En snarvisitt i skoleverdenen

Sist torsdag hadde jeg gleden av å være invitert til U. Phil VGS i Åsane (nord i Bergen) for å holde foredrag/workshop om vurdering, med vekt på egenvurdering. Normalt sett er det rådgiverne hos itslearning Norge som er ute på skolene for å holde kurs og ikke nerder fra produktutviklings-avdelingen, men noen på U. Phil hadde lest itslearning sitt kompendium (egentlig white paper, men mangler godt norsk ord) om elevsentrert undervisning, der min praksis fra kjemifaget var omtalt. Dermed fikk jeg noen timer ute fra kontoret, og samtidig en fin anledning til å både vise frem ting vi har jobbet med, og få snakke med brukere.

Det var veldig kjekt å være der, og jeg håper alle tilhørerne fikk med seg noe de kan bruke videre. Skolen har fokus på vurderingsarbeid og dette var en del av arbeidet med å holde oppe trykket på dette området og gi lærerne input.

En ekstra pluss for mitt vedkommende var å møte en elev fra mitt første kull på Askøy vgs, nå blodfersk lektor i fysikk. Jeg traff også igjen en lektorstudent jeg veiledet for et par år siden (kjemi + biologi). Det er så flott å se at jeg ikke har skremt dem vekk fra yrket, kanskje snarere tvert i mot 🙂 Jeg ønsker dem lykke til på ferden!

Nedenfor finner du en justert versjon av presentasjonen jeg brukte. Notatene ble ikke med ved opplasting til Slideshare, dessverre. En korreksjon: man bruker ikke lenger begrepet «lokal læreplan», men «lokalt arbeid med læreplaner». Der har jeg vært litt slapp når jeg har valgt formuleringer.

Jeg viste også en del i itslearning, men det var live demo og ikke del av presentasjonen som sådan. Viktigste punkter:

  • Bruke kompetansemål i itslearning (hente inn i fag, koble til elementer, koble til planer)
  • Vurdering med kriterier (mest om hvordan man setter det opp, tips til bruk finnes i online-hjelpen)
  • Undersøkelse som egenvurdering

I tillegg fikk jeg vist frem en del ressurser som er tilgjengelig på Udir sine nettsider, til glede for de nyutdannede som satt og hørte på. Det var forøvrig en høy andel av personalet som hadde vært innom både eksamensveiledninger og ressursene om «Vurdering for læring». Bra! (Ja, for jeg synes nemlig det er veldig flott at Udir har tatt seg tid til å samle sammen ressurser her og gjøre dem tilgjengelig for alle som vil lese.)

Henning Fjørtoft (NTNU, twitter) fikk kreditt som seg hør og bør for både foredrag (Vurdering for læring) og bok (Effektiv planlegging og vurdering). Sistnevnte var en god inspirasjon for meg for å utvikle min praksis.

Advertisements

Planleggeren i itslearning

I dag har jeg holdt foredrag for en veldig trivelig gjeng fra Trysil VGS. De hadde valgt å legge planleggingsdagen sin til Bergen (i november !?!), og traff årets garantert våteste dag. Eksotisk opplevelse.

Jeg fikk æren av å starte dagen med en innføring i planleggingsverktøyet i itslearning (OK, er det bare meg som synes det er dust å skrive det i ett ord, uten apostrof, og med liten forbokstav?). Jeg hadde laget en enkel presentasjon i Prezi for å ha noen visuelle knagger mens jeg snakket ustoppelig i en times tid. Presentasjonen finner du nedenfor. På siste «slide» er det en lenke til et dokument der jeg beskriver litt hvordan jeg bruker planleggeren både i og utenfor klasserommet.
Jeg synes dette verktøyet har blitt ganske bra, selv om det enda er et par småting som fint kan bli enda bedre. For eksempel det at hvis man har flere leksjoner som vises på fagsiden, blir de listet alfabetisk i stedet for kronologisk. Ulogisk.
Kobling til kalender har jeg ikke utforsket noe særlig, men det ryktes at dette er en fin ting å gjøre nå – særlig hvis man får ALLE lærerne til å bruke det på et visst minimumsnivå. Det gir mulighet for god oversikt for eleven.

Fraværende lærer = ingen undervisning?

