NKUL 2008 – Digital Trends and Learning

Kommentarer skrevet på engelsk, jeg klarer ikke høre et språk og skrive et annet. Oversetter senere. Foredraget filmes.

Stephanie Hamilton, Apple Education

31 years in education before joining Apple. The presentation comes from asking the question why?

Education doesn’t really change very much, compared to the rest of the world. We are preparing our students for a world that no longer exists. There is change in technology. (It is only called technology if it was invented after you were born. ;-)) Website that talks about obsolete skills, i.e. getting up and turn the channel switch on the tv… The students hav e time shift expectations, they have tivo – the opporltunity to watch what they want WHEN they want, it is not scheduled in the same way as before. What has tis done to the expectations the students have to schools?

The change now is to a multi-touch interface (iPhone etc).

Changes in connectivity – from unconnected to 24h connection. Communication was through closed systems, not web. The tecnologic world was not available to others than geeks. Distance equals bandwith, not distance. You can do any kind of work anywhere.

The most dramatic change is the change in content. Digital natives, digital learners etc. Previously the teachers were the gatekeepers of knowledge, now the pupils have access to the internet… The struggle to implement technology in the classroom might be driven by the fear to loose control, to have students knowing more than you. You can no longer be a teacher of content, but of context. 55 Universities in US are producing free academic coursework at iTunes U, and MIT has all the coursework free online. Trying to stop technology in education is like trying to hold back a tsunami with your hand.

Again back to the fact that if we ask questions that the students can cheat their way to an answer, we are asking the wrong questions. Bring the tecnologies in to the classrom, and use it!

www.ted.com – TEDtalks – Raul Midón

When you have teh world in your pocket, it really changes the way the world is. If we can’t learn history for the significance of it – we are doomed to repeat it. (Ex. when was the battle of Hastings is not relevant, WHY is relevant). Are we putting our ikids in aeroplanes everyday? If you are lucky, the trip will be relevant and enjoyable. If not, you’ll be able to resume your life in 3-5 hours. How to we make the students free?

Tecnology is no longer a tool, it is an environment! (Tenker tilbake på foredrag om IKT i lærerutdanningen i går, der en mente at den digitale kompetansen ikke er en egen kompetanse, bare en måte å oppnå de andre på.)

21st century requires and rewards. Comparison between what the society requires and what we require from students in schools. We teach very discrete skills, and not the intertwined skills in the real world. In school we teach failure, we do not teach mastering. The «good» students do not want to take risks and think for themselves, they want to know the right answer.

One of the reasons for apples success the last 5 yeras is because the engineers and the designers work closely together, the design is linked to the technology and vice versa.

How do you prepare students for a career that does not exist today? They have to be creaters of content, not consumers. This entire generation do this, they live this life outside school, and we need to bring that work into the classroom. Why should we pay attention to VR? If we don’t understant what the children are doing you cannot possibly understand the world they live in!

Google Jockey – word from «The Horizon Report» http://www.nmc.org/horizon

The students need to be able to create mashups of the curriculum.

Schools who are doing the right thing for teaching is doing the technology different from businesses. Learning is about opening minds, being creative, collaborating. We must design for a user-centered system. A sand box. IT’s job is to maintain the barriers around the sand box.

Digresjon: ved import til wordpress: kanskje det er på tide å oversette dette snart?

NKUL 2008 – Digital kompetanse med analoge metoder?

Uformelt – liten forsamling siden dette ikke var annonsert på forhånd, men kom med i siste liten.

Lisbeth Wannebo og Gjermund Eikli fra Norsk Nettskole.

Kurs er dessverre det verktøyet vi har som etterutdanning/endring, og etterutdanningsmidler går i stor grad til kursing. ITU monitor viser at i klasserommet er alt som før. Det er avstand mellom læring og anvendelse på mange måter.

Oppgavene i kursene knyttes sterkt til hverdagen til kursdeltaker, slik at man ikke bare opparbeider kunnskap og kompetanse, men kompetanse i jobbsituasjon.

Små kurs har 12 leksjoner, som avsluttes i mai med hjemmeeksamen: vis at du har utviklet din kompetanse. Noen innleveringer, mye diskusjon og deling.

Barrieren er ofte at infrastrukturen ikke er på plass. Kurs i e-post er f.eks. ikke særlig nyttig når man ikke har e-post på arbeidsplassen.

