Litt om ny undervisningsplanlegger i ItsL

Denne ligger i neste versjon av ItsL, det er noe usikkert når den dukker opp i HFK. (Innen 2 uker..???)

Planleggeren er i mer tabellform enn tidligere, der man kan inkludere de kolonnene man ønsker. Man kan også velge hvilke kolonner du ser som lærer og hvilke elevene ser. Det kan være hensiktsmessig, man har ofte egne stikkord eller lignende som er irrelevante for elevene.

Litt forvirrende begrepsbruk, det kunne klart vært bedre, men man blir vant til det.

En ulempe i ItsL er at man kan ikke kopiere de delene av et fag som ligger “over streken” ute i margen til venstre. Men der er visstnok en mulighet for å kopiere den nye undervisnsingsplanleggeren. (Eksport).

Om eKoordinatrollen fra regionene

Advarsel: Dette blir et langt innlegg…

Region Voss/Hardanger

Voss gymnas: Har hatt to eKoordinatorer, med vidt forskjellig fagområde. Skolen har en utstrakt bruk av ItsL, der særlig realister bruker PC mye. Matematikkundervisning VG1 har blitt helt papiruavhengig. Dette er ikke et formalisert prosjekt, bare en generell endring i arbeidsmåte, inspirert av Dei gode døma 2008. En del fryktet tidsbruken, men den opplagte gevinsten er at elevene klarer å holde mer orden i egne matematiske resonnement, fordi det hele rett og slett er penere og ryddigere. Hovedbekymringen nå er eksamen… Realistene har også vært mest variert i det som brukes av digitale ressurser. De fleste er også innom NDLA, men ikke systematisk og gjennomført. De har hatt diskusjoner om noen ønsker å undervise uten bok, men uten særlig entusiastisk positive svar…

eKoordinatoren har fungert tildels som en veileder overfor kollegaer, fra småting til kurs i forskjellige ting (SkoleArena Vurdering, test 2.0, osv). Det dukker opp ønsker om f.eks. diverse programvare fordi lærene selv sitter og eksperimenterer og utforsker og ønsker å prøve nye ting, eller at det kommer initiativ fra elevene.

Startet et ambisiøst opplegg for å sikre elevenes minimumskompetanse, og i tilknytning til det kom det også spørsmål fra lærere om opplæring.

Har god erfaring med kurs arrangert som workshops, dette har også en bieffekt i at man fremmer delingskultur, for ting som er utviklet i fellesskap er man mer villige til å dele, det blir en felles eiendom. I praksis går delingen litt tregt, men det kommer seg.

Har vært involvert i gruppen som har utviklet IKT-planen (sammensatt, ledelse, ikt, tillitsvalgt osv). Den er en del av utviklingsplanen, som utvikles i samarbeid med hele kollegiet via en styringsgruppe.

Ser ut til at elevene får mer og mer en selvstudiumsmetodikk når de bruker pc, slik at lærerne kanskje trenger mer opplæring i å kunne bruke de mulighetene for interaksjon som ligger i pc/nett.

En del debatt og informasjonsutveksling rundt matematikk og pc – skriving på tavle og ikke osv. Forsvinner engasjementet med elevene dersom læreren “forsvinner” bak en pc? Her har smartboard en styrke fremfor tabletpc, da.

eKoordinatoren føler seg mer som kollegaenes “mann” i stedet for en emissær for administrasjonen (slik intensjonen også var).

Kommentar fra salen: elevene elsker å bruke smartboard til å leke og vise de andre elevene hva de kan og har funnet ut av, og dette kan brukes mens læreren går rundt i klasserommet.

Annen kommentar: veldig viktig med dette å ha superbrukere og eKoordinator “nede blant folket”, for å få andre til å ta i bruk digitale verktøy.

Region sentrum

BHG: Har hatt mange og varierte oppgaver, men året har også blitt brukt mye til å utforske den rollen eKoordinator skal ha ved skolen. Har brukt mye tid på smartboard, å få koblet opp de skolen hadde, lære seg å bruke dem selv, og lære opp kollegaer.

