Dei gode døma – avslutning

Svein-Erik Fjeld

Har en del oppfordringer til lærere, bruke web 2.0, NDLA osv.

Dette har vært to hyggelige dager. Middagen ble temmelig amputert for mitt vedkommende da jeg ikke var i form og heller gikk hjem for å sove. Jeg har møtt flere twitrere, kjekt å se fjesene til Leif Harboe, Rolf-Anders Moldeklev og Jeanette Tranberg + alle dere andre jeg allerede har møtt fra før. Det er en god følelse å gå rundt blant 470 konferansedeltakere og se kjente fjes overalt. Man føler seg mindre ensom – og får en fellesskapsfølelse.

Jeg har egentlig ikke lært så fryktelig mye. Jeg bruker så mye tid på nett, i debatter og diskusjoner, og leser så mye forskrifter og annet at jeg føler meg rimelig «velutdannet» eller oppdatert på mye av det som har blitt tatt opp på foredragene. Men det er fint å få bekreftet at man faktisk er oppdatert, og at man ikke har tolket ting helt feil.

Nå er det lunsj – og så hjem til en god helg.

Tran

Nye teknologier, nye muligheter

Paul Chaffey, Abelia

Teknologi har en tendens til å forandre ting. Skole, for eksempel. Hvorfor drives de som de gjør? Nevner Clayton Christensens «Disrupting class» – advarer om at fyren er uteksaminert fra Harvard business school ;-).

Abelia har laget en undersøkelse om teknologi i skolen (Oppslag NRK Nok PC-er – mangler lyse hoder). Vi er veldig god på hardware, men er for dårlige på kompetanse. Rapporten ligger på websiden til Abelia. De teknologiene som er på vei inn i skolen er også på vei inn i arbeidslivet. Teknologien er flyktig, men demografien er mer eller mindre fast/gitt.

Ser på prognoser for arbeidsmarkedet i 2025, der den store veksten kommer i helse- og omsorgssektoren.

Anbefaler å følge bloggen til Thomas Friedman (NY times). Har skrevet en bok: «The world is flat», og Chaffey formidler hovedpunktene som gjør verden flatere. To kategorier: politikk og internett.

Twitter er IT-bransjens hevn for at vi skal bruke mindre båndbredde.

Endringene i tjenester har vært enorm. Hvis du lager nettjenester i dag er det norske markedet for lite. Vi vet ikke hva den neste store tingen blir. Kommer nøytralt og greit innom Pirate Bay-saken – mener at en stor del av befolkningen synes det er greiere å betale litt og gjøre ting lovlig. Man kan ikke overlate denne tjenesteverden til ingeniørene og pc-folkene lenger. Wii er et godt eksempel – man lager et spillkonsoll med dårligere spesifikasjoner enn konkurrenten, og vinner…

Hva er skolens problem?

Det er ikke at lærere er dumme, men at skolen og samfunnet har fått for mange mål på en gang, og det blir overload. Ser på hvorfor vi har skole. Sitat noen: «Problemet er ikke skolen, men den tiden man ikke er på skolen.» Poenget er at det oppstår store sosiale skiller når man ser på den mengden kunnskap som bygges i og utenfor skolen. Skolen er svaret på global konkurranse. Skolen vår er god på prosjektarbeid, formidling osv. Selv om vi scorer litt dårlig på noen matematikktester. Vi kan ikke være best på alt, vi må fokusere på NOEN av de målene skolen har. Så kommer teknologien inn som en mulighet (noen sier problem). Utfordringen er å gjøre noe disruptivt.

Hva slags virksomhet er skolen? (Refererer til Clayton Christensens «The Innovator’s prescription») En løsninsbutikk? House (på TV) er den ultimate løsningsbutikken! Standardisert verdiøkende prosess? Tilrettelegger av brukernettverk?