Det begynte med et avisoppslag om elever som ikke får vikar og sitter uten lærer i mange timer. De ville streike for å protestere. Og dermed gå glipp av mer undervisning? Logikk? Elevorganisasjonen har sendt brev til Utdanningsdirektoratet for å spørre om hva som legges i begrepet opplæring og om det er akseptabelt når det ikke er lærer tilstede, og Udir har svart. Mette Hanekamhaug kommenterer i den første artikkelen at skolen for eksempel kan slå sammen to klasser når fraværet har kort varsel. Tuller hun? På vår skole har vi parallellagt undervisning slik at det faglig sett er mulig, men seriøst – skal en lærer ha ansvar for at 60 elever får et pedagogisk forsvarlig opplegg? Hvordan er det bedre enn at en kommer inn og tar fravær og setter elevene til selvstendig arbeid? Og på skoler der de ikke er parallellagt, skal de slå sammen historie og kroppsøving, for å sette det litt på spissen? Nei, her uttaler Hanekamhaug seg uten å tenke over praktiske konsekvenser.

Hvis jeg er syk, går jeg ikke på jobb. Og for å fortsette min utvikling som lærer og holde meg oppdatert, så trenger jeg å delta på møter, seminarer og konferanser både lokalt og nasjonalt, og noen ganger også internasjonalt. Jeg personlig har en ekstra utfordring her som ePedagog, der jeg ikke bare trenger å holde meg oppdatert, men også selv bidrar med innlegg i flere sammenhenger. Jeg har også som oppgave å holde regionsamlinger og kurs for skolene i Hordaland ved behov, og ikke alt dette kan legges utenom undervisningstiden min, selv om jeg gjør alt jeg kan for å skjerme timene jeg har. Alt som kan planlegges, blir planlagt, og jeg vet med sikkerhet at skolen gjør sitt beste for å skaffe en kvalifisert vikar ved behov.

Legg merke til kvalifisert. Her er nemlig mitt store ankepunkt når elevorganisasjonen protesterer mot lærerløse timer. For hva er det de vil ha? En hvemsomhelst voksen som kan passe på dem? Det står nemlig ikke høyt utdannede lærere og venter utenfor skolen hver morgen. De har andre jobber. Det å få tak i vikarer til en videregående skole er ikke enkelt. Og det å be en annen lærer ved skolen ta ekstra timer er i teorien en mulighet, men lærere har faktisk nok å gjøre som det er med egen undervisning. Likevel vil de fleste av oss som strekke oss langt for at elevene skal få så god undervisning som overhodet mulig når læreren deres er fraværende av en eller annen årsak. Jeg jobber på en stor skole med over 100 lærere. Sannsynligheten for at en eller annen kan være vikar er høyere enn på en liten skole med kanskje bare 1 lærer i mange av fagene. Likevel – per dags dato er vi to kjemilærere som dekker til sammen 5 kjemigrupper, hvorav 2 ligger parallelt på timeplanen. Dersom begge vi er borte, eller jeg er borte når den andre har undervisning… vel… Da spør jeg elevorganisasjonen: vil de ha en med hovedfag i historie til å undervise biokjemi? Ikke til forkleinelse for historie altså, men man kan vel ikke kalle det kvalifisert til kjemi i VG3. Jeg vil i alle fall ikke vikariere i historie…

Udir svarte at en lærer skal lede undervisningen. Men hva betyr egentlig det? Dersom jeg har lagt til rette for et selvstudium, der elevene skal lese noen avsnitt i boken, gå gjennom en animasjon eller to på nett, svare på en test og gjøre et gitt antall oppgaver, med innlevering, er ikke det å lede undervisningen? Selv om jeg ikke er fysisk tilstede de to timene elevene gjennomfører dette? Jeg snakker ikke om å erstatte to timer i uken på denne måten, men om at dette kan være et akseptabelt alternativ kanskje to-tre ganger i året. Jeg påstår at jeg da er ansvarlig for et opplegg som er pedagogisk forsvarlig. 17-19-åringer bør være i stand til å gjennomføre et slikt opplegg uten å bli holdt i ørene.

Det er en sak til her. Det er at elevene har krav på undervisningen i følge læreplanen, og skolene blir utsatt for tilsyn og må dokumentere at undervisning er gitt. Skoleåret avsluttes 21. juni. Skriftlig sentralgitt eksamen starter 20. mai, 5 uker tidligere. Det vil si at Udir har tatt fra elevene 5×5=25 timer. Så før jeg er borte en eneste time, har vi 165 timer på å jobbe med hele læreplanen (33 uker av skoleårets totalt 38 uker). Det er ca 20 timer mindre enn læreplanen sier at elevene skal ha. I realiteten blir det enda mindre enn dette, fordi det alltid blir borte dager til skolestart, juleavslutning, og diverse arrangementer som elevene absolutt bør delta på, men som ikke er undervisning i kjemi (som eksempel her). Alle tidene i eksemplet er i 45 minutters enheter.

