En skoletime anno 1999 og 2009

Monika Solvig + elever, Hop ungdomsskole

Et rollespill

1999: Dele ut kopi av artikkel som utfyllende pensumstoff, samle inn kladdebøker. Diskusjon sist: ikke alle fikk sagt sitt, ikke tid til mange slike diskusjoner. Gruppearbeid: veggavis? Kjedelig, men enkelt. Rollespill? Blir kanskje useriøst? Overhead-transparenter? Kan kanskje tegne noe, men ingen vil skrive. Finne mer informasjon: gammel legebok, finne noe om Mendel (han med ertene). Huske å ta med papirer, bøker til neste gang.

Hjemme hos elever: Skal finne noe om arvestoff, men finner lite i boken. Ingen hjemme kan hjelpe. Må gå innom biblioteket eller spørre lærer dagen etter. Ringe hverandre for å finne ut av den informasjonen de har glemt. Problemer med skriving – ville heller snakket.

Hjemme hos læreren: Refleksjon over elevarbeid, vansker med elev og skriving osv. Glemt utstyr…

2009: Hentet innhold fra DigLib for å utfylle pensum, viser frem enkeltsider og henviser til elevene hvor de skal lese, og hva de skal gjøre. Interaktive oppgaver, beskrivende animasjoner. Diskusjon sist: videreføres i forum på ItsL slik at alle får delta. Elevene ønsker tilgang til å lage egne diskusjoner. Refleksjonstest på ItsL slik at elevene selv kan se hvordan de ligger an. Skriftlig oppgave med valgfri arbeidsform. PC til gruppearbeidet, diskuterer verktøy. Powerpoint? Kjedelig. Film? Useriøst, kanskje, men kan ha test i etterkant. Nettside? Lage en diskusjon for å lette samarbeid.

Hjemme hos elevene: Finner frem til utfyllende stoff på ItsL. Bruker diskusjon til å utveksle ideer og fordele arbeidsoppgaver. Bruker lydopptaker for å legge inn besvarelse.

Hjemme hos læreren: Logger på iGoogle og sjekker rss-feed. Sjekker ItsL for å se hvordan elevene jobber på prosjektene sine. Hører på innlegg fra elev med skrivevansker, velger å lage egen oppgave ved å lese inn spørsmålene, slik at eleven kan sitte på et grupperom og gjøre disse.

Advertisements

Implementering av IKT i undervisningen

Marte Bratseth Johansen, NTNU

Implementering av It’s Learning

Fokus på mange ting, og la vekt på at dette skulle spare tid, og de holdt mange kurs for å få lært opp alle ansatte grundig. Samme problemet som hos oss i startetn: få kom på kursene. Men ryktet spredte seg, slik at det stadig kom flere. For å få det effektivt fikk de single sign-on (til IT-avdelingens frustrasjon), og sørget for god tilgjengelighet av support.

ItsL brukes også her mest til administrasjon og informasjon, men også lenker til læringsressurser. Det betyr enkel bruk, men likevel gjør det en viktig jobb for de ansatte og studentene. Informasjons- og administrasjonskanalen er viktig for å gjøre læringen mer effektiv. Men resten av NTNU er jo som før – det å få inn bruk av IKT er en lang vei å gå.

Ser litt på hva som vil inngå i «avansert» bruk av IKT. Blir viktig å utvikle nye oppgavetyper, gode spørsmål som det ikke nødvendigvis finnes svar på. Dermed også nye vurderingsformer. Eksempel fra UiO, engelsk: lage en engelsk by med et wikisystem som arbeidsform.

Fra kvantitet til kvalitet

Artig måte å gjøre dette på: alle skriver på en lapp sin fullføring av setningen: «Jeg ville tatt i bruk «kvalitets-IKT » i min undervisning dersom bare…»

