk over på norsklærerne, men det virker ikke alltid helt… Viser et stort fint tankekart med oversikt over hvem som kan svare på hva når det oppstår problemer eller spørsmål. Kommer forslag om at dette legges ut (der navn byttes ut med rolle) så alle kan bruke den som en mal.

Holdt kurs i Picasa i stedet for Photoshop (selv om det var Photoshop folk ville ha, med det resultat at få dukket opp på kurs).

Har hatt en del diskusjon omkring IKT-plan og utviklingsplan og det er ingen grupper som jobber med dette.

Holder diverse opplæring, både kurs ved skolestart, “der og da”-hjelp, faste workshops fredager og noen kurs i tillegg.

Viktig å ha klare krav til hva man mener lærere skal kunne for å gjøre jobben sin, ta tak i de som ikke kan og sørge for at de får opplæring.

Bruker OneNote til å presentere for å vise litt hva den kan brukes til, særlig i kombinasjon med tablet og en lang ledning til kanonen…

Det gikk jo fint jo!

Ok, så var jeg mer nervøs enn på lenge, men ingen av grunnskolelærerne viste seg å være av den vanskelige, bitende sorten. Tvert i mot så var tilbakemeldingene jeg fikk positive, og jeg følte at jeg fikk formidlet små, enkle og viktige kunnskaper. Og det er kanskje den beste måten å bli «digitalisert» på – at man får servert overkommelige opplegg, uten å miste helt pusten. En del av tilhørerne hadde allerede smartboard, selv om de kanskje ikke hadde siste versjon av Notebook (10). Mange brukte pc med trygghet i følge egne utsagn, og det var jo fint å høre.

Opplegget jeg presenterte var laget etter eget hode, men jeg ser at det er flere på nettet som har hatt mye de samme tankene. Jeg har ryddet litt opp i presentasjonene, og filene finner man her:

Filene er i office2007-format. For dem som kjører office2003 finner man konverteringstillegg her. (Hvis du først installerer det en gang, kan du for all fremtid åpne .docx, .xlsx, .pptx osv).

Hovedpresentasjon – litt generelt og nyttige linker på de siste sidene.
Presentasjonen jeg laget tilfelle det ikke var nett. Denne ble ikke brukt, men man kan se hovedtrekkene i det jeg gjorde på skjermen «live», siden denne følger samme plan.
Stikkordslisten som var grunnlag for gjennomgang av mine ideer til bruk i skoletimene. Disse dekker litt forskjellige kompetansemål på forskjellige nivåer i grunnskolen, fra det helt enkle til litt mer avansert statistikk på ungdomsskolenivå.
Filen jeg viste i excel (nå med korrigerte formler for å gruppere tallene).
Til slutt kompetansemål i matematikk for grunnskolen – med de målene jeg tror jeg var innom understreket.

En ting jeg nevnte, og som ikke kan sies for mye: det å lære seg tastatursnarveier i windows og i programvare ellers virker som unødvendig for dem som har gjort seg avhengig av musen, men jeg kan love at man sparer mye tid i lengden. SÆRLIG for dem som mestrer touch-metoden vil tastatursnarveiene være mye, mye kjappere enn å flytte hånden til musen, musepekeren til menyen og ned på ønsket valg.
Jeg nevnte at nettet er fullt av slike lister (man finner også slike snarveier i hjelp for windows/programmer, og ofte vil snarveien vises dersom man holder musen over det man ønsker å gjøre. Mitt tips er å velge seg 1-2 snarveier som ser nyttige ut hver uke og lære dem. Det betyr at man må BRUKE dem. Skriv dem på en liten lapp og heng på skjermen eller ved tastaturet, og vær bevisst på at du SKAL bruke dem i stedet for mus HVER gang du skal gjøre en operasjon. Alt+tab, ctrl+c og ctrl+v er vel kanskje dem jeg bruker mest, og det er et godt sted å starte.
Noen greie lister jeg fant (velg en du liker, alle vil uansett ha noe å lære her):
100 keyboard shortcuts
En annen liste – også engelsk

Ting som virker – naturfag

Rett og slett. Her vil jeg forsøke å dra frem litt fra timer jeg synes har fungert bra.

Elevene vi snakker om her er VG1 TiP i naturfag (2 timer, YF, tema: energi for fremtiden og stråling og radioaktivitet).