Hvis elevorganisasjonen vil klage på tapt undervisningstid, er dette et godt sted å starte. Mange av fagene i VG3 er nå så innholdsrike at det å frata dem 5 hele uker, er dårlig gjort. Eksamen må ligge ETTER de timene elevene har krav på, ikke underveis. Undervisning etter skriftlig eksamen er meningsløst. Å klage på at skolen ikke klarer å trylle frem en faglig kvalifisert vikar på timen, blir tull i denne sammenheng. Vi er lærere, ikke overmennesker. Og vi gjør alt vi kan for at elever ikke skal lide når vi er borte. Men vi må ha lov til å være syke, ha syke barn, og ikke minst må vi ha lov til å holde oss faglig oppdatert og holde kontakt med fagmiljø og undervisningsmiljø utenfor vårt eget. Det er det som gjør oss til gode lærere. Og det vil vel elevene ha? Eller?

Drømmeskolen?

Jeg har helt sikkert en del ganger før skrevet litt om hvordan jeg tenker meg undervisning, og hvilke endringer jeg ser at jeg bør gjøre til neste skoleår. Men nå tenkte jeg å skrive litt om hvordan jeg har lyst til å gjennomføre et fag et år, mest som et forsøk, men den underliggende tanken er at dette er en god måte å drive læringsarbeid på.

Forutsetninger

  • Læreren bør kjenne faget godt
  • Årsplan må være lagt
  • Elev og lærer må ha LIVE-id og OneNote2010
  • Læreren må våge å gi underveisvurdering uten formelle prøver
  • Elevene bør være motiverte for læring og selvstendig arbeid og ikke jukse…

Det siste punktet høres kanskje tåpelig ut. Men jeg opplever det som et problem at elever er ute etter karakteren i den andre enden, ikke etter reelt å lære faget! Slik jeg ser det er dette et hinder for god læring, fordi fokus blir feil. Dersom fokus hadde vært på hva og hvordan man lærer, ville karakterene også kommet av seg selv, og ved jevnt arbeid vil prøve-stresset forsvinne i stor grad.

På mange måter er det jeg vil frem til en form for mappevurdering, men et poeng her er også åpenhet – det er ikke noe poeng i seg selv at ting skal holdes hemmelig for elevene.

Forarbeid

Før undervisningsåret starter må læreren ha laget klar en OneNote-blokk med innholdet for året. Denne kan være organisert på flere måter, enten etter dato eller etter emner. Jeg tror gjenbruksverdien er større, og fokus mer riktig, dersom man bruker emner. I blokken skal det ligge kompetansemål og kriterier for hvert emne, hvor eleven kan finne relevant teori, og hvilke oppgaver som skal gjøres (jeg tenker realfag, der oppgaveløsning er en måte å lære inn teknikker og bearbeide teori på). I praktiske fag som naturfag og kjemi skal det også ligge informasjon om øvelser. I blokken kan man også legge inn relevante bilder, figurer, animasjoner osv.

Når året starter må læreren ha laget en blokk for hver elev, legge disse i en delt mappe, og dele hver blokk med hver elev. Det tar tid å sette opp, men når det først er gjort fungerer det som regel sømløst.

Undervisning

Presentasjoner fra PowerPoint kan enkelt hentes inn i OneNote, og jeg har også lyst til å prøve Interactive Classroom, men har så langt ikke hatt hell med å få det til å virke, så jeg har lagt det litt på is. Uansett kan eleven da gjøre notater underveis, til relevante lysbilder. I R1 har jeg i år brukt teori fra NDLA, denne kan eleven lagre inn i OneNote (klipp og lim fra word-dokument sikrer at formattering ikke blir rotete, og tekst kan flyttes og endres enkelt). For teoriens del vil eleven da etter at året er omme sitte med en personlig tilpasset tekst (tekst blir feil ord når det inngår bilder, grafer, lenker osv, men…), med egne kommentarer slik at stoffet er mer forståelig.