Endringer:

  1. Spillteknologi og simulatorer – kan føre til mye høyere læringseffektivitet fordi man kan individtilpasse gjennom software.
  2. Podcasting og modularisering – gjør det lettere for elever å ta fag som skolen ikke tilbyr, eller som må følge en annen tempoplan, få inn universitetskunnskap mens man er på VGS osv. ITunesU og nylanserte YouTube EDU. Er dette en trussel? Neppe. Disruptive innovasjoner er endringer som kommer inn og tar over uten at vi merker det før det er for sent.
  3. Kunnskapsdeling i nettverk – D&B vist som eksempel. Nå kommer lærerne etter, og andre, fordi nettet nå innebærer verktøy som kan brukes til alt mulig! Utfordring: å bruke det som en integrert måte av det du allerede gjør for å spare tid. Dette har ikke kommet på grunn av dept, IT-avd eller sånt, det har kommet nedenfra. Vi vet ikke hvordan alle de nye verktøyene kommer til å se ut og hva de kan gjøre, men vi må eksperimentere. Skolen er godt posisjonert for å ta det i bruk.

 

Personalisation, myths, reality and the possibilities of co-design

Dr. Tim Rudd, FutureLab, UK

Overview

Futurelab

Learning Spaces theme

Personalisation (PL)

Supporting personalisation through design interventions

Co-design as pedagogy supporting PL.

Futurelab

Non-profit. All they produce is free and downloadable. 3 strands of work. Visions for future learning spaces. Practical things like handbooks.

Learning Spaces theme

They are trying to get the learning community to think outside the traditional institution of learning.

Personalisation (PL)

Introduced as concept in UK around 2004. It reflects changing patterns of consumption and production, and is very humanist/person centred. How do you get the learners voice active?

Supporting personalisation through design interventions

The learners’ needs should dictate the development. You cannot diversify enough for every single student within one single school, and the notion of how we learn is challenged. This results in a need for a systemic change and transformation. Rudd shows a large scheme of personalisation continuum.

Concentration failing me. Enough just to follow the speach.

Medier och vårt sociala minne

Från grottmålningar till digitala redskap

Roger Säljö, Göteborgs universitet.

Tittel i programmet: Learning, Technology and our social memory.

Det har vært et sterkt trykk utenfra på skolen for at den skal ta i bruk ny teknologi. Dette er ikke enkelt, og han har i sitt arbeid sett mange løsninger på problemer som skolen IKKE har… Et interessant spørsmål er spørsmålet om skolens integritet i denne utviklingen. Den viktigste oppgaven vi har er å utdanne folk til å bli demokratiske medborgere, og til å handle etter et demokratisk kunnskapssyn. Hva betyr egentlig dette for skolen? Det blir mer komplekst og sammensatt, og på mange måter vanskeligere å håndtere enn tidligere. Når man ser på teknologien rundt oss ser vi at den er ikke utviklet for skolen, den er utviklet for produksjon eller industri.

Hjernen vår har ikke endret seg stort siste tusen år, det som har forandret seg er miljøet rundt oss, og det skaper et kollektivt minne – en sosial hukommelse. Ny teknikk stiller oss foran nye utfordringer. Den fasen vi befinner oss i nå vil om noen hundre år omtales som et gjennombrudd.

Trekker frem eksempler på ny teknologi gjennom historien. Flintkniver. Våre forfedre kunne utvikle artefakter og teknikker før de kunne snakke sammen. To forskjellige evolusjoner: den biologiske og den sosiokulturelle. Et interessant problem i dag er hvordan vi bevarer det som nå vokser frem, fordi kunnskapsproduksjonen er enorm.

Trekk i hvordan mennesker utvikler kunnskap:

  • språklige redskap
  • artefakter og teknologier
  • teknikker for dokumentasjon

Tenk hvordan det ville vært dersom vi for hver generasjon måtte startet helt fra bunnen…

Kileskriften er det først eksemplet i historien på en kommunikasjonsteknikk som var så komplisert at den måtte læres gjennom undervisning, dette ledet til at man begynte å ta i bruk skoler med en systematisk pedagogikk. Skrift ble en del av viktige samfunnsinstitusjoner og en måte å bygge opp vår sosiale hukommelse. Kun ca 15% av de språk vi kjenner til har hatt et skriftspråk (!). De skriftlige redskapene hjelper oss med å avlaste hjernen.

Den sosiale hukommelse er noe som er permanent og eksisterer i det offentlige rom, slik at den er tilgjengelig. Nedtegninger innebærer en omforming fra menneskelig erfaring til informasjon. Slike kunstige hukommelsessystemer forutsetter tolkningspraksis og tolkningsfellesskap. Tekster/nedtegninger er også utsatt for tolkning avhengig av miljø, for eksempel bibeltekst i en kirke eller på et universitet.