I forhold til utviklingsplanen har man hatt en spørreundersøkelse og plukket ut representative lærere som har blitt intervjuet av rektor for å finne ut hva personalet mener og vil. Fremover ønsker de å ha faste tider til IKT-opplæring og en tverrfaglig møteplass for deling og kursing.

Skolen har kommet langt i å ta i bruk ItsL, der hun også har laget et eget fag med opplæring, nyheter osv. Hadde ved skolestart et skjema der elevene skrev hva de kunne og ikke kunne av basisprogramvare som ble samlet inn av kontaktlærere (og videre levert til eKoordinator). Elevene har også innsyn i det IKT-faget hun har laget, slik at dette er for hele skolen og ikke bare personalet. Skolestart i år blir også basert på at de allerede basert på det elevene svarte på i fjor har liggende både linker og filmer og krav til hva elevene skal sette seg inn i.

Vanskelig å skille superbruker og eKoordinatorrollen.

Har laget en delingsbank til lærerne, der det er en mappe for hvert fag. Det er samme mappestruktur innunder hver fagmappe slik at man lett finner ut av hvor ting skal ligge. Tanken nå er at man skal legge ut tester og smartboardopplegg, for der starter alle på scratch slik at terskelen for deling ikke blir så høy. Foreløpig inneholder faget lite, men man håper det kommer seg. De har delingskultur inn som et hovedmål i ikt-planen for skolen.

Holder på å lage en utstrakt kursplan/ikt-møteplan som skal inn som en fast del av årsplanen slik at det blir lettere å få lærere til å delta.

Bruker mye det samme av digitale ressurser som andre. Har også testet ut NDLA i natufag, med blandede resultater.

Lærerne skal nå få hver sin lille bærbare, med dokkingstasjoner i klasserommene og større skjermer på arbeidsplassen.

Region sunnhordland

Kvinnherad vgs: gått over fra gamle systemansvarlig-tittel til eKoordinator. Det fører til at han har en god bakgrunn med seg fra IKT-delen av fylket. Har i tillegg lærlingansvar og superbruker, og har dermed ikke en representativ ressurs for “den jevne” eKoordinator. Skolen har en styringsgruppe og en arbeidsgruppe som driver skolens utviklingsarbeid, men det har vært litt laber møtevirksomhet… De skal forsøke å ta i bruk ITU mentor nå for å sette IKTplanen i system. De ønsker å lage klare krav til lærere og elever også. (Der finnes visst en slags “skal-liste” et sted…)

Vi må forsøke å være bevisste på hvem som har ansvar for hva, at f.eks. det er administrasjon som styrer elevlister i ekstens osv. Her trengs det kanskje en klargjøring helt ned på detaljplan. eKoordinatoren trenger en del informasjon om oppbygningen av systemet slik at man vet hvor man skal henvende seg når noe ikke virker som det skal.

Det er også viktig at man holder styr på arbeidstid og arbeidsoppgaver, slik at vi ikke brenner oss ut som eKoordinatorer. Han føler et behov for at administrasjonen delegerer arbeidsoppgavene klokt, som at f.eks. undersøkelser blant elevene gjøres av kontaktlærer. Når han skal hjelpe lærere med noe har det hatt en tendens til å spore av i mer eller mindre usaklige diskusjoner om innføring av SkoleArena eller annet, og vi må forøke å holde diskusjonene i de fora der de hører hjemme. Politikk og økonomi har ikke noe i eKoordinators arbeidsområde å gjøre.

Husk å ikke si at ting er enkelt – hadde det vært det, hadde de ikke spurt oss om hjelp!

En positiv ting er at ledelsen støtter opp om det de holder på med.

