itslearning i det daglige

Jeg fikk en henvendelse med spørsmål om hvordan jeg bruker itslearning, og tenkte at det kanskje var like greit å benytte anledningen til litt refleksjon. Et sånt spørsmål er litt som «hvordan jobber du digitalt» eller «hva bruker du digitale verktøy til». Svaret er «aner ikke, det bare er der og blir brukt hele tiden…»

Hvilke oppgaver bruker jeg itslearning til i det daglige arbeidet?

Størstedelen av bruken er det jeg vil kalle administrativt, men knyttet direkte til undervisning og vurdering. Itslearning er et verktøy i samhandlingen med elever. Jeg bruker det ikke til eget arbeid overhodet.

  • Kommunikasjon med elever (meldinger, oppslag, notat med informasjon)
  • Planlegging av undervisning (egentlig formidling av planene til elevene), mer om planleggeren her
  • I år har jeg også tatt i bruk vurderingskriterier i itslearning, fint for meg, men jeg er usikker på om det er like nyttig for elevene. Det må gi en god oversikt og være enkelt tilgjengelig, og det tror jeg egentlig ikke det er (har snakket med en elev og sett hvordan mine vurderinger ser ut fra deres side). Bruk av vurderingkriterier er egentlig et helt eget blogginnlegg
  • Jeg legger alle vurderinger i itslearning, også fordi jeg har digital innlevering på så godt som alt elevarbeid, også prøver.
  • Vurdering ved hjelp av directedit
  • Digitale tester. Genialt konsept, men tar en evighet å lage (se under)
  • Innholdsblokk med avstemning på fagside, for enkle spørsmål jeg trenger avklaring på.
  • Elevene gjør egenvurdering av prøver og innleveringer ved hjelp av undersøkelser

Hva slags hindre opplever jeg i arbeidet med disse oppgavene?

JEG MANGLER ET FUNKSJONELT FORMELVERKTØY OG MULIGHETEN FOR Å ENKELT SETTE INN BILDER OG FIGURER!!!!!

Var det tydelig nok tro?

Med funksjonelt mener jeg at det skal være god flyt når jeg skriver. Jeg skal ikke behøve å åpne et nytt vindu via menyklikk, og måtte bruke musepeker for å finne det jeg trenger av matematiske oppsett. Jeg skriver touch – fort – og vil helst kunne la hendene ligge i ro på tastaturet og likevel nå alt jeg trenger.

Jeg trenger å kunne legge inn figurer og bilder i testverktøyet uten å måtte laste det opp til webfiler som separate filer først. Det koster utrolig mye tid og museklikk. Skjermutklipp og ctrl-v og så skal det være på plass.

Disse to faktorene er den aller aller største ulempen med særlig testverktøyet, og hindrer meg i å bruke det oftere.

Directedit krever at jeg bruker explorer, det er litt kjipt, men en vanesak. Det er eneste gang jeg åpner IE… Opplever stadig at «lagre og vurder neste»-knappen er grå (holder på å undersøke dette for å gi itslearning mer fyldig og konkret tilbakemelding). Dessuten kommer ikke vinduet med «filen er endret, vil du laste opp ny» opp av seg selv, jeg må trykke «last opp» når jeg har lagret filen med kommentarer på maskinen.

I år har jeg hatt store problemer med innbygging av google skjema på itslearning, noen ser det noen ser det ikke og noen får ikke en gang opp skjemaet når jeg legger peker i teksten som viser ut av itslearning. Aner ikke hvorfor, tipper det har noe med sikre/usikre elementer å gjøre, men jeg finner altså ikke den rette innstillingen. Det virket i fjor…

Er det noen ting jeg velger å bruke andre systemer til, og i så tilfelle – hvorfor?

OneNote brukes til nærmest alt eget arbeid, her skriver jeg også planer og notater for undervisningen som senere legges inn i planleggeren i itslearning. Fordi det er så utrolig lett tilgjengelig på alle maskinene mine uten innlogging i en nettleser og hundre klikk for å finne frem. Dessuten har jeg den gode flyten i det jeg skal notere, med integrert formelverktøy og klipp-og-lim for å få inn lenker, bilder og figurer både fra nettleser og fra andre programmer. Helt uovertruffent rett og slett, men kun når vi snakker om Office-installasjon på en Windows-maskin. På iPad/mobil og nett er OneNote nærmest ubrukelig for meg pga manglende formelverktøy.