Dette er ikke klassen for de store teorier. Ikke fordi elevene er «dumme», for det er de IKKE! De er bare litt… eh… umotiverte? (For ikke å snakke om totalt uinteresserte.) Så med unntak av konkurransen med Facebook, MSN og diverse spill (TrackMania er visst en vinner), så er utfordringen her å holde litt fokus, gjøre faget praktisk og finne vinklinger som knytter faget til andre fag og virkeligheten elevene ser og kjenner.

Smartboard: jeg har sett dette demonstrert på NKUL, men har også lest en del tips rundtomkring på nettet. Men jeg sitter med følelsen av at den største nytten er i barneskolen. Likevel – til noen ting er den annerledes. Kanskje ikke for tenkerne i 3. klasse på realfag, men for VG1 YF som trenger litt konkrete ting og visuelle hjelpemidler.

Da vi hadde om radioaktiv stråling laget jeg en tabell på smartboardprogramvaren som jeg låste. Oppå den la jeg symbol, figur, og forklaring på de tre forskjellige strålinstypene, som så ble rotet sammen i en haug på midten. Elevene ble sendt frem for å sette ting på plass i tabellen. Dette ble ganske bra, jeg er spent på om informasjonen sitter (testes på prøve neste uke).

Powerpoint: OK, dette har jeg kanskje brukt litt i overkant i år. Jeg er ekstremt strukturert når jeg tenker fag, og vil gjerne lære elevene den samme strukturen. Men så leste jeg i en blogg en kommentar om at kanskje vi heller skal la elevene lage strukturen selv – de må da vel lære mer av det? Og etterhvert som jeg tenkte på dette, kom jeg til at jeg kanskje må tørre å ta et skritt tilbake og slippe elevene litt løs, bare med litt hjelp på veien. Så det jeg har gjort noen ganger med hell, er å lage tomme powerpointpresentasjoner. Det vil si at de bare består av en kort innledning, og deretter slides med bare overskrift, så er det opp til elevene å finne innholdet. Dette fyller jeg ut enten ved å skrive på pc, eller på smartboard underveis i timen. Dessverre nekter smartboard å tolke min *kremt* vakre *hostaanfall* håndskrift over til normale bokstaver, så det ser desidert best ut hvis jeg skriver på pc…

Øvelser: Store, ivrige, umotiverte, «ufaglærte» tildels umodne gutter på 16-17 år og kjemikalier. Artig kombo. Eller ikke. Jeg vet at noen kvir seg for å la elever i yrkesklassene gjøre forsøk, og jeg må si jeg var ganske pissnervøs første gang jeg lot gutta boys brenne magnesium. Men i disse to årene jeg har hatt TiP-elever i naturfag har ikke en eneste av dem laget trøbbel under forsøkene. Merk at det er langt fra «ikke trøbbel» til «forsøkene går smertefritt», bare for å ha det sagt. Jeg lurer litt i mitt bakhode på om den enorme iveren skyldes at ingen har latt dem gjøre øvelsene helt selv før? (Dette blir synsing, og er ikke ment som kritikk overfor andre lærere.) Jeg føler at min faglige trygghet og erfaring med kjemikalier av verste sort gjør at elevene tar meg seriøst når det kommer til sikkerheten rundt forsøk. De gangene jeg har gitt beskjed om at dette forsøket innebærer farer sånn og slik, så er det ingen protest og ingen tulling.
Det eneste forsøket jeg har insistert på å utføre selv er halvering av radioaktiv isotop. Ellers har elevene utført alle. (Hvilket vil si 6 forsøk i år.) OK, så har det gått noen glasstaver (tenk, de tålte ikke å falle i gulvet), og elektrodene er ikke heeeelt som de var før vi startet. Men alle husker klorlukten fra elektrolysen. Alle husker fargen på karbonelektroden etter forsøket. De to som koblet på et kronestykke husker det spesielt godt.

Gjort på den rette måten er praktisk arbeid et fantastisk godt virkemiddel i naturfagundervisning. Jeg har ikke helt klart å gjøre det på den rette måten enda, men jeg ser sånn omtrent hva som trengs. Vi må bruke det visuelle til å forklare det teoretiske, slik at det blir spiselig for de som ikke fatter bæret.

Den beste kommentaren jeg kommer til å ta med meg fra i år er følgende, ytret i ren frustrasjon da vi begynte på forklaring av nordlys, og jeg nok en gang trakk frem atomer og elektroner: «Nei, ikke atomer nå igjen, det er jo atomer i alt!» Om ikke DET viser kompetanse, så vet ikke jeg

Previous Older Entries