Kurs og studier: studiene gir studiepoeng, det gjør ikke kursene. Det kreves ikke at man møter opp noe sted eller har en lokal studiegruppe, selv om dette siste er en fordel. Kursene i digital kompetanse for læringsarbeid KAN tas separat, men det anbefales at man tar dem i rekkefølge. Tilhører i salen anbefalte kursene, hun har lært mye, og selv digitalt kompetente vil lære noe også av det første kurset. Man lager f.eks. undervisningsopplegg som er brukbare i ettertid også.

Ingen planer om kurs a la det digitale klasserommet som er uavhengig av lms. Kurset er basert på PedIT, som brukes av ca 40 kommuner i landet.

NKUL 2008 – Opphavsrett

Satser på at også denne presentasjonen legges ut. Ikke filming.

Første del: Kristine Abelsnes, ABMutvikling.

Først litt om generelle prinsipper og begreper. Forskjell fra nasjon til nasjon hvordan man definerer opphavsrett. Norge følger nå EU-direktiv (surprise…). Bibliotekene er en årsak til en del av de unntaksreglene vi har i dag. Nytt idrektiv i 2001 – implementert i Norge i 2005. Bibliotekene hadde en del anmerkninger til det som forelå, forfatterforeningen engasjerte seg også, om enn med dårlig argumentasjon.

Status nå.

Spredning av eksemplar. Ved salg blir rettighetene konsumert (gjelder fysiske eksemplar). Dvs at man kan fortsette å spre det eksemplaret uten opphavsmannens samtykke, men det er fremdeles ikke lov til å kopiere, lage flere eksemplarer.

Eksemplarfremstilling til privat bruk er et stort diskusjonsområde, fordi noen mener rettighetene er for åpne. Privat bruk betyr at man skal ha et personlig forhold til de du eventuelt gir et eksemplar til. Da trenger man ikke samtykke fra opphavsmann. Ikke så mye fokus i forbindelse med tekst, mest med musikk og film, særlig på digitalt format. Merk at man kan ikke lage kopier ved fremmed hjelp – dvs f.eks. bibliotekets kopimaskin. Bestemmelsen sier ikke noe om format – man kan omsette til annet format. Undervisning inngår ikke i privat sfære, kun fysiske personer, ikke institusjoner.

Hva når forskriftene ikke dekker tjenestene/bruken vi ønsker? Avtaler osv. Se presentasjon.

Web 2.0/Bibliotek 2.0 endrer mye på produksjon og åndsverk, så det krever endringer i regelverk.

Går gjennom hva lisens er. Veldig generelt begrep om å gi tillatelse til noe.

Helsebiblioteket.no – betalt av sentrale midler og tilgjengelig fra norsk IP.

ABM utvikling utgir snart en veiledning til åndverkloven. Legges lenke på NKUL sine sider om forelesningen.

Andre del: Thomas Gramstad. CC Norge.

Ikke ppt. Nettside med foredrag.

DRM = digital rights management

Google har fått en søkefunksjon for CC-verk. Firefox har også en funksjon for dette. Da kan du søke på en bestemt type lisens. CC har en rekke standardmerker som går på tvers av kultur og språk.

Norge er i sluttfasen med lisensene, og håper å havne på lisenslandlisten før sommeren.

Metadata er informasjon om et verk (i denne sammenheng).

Hvis CC blir så utbredt som det ser ut til blir dette utrolig viktig å undervise elevene om!

Jeg må flire. Merkene skal være uavhengig av språk og kultur, men likevel er dollartegnet valgt som ikke-kommersielt symbol…. USA=verden?

Noen få verk rundtomkring finnes med eksperimentelle former for CC-lisensene, varianter som ble laget i starten, men siden forkastet. Men lisensene kan ikke trekkes tilbake, derfor eksisterer det noen som har disse.

Brukeren av verk er uansett underlagt lokal lov. Rettighetene varierer veldig fra land til land.

NKUL 2008 – Digital kompetanse i matematikk

Hver gang det innføres noe nytt er det en diskusjon omkring nytte og verdi. Den samme som vi har om pc hadde man i sin tid om rutepapiret…

Ugh – dårlig presentasjon. Rart hvor kresen jeg har blitt på det etter å ha både vært på ganske mange foredrag og ha lest en del om gode og dårlige powerpoint, blant annet her. Jeg ser mange går – det er ikke veldig rart.

Skal presentere programtyper og bruk – ikke så mye å notere. Presentasjonen blir dessuten filmet og lagt på nett.

GeoGebra: Kan spille av konstruksjonsforløp – en måte å sjekke at det eleven leverer er gjort riktig.

Wiris.

Microsoft math – nytt regneverktøy fra Microsoft som også viser mellomregninger.