Evernote i stadig økende grad, igjen pga tilgjengeligheten (og at jeg fikk meg en Mac som ikke har OneNote uten at jeg åpner Windows i Virtualbox som jeg har installert). Opplever stabiliteten av Evernote som bedre enn Outline+ (som jeg bruker til OneNote-blokkene) på iPad. Formelverktøy er fraværende også her. Kan evt bruke MathType (ikke på mobile enheter).

Googledokumenter brukes til samskriving eller skriving av dokumenter jeg enkelt skal kunne dele med andre. Igjen så er det tilgjengeligheten på alle mulige platformer, få klikk og enkel deling som er poenget. Googledokumenter sin funksjonalitet i tekstbehandler, presentasjonsverktøy og regneark er jeg mindre begeistret for, men basisfunksjonene virker, og det er poenget. Til eget arbeid foretrekker jeg soleklart Microsoft Office.

Google Skjema er bedre å bruke til en del test/undersøkelses-greier enn test/undersøkelse i itslearning, blant annet fordi det gir meg en bedre oversikt over svarene. Igjen er det også muligheten for deling og innbygging som gjør det fleksibelt.

SkoleArena til fravær, anmerkninger og offisiell karakterprotokoll – fordi arbeidsgiver pålegger meg det.

Facebook-gruppe (lukket) med elevene – fordi det gir en kjapp og enkel og mer uformell kommunikasjon og elevene ser informasjon her fortere. Er det viktig og direkte knyttet til undervisning legger jeg gjerne bare ut en beskjed om at de må sjekke itslearning. Opplever at dette gjør at de aller fleste får med seg nesten all informasjon jeg gir, i større grad enn ved å bare bruke itslearning. Enklere å bruke facebook enn diskusjoner på itslearning til å diskutere oppgaver for eksempel (tilgjengelighet, kan lime inn bilder lett osv).

Epost og kalender – bruker jobb-epost og tilknyttet kalender (exchange). Kan leses på alle enheter, synkronisert, tilgjengelig. Epost bruker jeg til  jobb-kommunikasjon som ikke er elever, i stedet for meldingssystemet på itslearning. Det handler om søkbarhet og tilgjengelighet.

YouTube til å lagre instruksjonsvideoer, disse skal jo være tilgjengelig også utenfor itslearning. Screen-cast-o-matic for å lage dem (utrolig enkelt verktøy).

 

Jeg har sikkert glemt noe, siden mye av bruken av digitale greier for mer er rimelig ubevisst. Jeg bare gjør det, uten å reflektere over at det er digitalt.

Innføring i Onenote

Dette innlegget er et forsøk på å strukturere og dele det jeg og Tone Hadler-Olsen, som også er ePedagog i Hordaland Fylkeskommune, holdt foredrag om på Rogalandskonferansen 9. april i år.

Vi hadde et todelt innlegg, første del var for å vise frem hva vi bruker OneNote til både for oss selv, i fagsamarbeid og med elever. Den andre delen var ment som en workshop der vi skulle gi en innføring i bruk av programmet, men siden det var få fremmøtte og enda færre med pc/programvare, ble det mer en demonstrasjon.

Det er alt for mye å skrive alt vi snakket om. Jeg kan snakke om dette i 60 minutter uten pause… Men hovedtrekkene:

Hva bruker vi det til for oss selv?

Alt. Jeg har alle mine notater og undervisningsforberedelser der. Også kladd til oppgaver, prøver, utregninger osv.

Hvordan bruker vi det i fagsamarbeid?

Jeg har delt blokk med kolleger når vi underviser samme fag. Vi er i stor grad parallellagt på timeplan. Men samarbeid er personavhengig, og det varierer fra fag til fag og fra år til år hvor mye det blir brukt. På grunn av delingen kan vi få til et tett planleggings-samarbeid uten å sitte sammen i møter, og vi har tidvis brukt gjøremåls-bokser for å fordele oppgaver, slik at vi enkelt ser når resten av gruppen har gjort det vi ble enige om. Vi kan også enkelt dele notater, filer, regne gjennom prøver, kommentere oppgaver osv uten nødvendigvis å møtes og gjøre ting samtidig.

Hvordan bruker vi det med elever?