Etterhvert som eleven gjør oppgaver, kan læreren se hva som blir gjort, og gå inn og kommentere. Læreren vil automatisk få opp hvor det er gjort endringer siden sist (funksjon i delt OneNote – aktuelle sider markeres med fet skrift). På samme måte vil rapportskriving ikke være en innlevering man leverer, får tilbake, må endre osv, men den blir til underveis i øvelsen, og eleven kan veiledes til rapporten blir korrekt, uten at man går surr i dokumenter, versjoner osv.

Dersom det blir gjort endringer i emner, eller man trenger å legge til noe, kan læreren legge ut nye ting som OneNote-sider, som eleven henter ned og drar inn i sin blokk (enklere enn at læreren kopierer det inn i 30 blokker…).

Vurdering

To ganger i løpet av et år er vi pålagt å gi elevene en karakter: halvårsvurdering og standpunktkarakter. Flere andre har skrevet om vurdering uten karakterer (eh, og akkurat nå finner jeg ingen av dem), og jeg liker tanken selv om det er skummelt når man er vant til prøver og poeng og enkle løsninger… Og så er det dette med at karakteren eleven får verken skal være noe gjennomsnitt eller basert på bare en vurderingssituasjon.

Så da tenker jeg følgende: etter hvert emne har læreren laget oppgaver som passer inn i vurderingskriteriene – på alle nivå til alle mål. Eleven kan gå inn og løse disse når som helst, og få tilbakemelding. Jeg ser for meg at det er her læreren bør bruke mest tid, ikke til å kommentere enhver liten oppgave ellers.Læreren bør ha flere oppgaver «på lur» innen hvert nivå, slik at eleven eventuelt kan få nye å prøve seg på til han/hun mestrer dette. Ikke uendelig mange, da, men kanskje tre?

Så avholder man en formell prøve i slutten av hver termin. Dette er da den eneste situasjonen der elevens hjelpemidler og kommunikasjon er kontrollert. Det betyr at den eleven som har vært ærlig og redelig resten av året og gjort oppgaver selvstendig, vil ha fått tilbakemelding på eget arbeid og egen læring. Den formelle prøven bør da vise det samme som forventet ut fra det som er gjort underveis. For eleven som har kopiert løsningsforslag og skrevet av andre resten av året, blir den formelle prøven en svær utfordring og resultatet sannsynligvis langt lavere enn det underveis-vurderingene viser, siden eleven faktisk ikke har fått tilbakemelding på eget arbeid.

Jeg har enda ikke møtt elever som har overrasket meg med resultat på prøve i mai, dersom jeg har undervist dem gjennom året. For etter 10 måneder har jeg en rimelig god oversikt over hva hver enkelt kan og ikke kan. Enkelte kan ha en dårlig dag og få et noe svakere resultat eller være heldig med oppgavene og få et noe bedre resultat, men variasjonene er generelt sett ikke store.

Utfordring

  • Juks. Jeg underviser fag der mye er rene fakta eller ting som må kunnes uten å slå opp noe sted. NDLA og en del andre læreverk har fullstendige løsningsforslag på alle/noen oppgaver. Disse kan eleven da kopiere rett inn, uten å ha lært noenting. Det vil ikke alltid være mulig å se hva som er elevens arbeid og hva som er kopiert. Dersom alle elevene får de samme oppgavene i oppsummering av emnene, vil det være svært enkelt å bare kopiere fra hverandre, og vurderingen eleven får blir helt feil. Og dessuten totalt irrelevant for den elevens læring.
  • Teknisk. Lite. Dette er ikke vanskelig å få til å virke.
  • Karaktersetting. Det jeg synes er mest skummelt er å sette en standpunktkarakter uten å kunne dokumentere helt konkret hva eleven har oppnådd på en formell prøve i hvert emne. JEG vet jo at karakteren jeg setter likevel er riktig, men jeg vil ha en svak sak dersom noen ikke er fornøyd.
  • Tidsbruk. Det krever disiplin fra lærer å gå inn og kommentere underveis, og for noen vil det ta alt for lang tid. Det blir viktig å ha realistiske forventninger til hvor mye og detaljert tilbakemelding hver enkelt elev kan få. Det første året vil det også ta enormt med tid å sette opp OneNote-blokken. Gjenbruksverdien er dog stor, slik at det vil jevne seg ut over noen år. Det tar mye mindre tid å oppdatere enn å lage nytt.
  • Jevn innsats. Med noen unntak kan jeg si at elever på videregående nok jobber etter skippertaksmetoden. Det blir derfor viktig å ha tydelige frister underveis, som så må overholdes av begge parter. Det er også et ledd i at ikke læreren skal bruke uforholdsmessig mye tid.