Region vest

Mitt innlegg. Legger ut ppt et sted…

Region sør

Stend vgs: Arbeidsoppgavene har vært planlegging, informasjon, veiledning, kurs osv. Holde seg oppdatert på verktøy. Har prøvd å “lempe” kildekritikk over på norsklærerne, men det virker ikke alltid helt… Viser et stort fint tankekart med oversikt over hvem som kan svare på hva når det oppstår problemer eller spørsmål. Kommer forslag om at dette legges ut (der navn byttes ut med rolle) så alle kan bruke den som en mal.

Holdt kurs i Picasa i stedet for Photoshop (selv om det var Photoshop folk ville ha, med det resultat at få dukket opp på kurs).

Har hatt en del diskusjon omkring IKT-plan og utviklingsplan og det er ingen grupper som jobber med dette.

Holder diverse opplæring, både kurs ved skolestart, “der og da”-hjelp, faste workshops fredager og noen kurs i tillegg.

Viktig å ha klare krav til hva man mener lærere skal kunne for å gjøre jobben sin, ta tak i de som ikke kan og sørge for at de får opplæring.

Bruker OneNote til å presentere for å vise litt hva den kan brukes til, særlig i kombinasjon med tablet og en lang ledning til kanonen…

Info fra HFK

Læremidler

(Merk at tekst i kursiv er egne refleksjoner mens normal tekst er et referat av informasjon og debatt på møtet.)

I forbindelse med “Den digitale skole” skulle alle fylkene utvikle digitale læremidler, derav NDLA, Oslo valgte et eget prosjekt. Av den årlige summen som tildeles HFK, går noe til skolene, noe holdes igjen i fylket til innkjøp av lisenser gjennom innkjøpsavtaler, og 10% brukes til NDLA. Det ligger et forslag ute om å øke dette til 20%. Dette innebærer i praksis at vi har en deling mellom digitale læringsressurser og lærebøker. Intensjonen er ikke at man skal velge det ene eller det andre, men at man skal ha begge dele. Det vil være et alternativ i å bruke Lokus også, fylket kjøper inn lærerlisenser (ikke elevlisenser). Det er problematisk at ressursene på NDLA ikke ligger ferdige og fullstendige når vi nå blir tvunget til å gjøre et valg, for vi har ikke et godt nok grunnlag for å kunne ta valget.

Informerer litt om resultater fra undersøkelse blant elevene. Tall ikke offentliggjort enda. Helt generelt: det ser ut til at jo mer og bedre elevene bruker pc, jo mer ønsker de å bruke det. (Men det er viktig å påpeke at elevene svarte på bruk av PC, ikke digitale læremidler.)

Videre debatt omkring NDLA og lærebøker, økonomi og valgfrihet. En nyansering i all kritikken: Vi skal huske at forlagene er lite villige til å utvikle gode digitale ressurser, for de tjener mye mer på bøkene… Dette var en klar holdning også før NDLA ble laget. Den problemstillingen vi nå møter i vgs er en ny virkelighet for oss, men det har vært slik i grunnskolen lenge, der man må prioritere mellom fag og årstrinn for å kjøpe nye bøker.

Vi bør også holde fokus på at det er ikke læremidlene som avgjør kvaliteten på undervisningen, det er læreren. Personlig ser jeg på denne debatten fra en litt annen vinkel: jeg har ikke valgfrihet i forhold til læreverk i mitt fag, det eksisterer ett eneste verk (Kjemien stemmer), og det som er av såkalte nettressurser hos forlaget (Cappelen) (og hos Lokus, som jeg har blitt gjort oppmerksom på), er helt ubrukelig som ressurser til å drive undervisning. I beste fall kan jeg si at det er et lite tillegg. Cappelens hovedressurs på nett er sammendraget som elevene også finner i slutten av hvert kapittel i boken. Det er noen få flervlgsoppgaver til hvert kapittel, og en mer omfattende oppgave som jeg synes ligger for langt på siden av læreplanen i de fleste kapitlene. Det er ingen utvikling eller forbedring av nettstedene foreløpig. Det betyr at jeg har ingen valgfrihet. Likevel får jeg kommentarer fra elevene mine om at jeg egentlig ikke bruker boken (ikke noe kritikk, bare en konstatering). Og det har de helt rett i. Min undervisning er basert i kompetansemålene i læreplanen, og jeg formidler den kunnskapen jeg har lært gjennom 6 års universitetsutdannelse. Det jeg ser som en utfordring dersom jeg skulle velge vekk bøker også for elevene, er hvordan elevene skal samle kunnskapen som formidles i timene på en slik måte at de har et godt grunnlag for repetisjon til prøver og eksamen. Jeg tror det lar seg gjøre, men kanskje ikke med alle typer elever i alle typer fag.