Både jeg og Tone har delt OneNote-blokker med elever. Vi bruker det litt forskjellig, hun som kontaktlærer og i samarbeid med de andre lærerne i tillegg til faglige ting, jeg har i år hatt et prosjekt gående i kjemi2 der jeg deler blokk med hver elev og eleven gjør alt sitt arbeid der, også rapporter og prøver (med hjelpemidler). Det betyr at vi kan kommentere elevenes arbeid underveis, gjøre alle vurderinger der, og også se notatene deres og oppgavene. Det varierer hvor mye jeg går inn og faktisk sjekker og kommenterer, men det åpner muligheter.

OneNote kan også brukes som en erstatning for et presentasjonsverktøy som Powerpoint, og man kan lage ferdige undervisningopplegg som kan deles med elevene, som de bare setter inn i sin OneNote-blokk. Kun fantasien setter grenser her.

Men hva ER det egentlig?

Tja, si det. Det er et svært avansert notatverktøy. Det er det beste jeg kan si. Det er ikke en tekstbehandler. Det er ikke et presentasjonsverktøy. Det er et alt-mulig-verktøy. Du kan skrive tekst, formler, regne, sette inn bilder, lenker, tabeller (IKKE regneark-tabeller, vel å merke), kopi av filer, utskrift av filer, markere, lage lister, bruke håndskrift dersom du har tablet-pc, du kan oversette, i det hele tatt… Den store fordelen fra tekstbehandlere som Word er at du står fritt til å plassere elementer hvor du vil. Det er ikke bundet på et «ark». Du kan eksportere innhold til Word eller .pdf dersom du ønsker å dele ut til noen som ikke har OneNote. Vær da oppmerksom på at ved eksport til Word kan det se litt snodig ut dersom du har mange elementer spredt på siden.

Heldigvis er det andre som har laget noen fine videoer som viser mye av det du kan gjøre, du finner en innholdsrik oversikt her: http://dataskole.wordpress.com/fellesfag/ringperm/

Det som mangler der er formelverktøyet, som for meg er et svært viktig verktøy. Det har jeg laget en innføringsvideo om, og en som forklarer hvordan du legger til egne snarveier/kommandoer.

 

Ny side: instruksjonsvideoer

I dag har jeg begynt på et prosjekt som har kvernet i hodet i lang tid: instruksjonsvideoer i kjemi. I første omgang blir fokus på beregninger av forskjellige typer. Videoene ligger på min YouTube-kanal, men blir også samlet på en ny side her på bloggen: Instruksjonsvideoer i kjemi.

I dag har jeg startet med pH-beregninger, men håper å bygge på denne over tid med mange emner fra kjemi1 og kjemi2.

Hvordan få OneNote til å snakke med SkyDrive

Oppfølging til frustrasjons-posten fra i formiddag.

Bruksanvisning for helt nye brukere av OneNote.

Antagelser om brukeren:

  • Har ikke noen form for microsoft-konto (@hotmail, @live eller@microsoft)
    • Dersom du allerede har en slik, hopp over punkt 3, og bruk denne kontoen til pålogging i punkt 8
  • Har Windows 7
  • Har Office 2010
  • Har ikke installert Live Essentials

Følg alle instrukser i detalj!

OBS til de utålmodige: dette må gjøres EN gang. Dersom du følger instruksene nøye er det ikke nødvendig å gjøre dette igjen noen gang, med mindre du får ny maskin, og da starter du fra punkt 4.

  1. Bruk Internet Explorer til alt som har med dette og OneNote å gjøre!
  2. Avslutt OneNote før du starter dersom den er åpen.
  3. Lag en microsoft-konto. Velg en av to varianter: ny epost eller eksisterende epost
    1. Ny epost: registrer deg på http://live.com
    2. Eksisterende epost: gå bakveien om microsoft passport
      1. Registrer deg her: http://tinyurl.com/mspassport med en epostadresse du allerede har.
      2. Fyll ut alle feltene.
      3. Du får en bekreftelses-epost. Åpne denne og bekreft kontoen.
  4. Last ned påloggingsassistent fra Microsoft. Denne sørger for at OneNote og SkyDrive (skylagringen) kan kommunisere skikkelig.
    1. Gå til nettsted for nedlasting
    2. Trykk «Last ned» til høyre for filen som heter wllogin_32.msi
    3. Du får spørsmål om hva du vil gjøre med filen – trykk «Kjør»
    4. Følg instruksene underveis i installasjonen
  5. Åpne OneNote 2010
  6. Gå til Fil – Ny
  7. Trykk «Web»
  8. Finn knappen «Logg på» midt nedpå vinduet, trykk.
  9. Logg på med epost og passord fra punkt 3, HUSK å krysse av for at den skal huske påloggingen!