Den digitale revolusjonen skjer som en konsekvens av skriftspråket, vi lever i et dokumentsamfunn.

Sammenligner det som skjer i dag med det som skjedde da Gutenberg fant opp boktrykkerkunsten, og hvordan utvikling av lesing og teknologi har gått hånd i hånd:

  • kunne lese en kjent (religiøs) tekst
  • kunne lese en ukjent tekst
  • kunne lese mange ukjente tekster, forstå og handle etter dem
  • kunne skape nye tekster

Vi lagrer nå større grad tanker, kognitive prosesser osv.

Integrating ICT into teaching and learning mathematics

Rosamund Sutherland

The framework is similar to that presented yesterday, but the focus is on maths. Sutherland has herself taught mathematics earlier.

Mathematical tools can be algorithms, solving equations, creative/productive tools etc, and they all go into the learning of maths. Teachers are even more key in the case of mathematics. Which tools do we need to know in mathematics, what is necessary non-digital tools? Sketch and plot using graph paper is. But finding a square root is not. This is continuously changing, and we need to discuss this all the time. The same goes for symbols and material objects like rulers. Spreadsheets represent a versatile tool that could be used in several exciting ways.

As a teacher you need to be constantly aware of any analogues you introduce to the students, they must not be possible to misinterpret.

Students build on previous learning, both in school and at home.

To start using ICT in the classroom requires a lot of support. Also, you need to choose a focused area and a class where you are comfortable trying out new things.

Talks about an example from primary school, where they introduced data handling to year 4. Problem: «Does every packet of Smarties contain the same number of every colour?» Using Ecxel. The pupils were encouraged to teach each other how they made charts and so on.

Goes into the design process used to develop use of ICT. Group of teachers working together, involving a person from local university. The group of teachers design a lesson, one teaches it and is filmed, and they can discuss this video together afterwards.

There is a tension between informal and formal knowledge. I.e. measurement and proof.

Aktive og motiverte elever i en digital undervisningshverdag

Unni Walle med elever, Arendal VGS

Fortsetter egentlig fra der de slapp i går – men noe mer vinklet fra elevenes synspunkt. Oppsummerer fra i går.

Kompetansemålene må deles opp ulikt for ulike elever, for at de skal kunne gjøre dem til sine egne og forstå hva de skal lære. De utnytter muligheter i Fronter for å strukturere dette arbeidet. Viktig å ha et utvalg av elevarbeider som brukes til å tilpasse undervisningen, slik at alle får oppgaver tilpasset sitt eget nivå. Dette settes inn i en IUP (individuell utviklingsplan), som altså inneholder kompetansemålene brutt ned i læringsmål tilpasset eleven, hva eleven gjør for å nå disse målene og hvilke arbeidsmetoder eleven velger å bruke for å nå målene. Denne IUP er det egentlig elevene selv som lager, det er ikke læreren som sitter og lager den for hver enkelt elev. Det er viktig at eleven holder seg på samme nivå i kompetansemål, veiledning og ressurser. Læreren må hjelpe elevene så de havner på riktig nivå, men også så de endrer nivå hvis det trengs.

Bloggskriving kan føre til at elever også kan få hjelp fra utenforstående, inkludert elever som har tatt fagene før. De opplever av 1. klasse-elever går og spør 3. klasse-elevene, for å få hjelp til både prosessen og de faglige tingene. Ofte kan de der få bedre hjelp enn fra læreren.

Eksempel på en elevs IUP er skrevet i OneNote. Eleven bruker dette til å legge inn notater og kilder. Stadig flere elever har tatt i bruk dette programmet, og de laster ting derfra opp på Fronter, og læreren (med programvare) kan åpne det derfra. Deler undervisningen inn etter kompetansemålene i stedet for kapitler i boken. Det gir en bredde i faget. Fordelen med OneNote er at det er «en blanding av excel og word og litt av hvert». Har faner for kompetansemål, kriterier, læringsmål, arbeidsplan, læringsressurser, arbeid og vurdering. IUP har en funksjon: virke læringsfremmende. Ikke alle elever kan nå toppnivå, men målet er at alle når så langt de kan klare. Veiledningen er ikke ment som en halvtimes diskusjon, men kanskje at en gruppe får 3-4 minutter med svar på spørsmål eller hjelp til kilder. Dette loggføres => dokumentasjon. (Dette ligger det også til rette for i ItsLearning, tror jeg. Men jeg har aldri utforsket den delen av det – kanskje det er en ide?)