Hva skal vi som eKoordinatorer gjøre i denne prosessen?

Det er farlig å snevre denne diskusjonen inn til enten eller, fordi NDLA er noe annet, noe mer, enn en vanlig lærebok (det burde i alle fall være det). Begge finnes, og vi burde ta det beste fra begge, og ikke bli tvunget til å velge vekk læreboken. NDLA vil jo være der uansett… Prosessen for hver enkelt lærer å endre pedagogikken tilstrekkelig til at det fungerer uten boken, er veldig lang, og vi trenger en overgangsfase. Faren med å lage en lang overgangsfase er at alle de som “håper det går over”, vil utsette endringen til de blir tvunget, og vi er tilbake til start.

Det er ikke boken eller de digitale læremidlene som gjør undervisningen bra, det er måten de brukes på. NDLA har vært et startsignal for en metodedebatt vi ikke har hatt i norsk skole på lenge. Kanskje ligger det også nå en liten redsel hos en del lærere for å bli “tatt” for å ikke gjøre jobben godt nok dersom man velger bort bøkene, siden det kommer et økende dokumentasjonskrav på andre områder av jobben. Kanskje burde også NDLA omdefineres til et bibliotek av fagressurser og ikke en erstatning for et faglig læreverk.

ElevPC i HFK til høsten: HP6735b, med et alternativ til media-elevene.

Samarbeid i Etherpad

Økt 4 og 5 ble gruppearbeid, der diverse oppgaver rundt vurdering og elevmedvirkning skulle besvares. Vi ble en gruppe på 4, og jeg fant ut at det var en fin anledning til å teste ut Etherpad. Det viste seg å fungere helt glimrende, bortsett fra at vi hadde litt småproblemer med at vi av og til datt ut. Det kan jo like gjerne være hotellnettverket, slike nettverk er ikke alltid like stabile…

En ulempe jeg ser nå når vi har kikket litt på dette verktøyet er at man ikke kan dele ut nettadressen uten også å tillate flere å redigere dokumentet. Det er jo ikke alltid like ønskelig, men man vil gjerne at flere skal kunne lese… Teksten (for dette er klart en svært enkel teksteditor) kan eksporteres til flere format, men det blir ikke helt det samme. Derfor deler jeg heller ikke noen lenker her og nå til det arbeidet som ble gjort.

Spørsmål og svar etter økt 1 og 2

Hvor begynner man for å komme dit Unni Walle er i dag?

De er en skole der veldig mange av lærerne ikke er digitale, og mange elever er lite digitale. Derfor har de startet med en liten gruppe lærere som har startet, og det skal nå utvides til at alle klassene skal være digitale til høsten. De starter et prosjekt der noen skal se på vurderingskriterier, noen andre skal se på digitale verktøy osv. De regner med å bruke minst 5 år på dette prosjektet. Kunnskapsløftet er et enormt paradigmeskifte i norsk skole, og det er ikke alle som klarer å ta inn over seg hvor stor omveltning det faktisk innebærer. Arendal VGS har funnet ut at den enkleste måten å gjøre den nødvendige endringen er å gjøre det digitalt. Man må begynne i det små og jobbe se oppover. Hver lærer må finne sin arbeidsmåte, men det settes krav til form og metode i form av at vurdering og veiledning skal dokumenteres, og det skal gjøres digitalt.