Nå skal alt være satt opp, og du får opp dine mapper fra SkyDrive i OneNote. Hvis du vil lage nye mapper anbefaler jeg å gjøre dette i SkyDrive i nettleseren, ikke gjennom OneNote. Trykk da på oppdater-knappen ved web-mappelisten i OneNote etterpå (symbol med piler i sirkel).

SkyDrive er Microsoft sin skylagrings-løsning. Det betyr at du kan lagre filer på nett. Ditt SkyDrive-område finner du ved å logge på http://live.com med kontoen fra punkt 3. I menyen øverst i vinduet finner du «SkyDrive».

Hvorfor alt går galt

I går skulle jeg sammen med en annen ePedagog holde kurs i OneNote for lærere ved en videregående skole her i byen. Det gikk ikke helt smertefritt kan man si. Teorien var fin:

  1. To elever (tilfeldigvis fra min skole) forteller hvordan de bruker OneNote i sitt arbeid, hvilke fordeler de ser og sånt.
  2. Jeg tar meg av den tekniske biten – få alle til å åpne OneNote, forklare grunnleggende struktur, og få alle tilkoblet SkyDrive så man kan lagre notatblokker på web og dermed både få backup, tilgjengelighet og gode delingsmuligheter. Dette anser jeg som en såpass stor styrke i OneNote at det blir sentralt i en opplæring i programmet.
  3. Til slutt kommer den andre ePedagogen, Tone, og forteller litt om egen bruk, sine elevers bruk, og går nærmere inn på en del funksjoner som skjermutklipp, sidenotat, gjøremåls-koding osv.

Til dette hadde vi tre hele timer til rådighet. Burde være nok til en relativt grundig start-innføring.

Det skulle man i alle fall tro.

Punkt 1 gikk helt fint. Bortsett fra at jeg fikk litt hikke inni meg da noen ble kritiske fordi elevene kunne dele notater med hverandre. Elevene tok det heldigvis med fatning og svarte klokt på spørsmålene.

Punkt 2 er av erfaring utfordringen. Og erfaringen stemte også denne gangen. Etter en hel time var det mange frustrerte lærere, kanskje halvparten hadde fått det til, og resten hadde mer eller mindre gitt opp slik jeg tolket situasjonen. Punkt 3 ble dermed både amputert og mindre lærerikt enn det burde vært.

Men hva er det som går galt? Problemet oppstår når vi skal bevege oss ut fra lokal maskin og til det store Internettet.

Følgende BURDE foregå:

  1. Man må ha en microsoftkonto. Dette kan være en hotmail-konto, en live-konto, en msn-konto eller en microsoft-konto (da snakker jeg altså om epostadresser). Det er i dag ikke lenger mulig å opprette live-ID med andre epostadresser slik man kunne før. Det finnes dog en bakvei: microsoft passport. Det er nemlig et poeng å ikke opprette enda en epostadresse, når man skal overbevise ikke-helt-pc-frelste til å ta i bruk nye ting. Bakveien finnes på følgende snarvei: http://tinyurl.com/mspassport
  2. Etter at man har passert denne registreringen (eller allerede har en hotmailadresse, for eksempel), skal OneNote oppdras til å vite hvem du er. Det kan man gjøre ved å i OneNote gå til Fil – Ny, velge Web og trykke Logg på.
  3. Så skal OneNote finne dine mapper på SkyDrive og alt er i skjønneste orden, og vi kan gå videre til deling og skylagring.

Not.

Jeg har forsøkt å oppsummere de problemene vi støtte på i går, og innser at mye faktisk skyldes brukerne. Personer som ikke bruker pc til mer enn de må, som aldri har lært hvor dumme pc-er faktisk er, og som ikke forstår hvordan en pc kommuniserer, gjør for mange feil i prosessen.

På punktet om å lage microsoftkonto noterte jeg følgende:

  1. En url (nett-adresse) har ikke slingringsmonn i rettskrivingen.
  2. Når du skal fylle ut et skjema, les den informasjonen som står der.
  3. Ja, du må som oftest fylle ut alle feltene.
  4. Når det står at den sender deg en bekreftelses-epost, må du som regel åpne den og bekrefte kontoen før kontoen virker.
  5. Tålmodighet er en dyd. Vel er pc-er kjappe, men det hender de må tenke seg litt om. Ikke klikk videre etter 2 sekunder eller lukk vinduet fordi det tilsynelatende ikke virker.
  6. Ikke dobbelt-klikk på noe i en nettleser.