Jeg merker meg at det er en del som fremdeles svarer at det er tid, kompetanse, pc-tetthet osv som begrenser. Når skal folk skjønne at den eneste som kan gjøre noe med dette er dem selv!!! Selv om vi er en skjev representasjon av lærerstanden, blir svarene veldig klassiske. Vi må utforske, våge å forsøke osv. Vi kan ikke få denne kompetansen fra noe sted, vi må finne den selv. Vi kan ikke få gode eksempler presentert, vi må lage dem og presentere dem selv. Mitt eget svar: «…jeg klarte å fullføre/gjennomføre de forsøkene jeg allerede har startet.» Det er ingen som kan gjøre dette for meg. Jeg kan ikke magisk få mer tid. Jeg må våge å bruke nye metoder til å gjøre den «gamle» jobben. Og det må flere gjøre. De gode eksemplene trenger man ikke gå på dyre kurs og konferanser for å få. De finner man på nettet – de gode eksemplene er i web 2.0-verden, som er gratis og delt og åpen for alle. Det handler ikke om antall pc-er. Det handler om å bruke det man har. Alle lærere har tilgang på noen pc-er for elevene i Norge i dag. Hvis de vil. Alle lærere kan sette seg ned og finne ut av et nytt verktøy hvis de vil. Vi er lærere, for pokker. Vi skal da kunne lære?!?

*slutt på hjertesukk*

Tre nivåer i læring (V. Lagesen):

  1. Det som er nødvendig å lære for å utføre oppgavene våre
  2. Det som er nyttig å kunne for å utføre profesjonen
  3. Personlig interesse (selvrealisering)

Lærere er den yrkesgruppen som leser minst for å lære seg nye ting til jobben. Dette skyldes utdanningen vår og en systemsvikt, og ikke nødvendigvis hver enkelt lærer.

Faggruppene selv må definere hvordan IKT skal integreres (ikke om, hvordan), siden det er veldig forskjellig hvordan det gjøres i de forskjellige fagene. Dette skal nå gjøres som en del av lærerutdanningen ved NTNU. (Se PLU-veven.) Vi trenger ideer til hva vi kan bruke IKT til, kanskje en liten oversikt over hva som finnes, slik at vi kan utvikle nye metoder.

Nyheter fra It’s Learning

..og her kommer halleluja-sesjonen. Denne delen føltes som et vekkelsesmøte da jeg deltok på Brukerkonferansen 2007, og jeg var lettere pinlig berørt, for å være helt ærlig. Så får vi se hva det blir i dag…

Helge Hannisdal

Nyheter i neste versjon

Nettbasert brukergruppe for tilbakemeldinger i form av forslag til forbedringer/nye funksjoner, der man kan kommentere og stemme opp/ned de forslag som legges ut av brukere.

Kommer med en mellomting av barneskoleversjonen og vår «voksne» versjon. Snakker om å kunne tilpasse forsiden – dette savner jeg veldig på vår.

Vurdering og karakterbok blir mer oversiktlig, med begrunnelser, flere sluttvurderinger, status, gruppefilter, eksport til excel, og totalt en bedre brukeropplevelse. Jobbet mye med å få en mer effektiv bruk.

Dette skal være på plass i slutten av uken. Right… hørte vi etter sommeren?

Integrasjon mellom ItsL og andre systemer i mye større grad. I første omgang mot IST/SkoleArena/Extens. Da blir både karakterer og kommentarer tatt med. Overføring initieres av lærer. Dette har potensiale til å spare tid – mange er frustrerte over tiden det tar å gjøre ting dobbelt.

Plagieringskontroll – bedre oversikt. Det kommer en mulighet for å gå inn og overstyre rapporten, slik at det ikke rapporteres som plagiering (synlig for elevene? Denne skjønte jeg ikke helt.). Det er på trappene at vi skal kunne se kilde også internt i ItsL, men her har visst Datatilsynet noe de skal ha sagt, og det jobbes med saken. (Hadde det ikke vært mulig å i det minste sjekke om det kommer fra samme elev? En del av utslagene kommer jo fordi eleven leverer flere ganger.)

Editoren får støtte for web 2.0-verktøy, slik at dette lettere kan integreres i de tingene man legger ut til elevene. Dette har jo potensiale til å la oss utvikle bedre læringsmidler, ja… Dette har medført at man må tilpasse ItsL mange steder, slik at det blir seende pent ut. De ønsker tilbakemelding på hvilke andre tjenester vi ønsker enn dem som allerede er på listen. Visstnok fikk vi eksempler på dette i går fra Morten Fahnvik… Det må ha vært etter at jeg datt ut, gitt.

Bloggen får spamkontroll og mulighet til å lagre som kladd.

Gjøremål osv havner også ut i kalenderen (som jeg ikke bruker fordi den er for dårlig – kanskje jeg skal sjekke den ut igjen neste skoleår?).

Støtte for FEIDE.

Planer videre

Store endringer i undervisningsplanleggeren, der det kommer nye prinsipper for brukergrensesnittet, med drag-and-drop for å flytte på elementer. Tabellen kan hentes ut til excel, og man kan tilpasse tabellen til eget bruk. Dette er mer eller mindre ferdig, men trenger litt finpuss.