De forsøker å tvinge elevene til å jobbe med fag gjennom undervisningene. De får anmerkninger for avsporing på pc. Bruk av IUP gir elevene større ansvarsfølelse, og det er lettere å holde seg til det som skal gjøres.

Prosessen som læreren må gjennom for å gjøre seg grundig kjent med kompetansemålene og nedbrytning i læringsmål, er lang. Walle anbefaler at dette arbeidet gjøres på fylkesnivå/i fellesskap, slik at ikke hver enkelt lærer sitter og gjør alt dette arbeidet alene.

Går litt inn på bruk av kilder og kildekritikk, som tydeligvis har vært sentralt for disse elevene (Politikk og menneskerettigheter). Kildene er også nivådifferensierte.

Trekker igjen frem at direktoratet vektlegger at også elever på laveste nivå skal ha mulighet til å vise drøftings- og vurderingskompetanse.

Økt læringsutbytte med ny vurderingspraksis og aktiv bruk av kompetansemål

Unni Merete Walle + 2 elever: Malin Albrechtsen Mate og Martine Osnes Gabrielsen, Arendal VGS

Har hatt en stor utfordring i et gammelt, «satt» kollegium. Gjennom gradvis tvang har de opptrappet bruk av sin LMS, Fronter, slik at de fra høsten av skal ha all underveisvurdering der.

Ser litt på vurderingsforskriften, og tar med de formuleringene og presiseringene som kommer i ny versjon til høsten. (Dvs fra høringsutkastet, det endelige har vel ikke kommet.)

Elevene får et klarere mål med det de gjør, og det å være med på å vurdere eget arbeid gir dem innsikt i egen læring.

Tilpasset opplæring betyr ikke at alle elever skal ha hvert sitt forskjellige opplegg, men at alle skal ha et opplegg tilpasset dem. Det betyr at man kan bruke det samme opplegget til en gruppe elever, men ikke til en hel klasse på 30. Den halvårlige fagsamtalen har de valgt å ta via en slags chat, det er ingen krav til hvilken form samtalen skal ha.

Halvårsvurdering som kommer inn i ny vurderingsforskrift erstatter de tidligere terminkarakterene. Det nye er at denne også skal gjelde for barneskolen, men da uten karakter. Halvårsvurdering gis midt i året, standpunkt til slutt, med unntak av fag som går over flere år med bare en avsluttende karakter, da får man halvårlige vurderinger hele veien frem til siste termin.

Vurderingsplikten innebærer at vi skal gjøre vårt beste for å skaffe til veie et vurderingsgrunnlag, men eleven må jo også oppfylle sin del av avtalen… Vi bør jo da sørge for at undervisningen vår er av en slik form at elevene ikke vil/bør gå glipp av den. Direktoratet er veldig klare på at det er ikke nødvendig å teste alle kompetansemål på slutten av året, noen hovedområder kan avsluttes tidligere. Dersom noen elever da mangler vurdering i noen hovedområder kan de for eksempel hankes inn til en muntlig høring på slutten av året. Eleven kan ikke nekte å gjennomføre vurdering, heller ikke egenvurdering. En av elevene utdyper dette: de må, når de har fått vurdering på et arbeid, sette på en liten kommentar om at de har skjønt den tilbakemeldingen de har fått. Denne egenvurderingen SKAL de gjøre. (For alle vurderingsarbeider?) Elevvurderingen gir eleven et mer bevisst og aktivt forhold til egen læring.

Alle skal få vise sin kompetanse, også de svakeste, og eksamensnemndene må ta hensyn til dette i sine oppgaver. Fagbegrepene kommer sterkere inn nå enn tidligere. Samme med kildebruk, dette har blitt tydeliggjort. Direktoratet stresser overfor nemndene at de skal måle grupper av kompetansemål, ikke ett og ett.

Halvårsvurdering i praksis:

  • Elevens helhetlige faglige kompetanse på vurderingstidspunktet i forhold til hva som er forventet.
  • Todelt:
    • Uten karakter
    • Med karakter og skriftlig begrunnelse.
  • Skal dokumenteres at halvårsvurdering er gitt.

Seansen i morgen viser hvordan de jobber konkret med dette.

Previous Older Entries