På punkt 2 er det ikke brukeren som er hovedproblemet, men systemet. Følgende oppstod hos de fleste:

  1. Evig pålogging – de ble bedt om å logge seg på om igjen og om igjen uten noen fremdrift.
  2. En slags feilmelding (ikke pop-up, men i OneNote-vinduet) om at kontoen ikke var fullført, bruker hadde ikke godtatt vilkårene. Knapp for å bekrefte fører til et vindu i nettleser med en «bekreft»-knapp. Det hjelper ikke.
  3. Lukke og åpne OneNote hjelper hos noen.

På dette tidspunkt blir jeg litt lei, og prøver en annen vei til målet: åpne en offentlig delt notatblokk (lenke på denne siden). Etter endringer Microsoft gjorde i sommer, MÅ man åpne en delt blokk i Internet Explorer, ellers er det ikke mulig å få åpnet den i OneNote (altså lokal OneNote, ikke WebApp, DET funker i alle nettlesere. Det er koblingen videre som er problemet. Feilmeldingen man får er ikke logisk for hvermannsen heller…) Det visste jeg, og fikk gitt tydelig beskjed om.

De aller fleste (alle?) fikk åpnet blokken i sin OneNote. Nå dukker neste feilmelding opp i form av en tynn, gul linje øverst i OneNote-vinduet. Slike gule linjer er det svært få som legger merke til, og hvis de ser dem, velger de å overse dem. Men her står det altså at man må laste ned Påloggingsassistent for at alt skal virke. *klikk her*står det. Bare at *klikk her* fører til denne siden, som har nedlastingsknapp til hele Live Essentials. 56 år gamle lærere vil ikke ha Live Essentials med automatisk pålogging til Messenger som likevel legges dødt snart. De vil ha ting som virker uten fiksfaks.

Her er det de fleste gir opp. Og de har min fulle forståelse. Elevene mine som har tilsvarende problemer har gitt opp for lenge siden.

Løsningen ble at jeg, mens Tone ePedagog snakket varmt om sin OneNote-bruk, gikk rundt på pc-ene og manuelt søkte opp nedlasting av påloggingsassistenten (jeg brukte versjon fra 2009 her, det finnes også en fra 2011, men jeg tror jeg fikk trøbbel på en pc med denne, har glemt hva, og holdt meg til 2009), installerte og fikk brukeren til å logge på EN GANG TIL. Og vips. Men jeg tviler vel på at særlig mange fikk med seg essensen: hvor genialt OneNote faktisk er.

NKUL 2012 – refleksjoner og oppsummering

Siden jeg maser på at andre må blogge om sine tanker (hører du, Henning?), er det vel strengt tatt bare rett og rimelig at jeg gjør det samme.

Det er 4 år siden sist jeg var på NKUL. Den gangen liveblogget jeg så tastaturet gnistret, det har jeg i løpet av de siste par årene gitt meg med. Kanskje mest fordi jeg er mer kresen på hvilken informasjon jeg synes er så interessant at jeg finner det verdifullt å dele. Jeg ser hvor mye mer kresen jeg har blitt på hva jeg bruker tid på å lese fra andre, og tenker at jeg skal la være å selv drukne andre i informasjon de ikke trenger.