Integrasjon med timeplansystemer.

Tilpassing av hovedside (ENDELIG – det var jaggu på tide…)

Whiteboard i konferanseverktøyet.

Nye roller: foreldre og veileder/kontaktlærer.

Mulighet for individuelle utviklingsplaner med fokus på hver enkelt elev, dette er lovpålagt i Sverige, og kan kanskje komme her også.

Nettbasert løsning for eksamen i høyere utdanning.

Fraværsforbedringer (dette skal da også integreres med administrative systemer – men vi har ikke fraværsmodulen i ItsL i HFK, så dette er uinteressant)

Neste generasjon

Det er så store og hurtige endringer nå at vi må tenke nytt – hele ItsL-systemet slik det er i dag er ikke tilpasningsdyktig nok, og man må bygge opp noe nytt fra grunnen av. Viser en del av tankene, og nevner at det skal bli færre klikk. Ja, jeg drømmer, jeg… kanskje drømmer kan gå i oppfyllelse? I alle fall de små? De vakre visjonene blir ikke referert – det ligger for langt frem i tid, og hvem vet om vi enda bruker ItsL når/hvis alt dette kommer på plass? Men potensialet ser bra ut. De har tatt inn over seg at nettet og vår bruk av det og dermed våre behov fra en LMS er i dramatisk endring.

En del av en pedagogisk helhet

Lasse Bourelius, Learning Lab, Blekinge tekniska högskola.

Redaktør for www.learningnet.se

Bruker SnagIt mye i forhold til studentene.

Med den nye teknologien har det blitt mulig for alle å studere, hvor som helst, når som helst.

Det å bytte LMS er en 4 års reise, og den fortsetter etter hvert som plattformen utvikler seg. Da de skulle bytte var det veldig viktig å ha en referansegruppe, slik at man hadde noe å velge mellom, og kunne gjøre et kvalifisert valg. Valget falt på ItsL, og de andre systemene ble avviklet i løpet av to terminer. Et krav ble at ALLE skulle gå over til nytt LMS, for å få en fullstendig implementering i systemet. De ga også 10-20% til noen ressurslærere i starten, nå blir de ikke betalt lenger, men mange fungerer jo etter hvert som ressurser for sine kolleger, man lærer litt forskjellige ting. Det er tillatt for de ansatte å eksperimentere med for eksempel Moodle, men ALLE bruker ItsL i jobb, det er nødvendig for å få det til å fungere i et helhetlig system.

De jobber med verktøy for lærende, men har nå også begynt å jobbe med verktøy for forskere. Slide om programvare og verktøy – mye info. Legger vekt på at man skal gå steg for steg, ikke alt i en stor jafs.

Det er ikke helt uvanlig at man studerer på flere institusjoner samtidig i Sverige, da blir det forvirrende med flere forskjellige LMS. Det har blitt vanlig, og viktig, med wiki, chat osv. De bruker iTunesU (lansert i Skandinavia 13. januar i år) for å formidle forelesninger, og bruker e-møter i stedet for å møtes i RL. Mange trenger en halvprofesjonell hjelp for å lage læringsmidler, og det tilbyr da LearningLab slik at lærerne kan utvikle sine egne læringsmidler. De laget det til en konkurranse for å motivere lærerne til å lage læremidler.

Viser litt fra et «læringsobjekt» – dette om prosessen å lage digitale læremidler, at man lager det som byggeklosser slik at det er enkelt å bytte ut og oppdatere deler. Dette ligger ute på BTH, i form av 6 -zip-filer, åpent tilgjengelig med CC-lisens (?).

Det har vært vanskelig å komme seg inn på iTunesU fordi det krever veldig mye, men de har valgt å gå sammen med noen andre og bygge opp en tilsvarende struktur selv. Siten bygges opp på svnesk og engelsk. For å formidle nye ting, bruker de RSS, siden det både er enkelt, billig og veldig anvendelig. Det er et læreobjekt om dette også. (hm, jeg finner ikke de publiserte greiene… )

Tips: bambuser – mulighet for å sende live fra 3G-mobil til nett. Ikke enorm kvalitet, men det funker. Det går også an fra webkamera.

De har forsøkt å lage et proxyverktøy for å integrere wiki i ItsL, men det virker ikke helt bra enda.