Men her var det lite nytt og spennende – dette har jeg mer enn nok kompetanse til å finne ut av selv – han bruker i hovedsak GeoGebra til å vise forskjellige ting. De andre programvarene bare nevnes kort.

NKUL 2008 – Smartboard

Presentasjon av Erlend Mebust fra Interactive Norway. (Distributør) Smart technologies er en av verdens største leverandører av digitale vertøy.

www.interactive.no/

www.inter-active.no/

www.smartskole.no – her legger lærere også ut sine opplegg. Åpen deling. (Men det ligger knapt noenting fra vgs…)

Forskjellen på smartboard og andre interaktive tavler: Smartboard har vunnet alle de anbudsrunder som har vært. Grunnene er

  1. brukervennlighet
  2. fingeren fungerer som musepeker
  3. god garanti – robust produkt
  4. flest brukere – mest innhold
  5. sertifisert kurssenter
  6. programvare

Viser f.eks. integrering med powerpoint – så den kan brukes som en tavle.

Videre: Camilla Stien-Martinsen. Kursholder.

(Jobber 3 dager i uka på skole – 3. klasse med hovedsaklig minoritetsspråklige.)

Eksempler fra undervisning:

  • Fraværsføring – alle elever markerer navnet sitt i tabell
  • Dagen i dag – værmelding. Skriver litt, trekker ned figurer, kloner figurer, google earth (ser hjemland), dagbladet vær
  • Engelsk – the body, the colours
  • Matematikk – bakgrunner fra galleriet, opptaker (viser utregning av regnestykke) – lagres etter avslutning av innspilling, gå på internett, gradskive
  • Geografi – opplegg om Norden, viser fasit med forstørrelsesglass (inverterer farger?), fasit kan også dras inn fra siden, drag&drop,
  • Disseksjon av frosk

Fordeler med smartboard

  • Unikt presentasjonsverktøy – aktivere elever, skrive inn kommentarer
  • Elevaktiv læring
  • Interaktivt klasserom
  • Learning by doing
  • Multimedial
  • Alle sanser brukes for å tilegne seg kunnskap på smartboard
  • Øker motivasjon for læring
  • Bra for de svake
  • Supplerer læreboken
  • Paradigmeskifte – rett pedagogisk verktøy til rett tid
  • Gir næring til kreativitet

Avhenger av gode hjelpere – utstyr som virker og en GOD LÆRER!

Tekstgjenkjenningen klarer ikke æøå… (Men han mener dette er mer en gimmick enn en nyttig ting.)

NKUL 2008 – IKT i lærerutdanningen

Presentasjon

De måtte velge et verktøy som var enkelt å bruke for lærerne, og endte med Contribute, som koster litt, men som var godt. Hver lærer fikk også en fadder. I denne fasen kom også LK06 og de fem basisferdighetene. Alle skulle være med, ingen fikk velge vekk bruk av dette.

(Var dette egentlig en ok måte å holde en presentasjon på? Jeg syntes det var ganske forvirrende, skjermbildet inneholder mer info enn man trenger, reklame osv, og skriften ble mikroskopisk… I og med at det hele ligger på nett, er det enkelt å hente opp på egen skjerm, men… Når hun ikke engang følger den rekkefølgen som er i margen på nettsiden, blir det ganske rotete.)

Den tredje læringsarenaen, nemlig samhandling osv, blir annerledes med bruk av nett/IKT: Men veldig viktig.

ppt-fil har lenker til fagplan for lærerutdanningen.

I tillegg gir denne presentasjonsformen (en slags multimedia med ett medium) litt kunstpauser for å finne frem i innlogging på nett, filer, programmer osv. Ved å klippe og lime inn i f.eks. ppt ville det blitt mer helhetlig. Klassisk presentasjonstabbe å vise nettsider med bitteliten skrift. Her blir det mest å høre etter.

De har brukt teamledere for å organisere studentene bedre, slik at man delegerer en del av arbeidet så foreleser ikke sitter med alt. Årsplanen på nett blir oppdatert, presentasjoner legges ut osv, slik at alt skal være tilgjengelig og oppdatert. Hvert team har også en tildelt IKT-medarbeider som teknisk hjelp.

Hvis barna i skolen skal ha en digital kompetanse, må læreren være et forbilde, og bruk av IKT i lærerutdanningen blir viktig for at læreren skal føle seg trygg og få en god praksis.