Gjennomførbart? JA, absolutt. Men vurderingsdelen tror jeg er den vanskeligste. Jeg har veldig lyst til å i det minste forsøke å bygge opp en slik blokk i de fagene jeg har hatt, slik at elevene på en måte får et godt startpunkt for læringen i faget, der de kan finne det de trenger på en enklere måte enn ved å bruke It’s Learning og egne, ikke alltid like organiserte, notater.

Lekser og skoletid

Med jevne mellomrom går det en debatt om lekser i skolen. Skal vi ha dem eller ikke? Har de noe formål? Er de bare en etterlevning etter den tiden man ikke gikk på skole alle ukedagene? Er de rett og slett et overgrep mot elevene?
Svaret er vel: tja. Det spørs hvordan man ser det.

I utgangspunktet synes jeg ikke noe om å gi lekser fast, for leksenes skyld. Når jeg ser på det mine barn får i lekse, er det ofte uten mål, bortsett fra å gjøre flere oppgaver av samme type som de gjør på skolen (særlig de første par-tre årene). Barna gjør dem samvittighetsfullt, men vet ikke hvorfor. Men når eldstemann kommer hjem etter mattegruppe og skal utforske magisk kvadrat, da har det en hensikt. De har snakket om noe, og får gjøre utforsking på egenhånd før de møtes igjen neste gang.

Hva så med mine egne elever? Jeg gir i økende grad lekser. Eller – jeg forventer at de jobber med oppgaver hjemme. Resultatet er ofte at de ikke gjør det av ulike grunner, og jeg blir frustrert. Jeg ser to løsninger: de må bli mer bevisst på at det skal gjøres noe mellom de gangene vi møtes i klasserommet, og jeg må bli tydeligere på hva jeg forventer. Hvorfor? Fordi de timene vi har sammen ikke er tilstrekkelig for å få innarbeidet nødvendig teknikk og kunnskap til å kunne få den karakteren de ønsker på eksamen, i en del tilfeller snakker vi om 6-ere, og man får ikke 6 i f.eks. matematikk R1 dersom læreren har fordypet seg i funksjonsanalyse og skippet sannsynlighetsregningen fordi det tok så lang tid å forstå derivasjon og bevisføring.

Så kan man si at hva med omvendt undervisning, der lærer lager videosekvenser elevene skal se hjemme som forklarer enten oppgaver eller teori-emner, mens elevene jobber med oppgaver i timene under veiledning av lærer, med det mål for øyet at læreren får mer tid med den enkelte lærer. Supert – sånn rent bortsett fra at vi fremdeles snakker om lekser – skolearbeid utenfor undervisningstiden. Så i DEN diskusjonen er vi akkurat like langt.

Men grunnet en tweet fra en elev i går begynte jeg å tenke: eleven begynte på skolen 09:45 den dagen, og var av ulike grunner ferdig med sine skoletimer kl 11:15. 90 minutter undervisning altså. Eleven var glad og lykkelig på vei hjem. Det var åpenbart ikke noe alternativ å bli sittende på skolen og gjøre noe skolearbeid, f.eks. i det faget vedkommende mistet undervisning i den dagen. Så da tenkte jeg: hvor mye tid bruker en elev EGENTLIG på skolearbeid i løpet av en uke?

En elev på studiespesialiserende har 30 timer på 45 minutter hver uke. Det blir 22,5 klokketimer. En arbeidsuke for normale arbeidstakere (lærere er IKKE i den kategorien!) er 37,5 klokketimer. Det betyr at eleven, etter en full uke undervisning, fremdeles har 15 timer igjen før man når vanlig arbeidstid for en voksen. Her har jeg ikke tatt hensyn til pause og lunsj.
La oss nå si at eleven har samtlige friminutt og lunsjpauser den uken, hvilket en elev hos oss i praksis IKKE har. Da har man 2*15 + 45 minutter pause hver dag, til sammen 6 timer og et kvarter på en uke. Tilstedeværelse på skolen er da oppe i 28 timer og 45 minutter. Fremdeles er det igjen 8 timer og et kvarter (til de 37,5 voksne har). Hvor mange bruker det på lekser i løpet av uka? Min påstand er et mindetall.