Tips til smart kursdesign:

  • Tenk Åpent
  • Tenk Samarbeid
  • Tenk Mobilitet
  • Tenk Multimedia
  • Tenk Elevmedvirkning
  • Tenk Langvarig og Gjenbruk

De oppfordrer også sine lærere til å følge med på omverdenen – hva skjer, hvilke nye verktøy dukker opp?

Avslutningsvis: det er for lite ressurser fra Norden der ute – og oppfordrer til å skrive om e-learning hos oss.

Digital læring – ser du mulighetene?

Rune Krumsvik: førsteamanuensis UiB

Nyere forskning og en fremtidsvisjon for pedagogisk bruk av IKT.

Bruk av «mentometer-knapper», TurningPoint. Det gjør jo det hele en smule mer interaktivt.

Ser på utviklingen av det digitale samfunnet, med digtale immigranter og digitale innfødte, og det «digitale gapet» mellom dem. Dette kan også sees i forhold til lærerutdanning og praksisfelt.

Hm. Vi flirer stadig av de samme vitsene. Det er en del av disse tegningene som går igjen for tiden. Men morsomme er de.

Snakker litt om muligheter og utfordringer for skolen, vi har både tekniske, sosiokulturelle og pedagogiske utfordringer. Vi har læreplaner som inkluderer digital kompetanse, har digitale læringsressurser, har fått en IKT-basert eksamen, og krever en digitalt kompetent lærer. Vi har jo egentlig infrastrukturen på plass, men det skorter litt på utførelsen. Vi må begynne å utdanne lærere til den skolen vi ønsker å ha fremover.

Konsekvensen er at vi trenger en helhetlig skoleutvikling med IKT, slik at det integreres i alle ledd i utdanningssystemet. Interessant «trappe-graf» med forskjellige tiltak og effekten de har. Vi har ikke kommet til det øverste trinnet (mål og resultatstyring), mange er heller ikke på det nest-øverste: pedagogiske læringsmål. Vi befinner oss fremdeles i utstyrs- og kompetanseutviklingsfasen.

Han ser litt på hva som er hindringene, og spør publikum om mening. Ikke overraskende i DETTE publikum blir manglende kompetanse + manglende endringsvilje hos lærere dominerende svar. Jeg skal vedde på at de som HAR manglende endringsvilje ville svart manglende kompetanse + uro blant elever når IKT blir benyttet. Jeg tror ikke alle innser sin egen motstand mot endring, rett og slett fordi de ikke ser det negative i det.

Han har fremdeles mange av slidene med veldig mange poeng/lag. Disse er ikke helt gode å henge med på… Men bedre enn 17 bullet points, da.

Jeg registrerer også at jeg syntes disse mentometer-greiene var litt teit da jeg så dem første gang på BETT i fjor, men nå tenker jeg at dette faktisk hadde vært litt kult å ha i klasserommet, det gjør mine presentasjoner (dem har jeg litt vel mange av) mer interaktive, og kan brukes som en test på at elevene har oppfattet poenget underveis. Er dette dyrt, tro?

Ser på sammeheng og forskjell mellom faglig og rituell IKT-bruk. Mange av oss bruker etterhvert IKT i hverdagen uten egentlig å tenke over det, fordi det har blitt helt naturlig. Men det er et stykke derfra til en god faglig bruk, der vi klarer å integrere det digitale flytende i undervisningen vår. Det kan være litt farlig å helt uten videre å trekke det rituelle inn i det faglige, for grensen mellom skole og privatliv blir visket ut. Det gjør læringen vanskeligere. Derfor trenger vi å rydde litt, vi kan ikke ha de underholdningspregede greiene i klasserommet når læreren driver undervisning. Det blir viktig å ha fokus på faglig bruk av IKT. Nevner eksempler som Facebook, YouTube, SL, MSN på rituell IKT, mens viten, utdanning, diglib, ndla og naturfag er faglig bruk. Først når læreren er virkelig trygg i den digitale verden kan man forsøke å ta inn den rituelle delen i undervisningen.

Nevner eksempel fra ressurser som fokuserer mer på innhold enn form: altikjemi. (Hvilket minner meg om at jeg lovet å gi en tilbakemelding på den ressursen. Fy meg.)

Faglig IKT-bruk har 3 viktige komponenter: allmenn og fagdidaktisk kompetanse, digital kompetanse og vurderingskompetanse. Den siste er utrolig viktig! Det blir vanskeligere å vurdere elevene rettferdig og riktig, og det krever mye av oss som lærere.