De bruker Joomla til å lage de digitale mappene. Studentene står fritt til å velge tekstbehandlingsverktøy. Det er et poeng at tekstene blir autentiske, at de ikke bare skrives for læreren, men også for resten av verden. Det har skjedd at studentene publiserer sjikanøse tekster, dette går IT-tjenesten inn og røsker vekk.

I utgangspunktet ligger mappene åpent for alle, men studentene kan velge at den kan være åpen bare for studentene ved høyskolen. Fra neste år legges det ned på individnivå, en brukerinnstilling, der det å legge det ut på internett blir et aktivt valg. Mappene blir liggende åpne i 3 år, slik at studentene i denne tiden skal kunne ta vare på det de ønsker, og flytte det over til egne nettsider.

Jostein Tvedte.

Annet perspektiv. Ser på hvilken kompetanse læreren bør/skal ha.

Nå lærer de GJENNOM datamaskinen, fokus er tatt vekk fra opplæring i programvaren. Rammeplanen har vært tildels plagsomme, med klare meninger om hva man skal lære av IKT i lærerutdanningen, dette er borte nå.

L06 har svekket «normaliseringen» av datamaskinen. Det som skulle bli en usynlig ting er fremdeles noe spesielt. Det er noe spesielt å bruke datamaskinen. Det er slutt på «vekkelsen», man trenger ikke store prosjekter for å innarbeide bruk. Man SKAL bruke digitale verktøy, det er ikke noe valg! Allmennlærerutdanningen er i utakt med L06, det er for lite fokus på det digitale. Er det faglærerne på utdanningen som er på etterskudd? Ja. De er utrygge forbilder. Kan ikke konvertere filformat, oppdager ikke juks, osv.

ITU skal i gang med ITU monitor for lærerutdanningen.

I den generelle evalueringen av lærerutdanningen som NOKUT har publisert er IKT nesten ikke nevnt…

Definisjon av behov i presentasjon. Håper jeg finner den et sted…

Tvedte mener at IKT-ferdighetene skal ligge innenfor de 4 andre ferdighetene, ikke på utsiden som noe spesielt. Bruk av pc skal være en naturlig del av klasserommet og elevens arbeid, ikke noe mer spesielt enn en blyant. Nytt forslag til en 5. ferdighet: Å VISE. Da har man: skrive, lese, snakke, regne og vise  (?) – og i alle disse ferdighetene kan man bruke digitale verktøy!

NKUL 2008 – En kode i mitt hode

UninettABC: en kode i mitt hode

www.uninettabc.no

Nesten ingen dekning i auditoriet … tsk tsk…

Antar presentasjon legges ut.

NRK sin skoleportal ser kult ut, og dette kan bli veldig bra. Synes realfag er litt flinkere til å ha kule ting på nettet.

Digitale tjenester krever pålogging, og hver tjeneste har sin pålogging og lagrer informasjon om deg enten fordi du har lagt den inn eller fordi den hentes fra et sted. Mange steder krever fødselsnr – dette er en dårlig ide.

Det blir ganske mange brukernavn etter hvert, som man for så vidt kan skrive opp i en liste, men passordene er det jo ikke særlig smart å skrive ned. Selv med Feide vil du trenge flere, fordi det ikke er så lurt å bruke den identiteten på hotmal, for eksempel.

Bakgrunnen for Feide er at man får stadig flere tjenester man trenger å bruke i skolesammenheng. Tanken er da fra uninett og KD sin side er at man får en identitet som virker på tvers av alle disse tjenestene. Feide gjelder ikke bare for ansatte, men også for elever.

Det må ligge en god identitetsforvaltning i bunn, så man har kontroll på hvor informasjonen ligger og hvor den flyter av gårde… Det krever også oppdatering for at du ikke skal ha rettigheter du ikke skulle hatt.

Om hvordan Feide virker. Innloggingstjenesten (og sikkerheten) ligger under nasjonalt ansvar, mens opplysningene ligger lokalt (hos skoleeier). Tjenesteleverandør har ansvar for adgangskontrollen (hvem som får lov til å slippe inn, basert på identiteten).

Har vi/HFK en slik avtale/et slikt system? Er Feide-id noe jeg allerede burde ha? Er det brukbart i så stor utstrekning som jeg trenger? Foreløpig en ond sirkel – leverandørene vil ikke ha Feide-innlogging før det er nok brukere, og brukerne bruker ikke Feide før tilbudet er stort nok…

Endring av Feide-passord vil være noe man gjør lokalt. Feide er IKKE relatert til Min Side/Min ID. Men det foregår samtaler slik at disse har noe med hverandre å gjøre.

Previous Older Entries