Kommentar til nivå på kilder: hvor låst blir vurderingen til det “nivået” man vurderer en kilde å ligge?

Lærebok er ikke nok. Og det er mulig å strekke seg ut over det nivået kildene angir.

Hvordan gjør dere det i praksis når elevene skal få tid og mulighet til å forbedre en innlevering?

Det er klart at dette i praksis er ganske begrenset. Lærer går ganske fort gjennom hovedtemaene for et kompetansemål, og gir deretter ut områder til elevene slik at man ender opp med en “klassebank” av kunnskap. Elevene jobber ofte sammen i grupper på 3, og leverer oppgave sammen.

Hvor fritt kan elevene velge arbeidsmetode? Er det lærer som styrer grupper etter valg?

Elevene får bare velge til en viss grad, det er f.eks. ikke alltid de får jobbe individuelt. Gruppene kan være basert på både nivå, tema og arbeidsmåter.

Hvordan klarer elevene å forholde seg til så mange forskjellige systemer som det blir dersom alle lærere har hver sine arbeidsmåter?

De forsøker å samle det slik at elevene skal møte en mer ensartet undervisningsform.

Egenvurdering: viktig å få elevenes signatur. Løper de etter elevene med et papir?

Dette er juss. Og i utgangspunktet burde det holde at det står noe i elevens “boks”, fordi denne er det egentlig bare eleven som har tilgang til å skrive i. Eleven blir bedt om å ta en utskrift av vurderingen som blir gitt, signerer den og leverer til kontoret. Fysisk underskrift er det eneste som er juridisk holdbart. (Så lenge man ikke har digital signatur.) Det er alltid noen som ikke leverer inn, og dette kan representere et problem. Viktig at dette blir elevens ansvar.

Er foresatte dratt inn i denne prosessen?

Ikke i videregående. De sier heller at foreldre kan ta kontakt dersom det er ønskelig.

 

Videre demonstrasjon av Fronter og diverse diskusjon rundt både Fronter og diverse finurligheter i vurdering, konsekvenser av manglende vurdering osv.

Økt 2: Elevmedvirkning i en digital hverdag.

Igjen en del repetisjon fra Dei gode døma 2009

Både lærere og elever trenger perioder uten vurdering, her kommer veiledning inn. Man veileder elevene inn på rett vei når de er i ferd med å havne ut på et sidespor.

Det å ha målet i sikte når man begynner på et nytt emne i et fag gjør at notatene blir mer strukturert. Forskning viser at de elevene som har gode og strukturerte notater gjør det bedre til eksamen enn de som har bedrevet klipp og lim. Egne gode notater gir elevene eierforhold til dem, og det gir økt læring.

Elevene bruker vurderingskriteriene aktivt i egenvurderingen.

Jeg kan ikke hjelpe for det, men dette blir bare alt for byråkratisk for meg. Jeg ser poenget, men det fremstilles som et ”skjemavelde” på en måte. Jeg tror vel også at dette ikke er så tydelig og byråkratisk i undervisningshverdagen, men… Jeg stiller litt spørsmål om motivasjonen bak denne vurderings/arbeidsmetoden; gjør man dette fordi man er pålagt en enorm mengde dokumentasjon etter hvert, eller gjør man det fordi det virkelig er det beste for elevene og øker deres læringsutbytte?

Tilpasset undervisning betyr ikke at man må ha et opplegg for hver elev, men man kan dele dem i grupper som følger samme løp. Det kan ikke være de samme gruppene hele veien, men skal være et tilpasset og ”levende” system. Viktig å lage rutiner som gjør at vi får minst mulig jobb med dokumentasjonen.

Nevner at det er et klart behov at det systemet man bruker i vurderings- og veiledningsarbeidet med elevene må kunne kommunisere med det systemet fylket bruker for å dokumentere og arkivere. I essens: Man kan ikke gjøre arbeid dobbelt. Vi burde gjøre hele jobben vår i ItsL, mens det da skulle blitt automatisk, og korrekt, overført til SkoleArena.