Går dypere inn i de tre komponentene. Nevner heldigvis at lærerutdanningen også må inn i dette, vi får ikke digitalt kompetente lærere gjennom en lærerutdanning uten IKT… Viktig å få elevene til å skjønne at det ikke er snarveier til kunnskap, selv om man kan skumme overflate på internett i større grad enn i en bok, så må man fordype seg for å lære.

Pause – det trengs, dette er intensivt.

Nå over til lærerens digitale komptetanse. Gjentar – og legger vekt på – at det tar tid å bygge kunnskap. Forskning viser at elevene har problemer med å skille mellom offentlighet og privatliv, og det blir vår rolle å lære elevene hvor grensene går, både i forhold til kildebruk og i forhold til det de legger ut om seg selv.

Ny test: vår digitale kompetanse på en skala fra 1-10… Artig med disse små spørsmålene, det gir en ny dimensjon. Kanskje er det slik at vi må utnytte de som er kompetente til intern opplæring i et kollegium. (Svaret i denne forsamlingen var sterkt forskjøvet i høyeste halvdel, det er kanskje ikke overraskende, og det bekrefter kanskje at det ikke nødvendigvis er de riktige menneskene som deltar på slike konferanser. Er det vi som kan som trenger påfyll, eller burde skolene tvunget de endringsuvillige til å få innsikt i arbeidet som faktisk gjøres digitalt rundtomkring?)

RK har skrevet artikkel sammen med Kari Smith om video papers – basert på filmopptak av seg selv i forelesninger. Artikkelen ligger på nett (?). De har brukt dette videre inn i lærerutdanningen, slik at tre kolleger har tatt i bruk mentometerknapper for å få umiddelbar tilbakemelding underveis i en forelesning på hva som er bra og dårlig. Dette krever en veldig blottlegging av foreleser, og på langt nær alle vil være villig til noe slikt. Jeg ville – selv om det ikke hadde vært behagelig i starten. Men hvordan skal vi ellers bli bedre? Videoopptak ble også gjennomgått i etterkant av forelesning slik at hver foreleser får en grundig innsikt i sin egen presentasjonsteknikk. Eksempelvis kan også foreleser på forhånd få tilbakemelding like før forelesningen starter om hvor mange av studentene som har lest pensum før forelesningen, slik at den blir bedre tilpasset.

Presenterer digital didaktikkmodell – hva inngår i planlegging og gjennomføring av undervisning i et emne, tar utgangspunkt i et kompetansemål. Demonstrerer at det kun tar 3 klikk å finne en ressurs på naturfag.no, og kritiserer litt andre steder som krever innlogging og alt for mange klikk. Lurer på hva han da tenker om ItsL, egentlig, for min kritikk er helt klart at det er for mange klikk. Det er for vanskelig å få oversikt og komme frem til det man vil.

Det er ikke nok at elever sitter selv med slike ressurser, vi må være med. Lærers kommentarer er veldig viktig, men de digitale ressursene (f.eks. gjennomgang av et tema på viten.no) kan være til stor hjelp til repetisjon. Det å pakke inn budskapet i mye fancy lyder, effekter osv er ikke til hjelp i læringsprosessen. Altikjemi er et strålende eksempel på hvor enkelt det kan gjøres.

Tilbake til modellen – og nå går det på undervisnings- og arbeidsmåter. Hm. Ser på dette med begrensning av IKT, nettsteder, mobil, ipod, osv. Det ser også ut til å komme signaler fra politisk hold om at det er nødvendig at læreren begrenser IKT-bruk som en del av klasseromsledelsen. I alle fall i begynnelsen? Mange lærere oppfatter at elevenes IKT-bruk i klasserommet er forstyrrende, og da kan slike tekniske løsninger være til hjelp. Ja, kanskje. Jeg er stadig mindre overbevist om at dette er den riktige veien å gå. Tar opp at det er etisk diskutabelt om en del av disse løsningene er gode. F.eks. NetOp School. Dette er ting som må diskuteres i kollegiene rundtomkring. Det trådløse har gjort det verre, helt klart. I neste runde blir det viktig i forhold til en IKT-basert eksamen, for at det skal være juridisk rettferdig i forhold til alle elevene. Det viktigste er kanskje at vi hele tiden må ha en plan B.