Så hva sitter jeg så igjen med fra NKUL12 som jeg synes det er verdt å dele? Jeg valgte stort sett å gå på sesjoner med fokus på bruk av nettbrett, og hørte argumentasjon for android-brett fra Harestad skole (v/Odin Nøsen) og for iPad fra Gjennestad VGS (blogg om prosjektet). Begge parter var overbevisende, personlig ville jeg nok landet på iPad på grunn av at det er noe lukket og bedre sikret mot virus og programmer man IKKE vil elevene skal ha, selv om det også har sine sider. Det andre store argumentet er at Apple-produkter har et rykte på seg for å være solide og pålitelige verktøy med lite feil. Og er det noe som er forstyrrende for undervisningen, så er det dingser som ikke virker! Ville jeg hatt nettbrett til alle mine elever? Tja. Jeg ser ett stort og p.t. uoverkommelig hinder: jeg underviser realfag og elevene skal ha ikt-basert eksamen. Det innebærer at de på en enkel måte må kunne skrive formler digitalt og levere inn filer. Der stryker samtlige nettbrett fullstendig. Men tanken på at alle læremidlene er tilgjengelig på en liten lett dings er besnærende, jeg hadde ikke stusset dersom jeg hadde fått valget som elev: 8-10 svære, tunge og etterhvert fillete bøker, eller en elegant dings med fargeskjerm og nett og interaktivitet på noen hundre gram med hele verden en sveip unna. Trenger jeg si svaret? Dingsen, kombinert med oppgaveløsning på papir er faktisk det jeg ville foretrukket per i dag som elev/student. Det hindrer ikke bruk av CAS eller grafverktøy, for det finnes for nettbrettene også. (Erling Grønlund fra RIKT forsøker å innføre begrepet læringsbrett, jeg er uenig i at det er en bedre term. Lesebrett er også feil for iPad og lignende. Nettbrett er den beste norske betegnelsen. Synes nå jeg.) Som lærer vil jeg beholde pc som hovedverktøy på grunn av to ting: OneNote og GeoGebra.

Jeg deltok på en sesjon om «Digital klasseromsledelse» som viste seg å være ren reklame for Fronters nye versjon og absolutt ingenting om klasseromsledelse, og en workshop om iPad for viderekomne med RIKT, der jeg konkluderte med at enten er jeg særdeles viderekommen etter å ha hatt en iPad i et par måneder, eller så var det ikke så mye å lære.

NDLA matematikk presenterte sammen med Khan academy planer for samarbeid, der prinsippet er åpent, gratis, og gode muligheter for individuell læring og tilpasset opplæring.

Neste sesjon var om omvendt undervisning med Bjørn Ove Thue og Roger Markussen (som forøvrig også vant NPeds Gulleplepris i år). De to bildene presenterer til sammen de viktigste hovedpunktene, i tillegg snakket de to litt om hvordan de gjør det rent praktisk og teknisk. En fin innføring i hva dette dreier seg om!

En versjon av foredraget, i riktig omvendt-ånd, finner du også i dette blogg-innlegget.

Hvis man ser disse to sesjonene i sammenheng, er det mye som rører seg når det gjelder matematikk og muligheter med digitale verktøy, som gjør det lettere for læreren å gi bedre oppfølging og tilpasning, og for elever å finne faglig informasjon dersom det som skjer i timene ikke er tilstrekkelig for deres læring.

Plenumssesjonene var varierte, jeg hadde mest glede av fredagsmorgenens presentasjon fra Senter for IKT i utdanningen, som en gang for alle knuste myten om digitale innfødte. Jørund Skaug hadde en gjennomført og grundig argumentasjon som oppfordret til refleksjon og utfordret en tankegang som har fått satt seg de siste 10 årene om ungdoms digitale kompetanse.  Jeg synes ellers å se en svak tendens til at vi er i ferd med å gjøre en viktig endring i fokus: bort fra verktøy og teknikk og over til mål og pedagogikk. Dette er svært viktig for at skolen blir et sted for allsidig læring, men det krever en viss teknisk minimumskompetanse. Før det store flertall av skoleledere, lærer og elever innehar denne kompetansen må vi fremdeles dra med oss verktøysdiskusjonen og kurse de som trenger det og ikke evner å tilegne seg kompetansen på egen hånd. Det viktigste kurset i så måte er kurset i å lære selv, her er det ikke bare elever som har mye å gå på!

Deling og synkronisering i OneNote

OK, da har jeg brutt en barriere og laget skjermvideoer. Utrolig snodig å høre egen stemme, men resultatet ble ikke verre enn at jeg tør å legge det ut…

I dag har jeg laget tre korte videoer, som tilsammen ser på hvordan man setter opp deling og synkronisering av notatblokker i OneNote. Merk at dette bare fungerer i OneNote 2010, ikke eldre versjoner.

Den første videoen ser på hvordan man setter opp en Live ID og lager delte mapper:

Den andre videoen ser på hvordan man lager en ny delt notatblokk, eller deler en eksisterende lokal notatblokk:

Den siste videoen ser på hvordan man finner lenken for å dele, åpner delte notatblokker, og setter opp egen synkronisering:

Previous Older Entries