Så ikke snakk om overgrep. Eller at ungdommen har krav på fritid. De har plenty fritid. Men jeg observerer få elever som bruker en normal arbeidsdag på skolearbeid. De kommer til første time de har undervisning, og går når sin siste time med lærer er ferdig.

Når eleven sitter på skolen fra 8 til 15:15 (en full dag hos oss) hver dag med skolearbeid, DA kan vi diskutere hvor mye lekser, i betydningen hjemmearbeid, som er nødvendig. I den tiden har jeg da beregnet at eleven har normale friminutt og lunsj, og arbeidsøkter på 90 minutter mellom hvert avbrekk. Det blir 30 klokketimer ren arbeidstid på en uke. Det er 7,5 timer i tillegg til tiden de har sammen med lærere, som burde være tilstrekkelig til å gjøre det arbeidet som kreves utenom fokusert innsats i undervisningstimene.

En helt annen ting er at det som gjøres mellom skoletimene skal være målrettet og hensiktsmessig. Det har Bjørn Helge skrevet mye fornuftig om.

Vurdering, læring (og IKT)

Notater fra foredrag av Bjørn Helge Græsli på Nordahl Grieg VGS 16. august 2011 (del 1, del 2)

  • Vurdering er ferskvare.
    • Erfaringsmessig er det slik at hvis hovedprinsippet er at det går 3 uker fra et stort arbeid leveres til de får vurdering, betyr vurderingen mindre. Man må ha flere av de små vurderingene i hverdagen, legg mer vekt på  og systematiser det som skjer i timene.
    • Forskning viser at fremovermeldinger har størst effekt dersom de gis ofte i den daglige undervisningen.
    • Tidsspørsmål: bruk mange små tester før og under undervisningen med avgrensede mål. Gir elevene en pekepinn. Skjema i googledocs er også bra. Gir et godt utgangspunkt for å endre og forbedre undervisningen. Halvårlig evaluering er mindre givende og gir ikke grunnlag for justeringer underveis.
    • Enkle rubrikker, tre nivåer. Konkretiserer kriterier!!!
    • Tilgjengelighet, tydelig på når man er tilgjengelig, kan følge opp elevene når de ønsker hjelp lettere dersom de jobber i et googledokument som deles med læreren.
    • Endringslogg gir oversikt over når eleven gjør hva, og hvis alt gjøres siste kvelden og eleven ikke blir fornøyd kan man lettere dokumentere og gripe fatt i det som en mulig årsak.
  • Vurdering er dialog.
    • Tradisjonelt har vurdering vært lite dialog. Man leverer et arbeid og får en dom.
    • Snakk med eleven der og da, få i gang en læringsdialog.
    • Eleven må forstå tilbakemeldingen.
    • En vurdering av typen «mye bra her, 4/5» er helt ubrukelig! Tenk kart og kompass.
    • En jevn, tett dialog sparer på sikt tid i forhold til færre, større vurderinger. (Men vi trenger store prøver OGSÅ, altså.)
    • For å få dette til:
      • Trekk inn eleven. Egenvurdering i for eksempel lms, i skjema, på papir el.l. Hvordan kan vi la den være viktig? Kan vi la den telle? Når elevene får tydelige mål og kriterier er de ganske flinke til å vurdere selv. (Husk at karakteren må begrunnes.)
      • Viser eksempel med stort skjema der kompetansemålene er gruppert, og man fører vurderinger nedover og ser utviklingen over tid.
  • Vurdering er variasjon
    • Med og uten hjelpemidler. MED fører til at elevene lærer under prøven og blir motiver til å jobbe mer. De lærer at det lønner seg å jobbe over tid.
    • Virkelighetsnært å jobbe med hjelpemidler. Hvis noen vil jukse vil de jukse, uansett.
    • Vi trenger OGSÅ de store prøvene uten hjelpemidler.
    • IKT er en ressurs for å få variasjon i vurderingene.
      • Digital mappe: blogg, prosjekt, delte mapper, wiki
      • Prossessarbeid: googledoc, etherpad, gjentatte leveringer
      • Korte tester og tekster: quizlet, spill, lms-test, gdocs skjema, case
      • Sammensatt tekst: video, podcast, tidslinje, nettside, collage, tegneserie, veggavis…
      • Varierende vanskelighetsgrad, som blir mindre synlig for «de andre». Kan sette toppscore til å være forskjellige karakterer…
  • Vurdering er informasjon
    • Ikke belønning eller straff
    • Noen spørsmål om karakteren:
      • Når MÅ vi sette karakter?
        • Halvårsvurdering + standpunkt
        • Har prøvd seg med bare disse, og elevene er veldig fornøyde
      • Hvilken funksjon har karakteren?
        • En elev som har fått 6 er ikke ferdig, vi ønsker at han skal jobbe videre. Det er alltid høyrere nivåer.
      • Hvem kan sette karakteren?
        • Alle! Elevene kan godt sette karakter selv, forskjell fra lærerens karakter gir glimrende basis for en samtale.
      • Bidrar det til læring?
        • Eh…nei. Gir lite utbytte.
        • Dette er det også forskning som viser. (Hattie, Shute, William)
    • En prøve skal ikke være en jakt på hva læreren har tenkt.
  • Får vi til dette, blir vurdering læring!