LMS kan jo også brukes slik som disse mentometerknappene, det blir bare noe mer tidkrevende. Dette har jeg egentlig tenkt på allerede, og i bitteliten grad brukt, men jeg skulle ønske jeg klarte det mer. Som før så anbefaler han at læreren styrer hvor elevene går på nettet – i faglige tema trenger vi å ha en del lenker der elevene kan begynne, særlig i skoletimene. Hvis ikke svever de rundt…

Balanse mellom tilbakmelding og forovermelding, og utsagn fra Shute (2008) som sier at pc-basert tilbakemelding oppfattet som bedre for elevene, fordi den oppfattes som mer seriøs/nøytral. Shute sier også at vi må passe på at tilbakemeldinger går på arbeidet og ikke på person. Samtidig må vi være sikre på at det er innholdet vi vurderer og ikke redskapet. Viktig i forhold til muntlig eksamen med 48-timers forberedelse.

Vurdering: planlegging, igangsetting og oppfølging av kompetansemålene

Morten Fahlvik: produktanalytiker It’s Learning

Begynner med dagens oppslag i Dagbladet…

Digresjon: dette var et dårlig rom å ha presentasjon i. Var her i forrige periode også. Mørk, flatt rom, dårlig lyd. Sitter nesten bakerst og ser nesten ikke de to store skjermene. To svære søyler midt i rommet sperrer også utsikten fra mange av setene.

Deretter en del som ikke har veldig mye med overskriften å gjøre… hm. I det hele tatt var dette mye snakk omkring skole, nett, elever osv, men ikke noe særlig nyttig om vurdering…

Viser demoversjon av ny undervisningsplanlegger, men jeg regner med at dette også blir vist under «Halleluja-sesjonen» i morgen (nyheter i ItsL), så jeg orker ikke å følge med.

Dare to learn

Andrew Runciman, e-learning director Lutterworth college, UK

Back to English again…

The UK has a government e-learning agenda, requiring schools to use ie VLEs to give students online learning space and students/parents access to online reporting and assessment.

Going through the basics of the UK school system. Most examples today will be from Upper schools – pupils from 15 to 19.

The biggest point now is personalisation – that every student can learn the way they want to. VLE has been an important and useful tool in this process.

The Vision in the group of schools where Runciman includes letting learners be able to learn anywhere and at anytime, with a personalised curriculum, allowing the students to become independent. This facilitates the process to teach the students to be able to find their own learning material, which is what they need to do in higher education. They focus also on collaboration and being critical to sources, sorting out what is reliable and what is not.

There are of course barriers and issues, just as we have here. The VLEs are not used to their potential, but more as file repositories. The collaboration is limited. The new tools are coming to fast, changing to fast, and the learners know more than teachers. There is the same reluctance to change that we see in Norway as well. Students are happy to keep up with change, but it takes time to introduce new things into school. It is harder to make them use the new technology in schools as well, this is something they connect to their private life.

Case studies:

1. Transition. Pupils change schools up to 5 times, and there is no continuous assessment and work done. Part of the solution is using portfolios that they take with them digitally. These portfolios get more complicated as they move up the school system, and they are included in the exams! (Showing examples of portfolios on It’s Learning, how the students use them.)

2. Assesment for learning. Assignments are reviewed by both students, peers and teachers, and tests are created by both learners and teachers. Students like getting feedback on what they do. (Showing how assignments are used, with digital commenting/evaluation, and the possibility for students improving their work until they get the grade they want.) The plagiarism tool is fantastic in this work (do they have the same problem with work already on ItsL, because this would tive 90-something % hit if a work is handed in again completely «legally».) Also showing how they have given the students rights to comment and grade eachothers work. Many teachers are now recording their comments instead of typing them.

3. Collaboration. Different tools being used. Web 2.0-mindset. Interresting use of surveys: when students do presentations in class, the other students answer a survey to evaluate them, but only the student presenting can see the results (and the teacher, of course).

4. Mentoring and peer support. Mentoring and groups to help in transition processes and learning. They use surveys well integrated with ItsL to help students pick the right path in their next school, to make the right choice for them.

5. Anytime Learning / Lessons online. Use the lesson planning tool well, and again there is a clear demand to what teachers are supposed to do. This means that students can follow a course even though they are not able to come in to school – if they’re in hospital, or at a school where a given subject is not offered and so on. Also the other way around – the students can carry on with course work if the teacher is away.

If anyone is interested in doing a collaboration project with a UK school, contact Mr. Runciman by email: a.runciman@lc.leics.sch.uk

Previous Older Entries