De viser en del hvordan elevene her har jobbet i OneNote, og jeg konstaterer at jeg har for liten skjerm… *misunnelig*

Walle ser en klar forbedring i kildebruk nå, og alle elever klarer noe. Kildebruk er også egnet for nivåvurdering. De har tydeligvis brukt dette med kilder svært aktivt i undervisningen, og bruker mye tid på det. Dette må være noe som er fagavhengig, man kan umulig bruke kilder i samme utstrekning som vises her i alle fag.

Jeg får inntrykk av at Fronter er bedre tilpasset vurderingsarbeidet enn ItsL. Det virker som om det ligger mer til rette for en god dialog med elevene. Jeg vet det finnes muligheter i ItsL også, men har ikke funnet ut av dem. Kanskje jeg bør se mer på det? Jeg vet i alle fall at dersom jeg skal legge frem noe om slikt arbeid for kollegene mine, bør det gjøres mye mindre tørt og paragrafbasert enn dette.

Noen kompetansemål ligger på høyere nivå enn andre, og lærerens vurdering inkluderer også å se på hvilke mål eleven har valgt ut eller klart å dekke.

Økt 1: Digital vurdering i kunnskapsløftet

Unni Walle + elever (Kristina Egeberg og Malin A. Mate).

Dette innlegget er mer eller mindre det samme som ble holdt på Dei gode døma 2009.

Går først gjennom forskriften. Ser på både gammel og ny forskrift. En endring er at eleven ikke bare skal vite hva som er mål for opplæringen, men også hva som blir vektlagt i vurderingen. (Dette er noe av det jeg synes er vanskelig – for jeg er usikker på hvor stor frihet jeg har som lærer til å bestemme hva som egentlig ligger til grunn for karakterer. Hvordan trekker jeg inn øvelser og rapporter, hvordan vektlegger jeg det jeg bare ser i timene, som er vanskelig å dokumentere?)

Ser på dette med at elevene skal delta aktivt – og det kan gå på både fysisk og psykisk, og bør utnyttes av lærerne. Pass på at det som er/kan være uønsket aktivitet i timene står i ordensreglement, slik at man kan sette anmerkninger, for eksempel for chatting.

Vurdering med karakter – erfaring tilsier at de kriteriene man utarbeider må ha 3 nivåer, bare lavt og høyt er ikke nok.

Plikt og rett til egenvurdering! Disse elevene har fått anmerkning for ikke å levere egenvurderingen.

Dokumentasjonskrav: det er skoleeier som avgjør krav til form, omfang og innhold i dokumentasjonen ut over det som fremgår av forskriften.

Vurderingskriteriene er ment å være en vurderingsmal slik at det lages for faget, der man vurderer flere kompetansemål samtidig, basert på de ferdighetene elevene skal ha. Man må huske å måle det samme hele tiden på alle nivåer, ikke måle forskjellige ting på forskjellige nivå. Det er ikke meningen at man skal lage kriterier for hvert enkelt kompetansemål i læreplanen. I tillegg til kompetansemålene i læreplanen bruker disse lokale læringsmål, som er en oppdeling av kompetansemålene (der det trengs).

De vektlegger også metode – og valgfrihet for elevene der. Eleven må selv, i samarbeid med lærer, vurdere hvordan han/hun skal jobbe for å bli bedre.

Det er et problem å dokumentere all den vurderingen og tilbakemeldingen som foregår i løpet av en vanlig undervisningstime. Man kan for eksempel gjøre dette som en oppsummering 1-2 ganger i halvåret, der både elev og lærer skriver hvordan det ligger an. Også viktig at karakterer begrunnes. De bruker læringsplattformen til dette arbeidet. (Fronter)

Halvårsvurderingen er todelt – først uten, deretter med karakter. (Det er ikke åpning for å skrive inn kommentarer til termin- og standpunktkarakterer i skolearena vurderingsmodulen!)