Algebra-repetisjons-maraton

Math Dances av Dylan231 (CC by 2.0)

Lovet å blogge dersom dette opplegget ble noe særlig suksess… Det ble planlagt en meeeget sen kveld etter å ha sunget konsert i Grieghallen. 5-timersøkt i 1T med start kl 08:00 neste morgen. Jeg er som regel ute i bedre tid, men denne uken ble litt sånn i siste liten.

Opplegget i grove trekk:

Elevene går sammen 2 (eller 3) og får 45 minutter til å lage en presentasjon av et emne. I tillegg skal de plukke ut 3 oppgaver fra boken, en lett, en middels og en vanskelig, i emnet. Deretter skal alle holde sine presentasjoner for klassen, og klassen skal regne de 3 oppgavene.

Dette var altså brukt som repetisjon i en del av området tall og algebra.Jeg delte inn i tilsammen 11 emner:

  1. Regnerekkefølge
  2. Tall på standardform
  3. Addere og subtrahere med brøk (tall)
  4. Multiplisere og dividere med brøk (tall)
  5. Algebra, parenteser
  6. Faktorisering, inklusive kvadratsetninger
  7. Forkorting av rasjonale uttrykk (algebra)
  8. Addere og subtrahere med brøk (algebra: tall og bokstaver)
  9. Multiplisere og dividere med brøk (algebra: tall og bokstaver)
  10. Potensregler unntatt rotuttrykk
  11. Rotuttrykk, både tall og algebra

Vi innledet med at alle laget seg en ny side i onenote med overskrift repetisjon tall og algebra – NAVN. På siden laget de en tabell med 6 kolonner:

  1. Emne
  2. Spørsmål
  3. Oppgave 1
  4. Oppgave 2
  5. Oppgave 3
  6. Nivå

I den første kolonnen skrev de emnene i listen over, i neste kolonne skulle de skrive eventuelle spørsmål de hadde til emnet. De fikk 15 minutter til dette, det var litt lite. I de tre neste kolonnene skulle de egentlig skrevet om de klarte oppgavene eller ikke, men jeg tror de fleste skrev (og løste) oppgaven i denne ruten. Til slutt skulle de vurdere hvilket nivå de var på i emnet, hjulpet også av vurderingskriteriene de har fått på it’s learning.

Planen var å avslutte med at de fylte ut en evaluering av opplegget + lagret onenote-siden som .pdf og leverte som egenvurdering i emnet. Dette ble lekse, og så langt har svært få levert (nå er det søndag, opplegget ble gjennomført fredag).

Vi fikk for dårlig tid. Jeg beregnet 5-15 minutter på presentasjonene, de fleste brukte 15, noen mer. Og det ble ikke skikkelig tid til å regne oppgavene.

De som har svart på evalueringen så langt har vært overstrømmende positive!!! Det mest negative var tidsberegningen, og det var jo forventet, det ble for dårlig tid til hver presentasjon. Det som går igjen i tilbakemeldingene er:

  • God oversikt
  • Bra at elevene fikk undervise
  • Fikk gått gjennom alt
  • Eksempeloppgavene

Konklusjon: SUKSESS!!!

Til neste gang: færre emner, tydeligere instruks (det med oppgavene ble litt rot). Og så kanskje ha en time til der de kan stille spørsmål før prøven kommer. Nå går de rett på prøve neste gang jeg ser dem.

 

Previous Older Entries