Planleggerverktøyet i itslearning – webseminar

Jeg får innimellom spørsmål om hva jeg gjør som ePedagog i HFK. Vel, her er et eksempel. Forrige uke holdt jeg webseminar om planleggeren i itslearning. Det er fritt for lærerne i HFK å melde seg på disse webseminarene, som vi holder med ujevne mellomrom i forskjellige emner.

Dersom du vil lære å bruke planleggeren (og det anbefaler jeg på det varmeste!), kan du sette av 45 minutter og få en grundig gjennomgang her:

(Det er stille de første 1:30, du kan trygt spole…)

Advertisements

Planleggeren i itslearning

I dag har jeg holdt foredrag for en veldig trivelig gjeng fra Trysil VGS. De hadde valgt å legge planleggingsdagen sin til Bergen (i november !?!), og traff årets garantert våteste dag. Eksotisk opplevelse.

Jeg fikk æren av å starte dagen med en innføring i planleggingsverktøyet i itslearning (OK, er det bare meg som synes det er dust å skrive det i ett ord, uten apostrof, og med liten forbokstav?). Jeg hadde laget en enkel presentasjon i Prezi for å ha noen visuelle knagger mens jeg snakket ustoppelig i en times tid. Presentasjonen finner du nedenfor. På siste «slide» er det en lenke til et dokument der jeg beskriver litt hvordan jeg bruker planleggeren både i og utenfor klasserommet.
Jeg synes dette verktøyet har blitt ganske bra, selv om det enda er et par småting som fint kan bli enda bedre. For eksempel det at hvis man har flere leksjoner som vises på fagsiden, blir de listet alfabetisk i stedet for kronologisk. Ulogisk.
Kobling til kalender har jeg ikke utforsket noe særlig, men det ryktes at dette er en fin ting å gjøre nå – særlig hvis man får ALLE lærerne til å bruke det på et visst minimumsnivå. Det gir mulighet for god oversikt for eleven.

Drømmeskolen?

Jeg har helt sikkert en del ganger før skrevet litt om hvordan jeg tenker meg undervisning, og hvilke endringer jeg ser at jeg bør gjøre til neste skoleår. Men nå tenkte jeg å skrive litt om hvordan jeg har lyst til å gjennomføre et fag et år, mest som et forsøk, men den underliggende tanken er at dette er en god måte å drive læringsarbeid på.

Forutsetninger

  • Læreren bør kjenne faget godt
  • Årsplan må være lagt
  • Elev og lærer må ha LIVE-id og OneNote2010
  • Læreren må våge å gi underveisvurdering uten formelle prøver
  • Elevene bør være motiverte for læring og selvstendig arbeid og ikke jukse…

Det siste punktet høres kanskje tåpelig ut. Men jeg opplever det som et problem at elever er ute etter karakteren i den andre enden, ikke etter reelt å lære faget! Slik jeg ser det er dette et hinder for god læring, fordi fokus blir feil. Dersom fokus hadde vært på hva og hvordan man lærer, ville karakterene også kommet av seg selv, og ved jevnt arbeid vil prøve-stresset forsvinne i stor grad.

På mange måter er det jeg vil frem til en form for mappevurdering, men et poeng her er også åpenhet – det er ikke noe poeng i seg selv at ting skal holdes hemmelig for elevene.

Forarbeid

Før undervisningsåret starter må læreren ha laget klar en OneNote-blokk med innholdet for året. Denne kan være organisert på flere måter, enten etter dato eller etter emner. Jeg tror gjenbruksverdien er større, og fokus mer riktig, dersom man bruker emner. I blokken skal det ligge kompetansemål og kriterier for hvert emne, hvor eleven kan finne relevant teori, og hvilke oppgaver som skal gjøres (jeg tenker realfag, der oppgaveløsning er en måte å lære inn teknikker og bearbeide teori på). I praktiske fag som naturfag og kjemi skal det også ligge informasjon om øvelser. I blokken kan man også legge inn relevante bilder, figurer, animasjoner osv.

Når året starter må læreren ha laget en blokk for hver elev, legge disse i en delt mappe, og dele hver blokk med hver elev. Det tar tid å sette opp, men når det først er gjort fungerer det som regel sømløst.

Undervisning

Presentasjoner fra PowerPoint kan enkelt hentes inn i OneNote, og jeg har også lyst til å prøve Interactive Classroom, men har så langt ikke hatt hell med å få det til å virke, så jeg har lagt det litt på is. Uansett kan eleven da gjøre notater underveis, til relevante lysbilder. I R1 har jeg i år brukt teori fra NDLA, denne kan eleven lagre inn i OneNote (klipp og lim fra word-dokument sikrer at formattering ikke blir rotete, og tekst kan flyttes og endres enkelt). For teoriens del vil eleven da etter at året er omme sitte med en personlig tilpasset tekst (tekst blir feil ord når det inngår bilder, grafer, lenker osv, men…), med egne kommentarer slik at stoffet er mer forståelig.

Etterhvert som eleven gjør oppgaver, kan læreren se hva som blir gjort, og gå inn og kommentere. Læreren vil automatisk få opp hvor det er gjort endringer siden sist (funksjon i delt OneNote – aktuelle sider markeres med fet skrift). På samme måte vil rapportskriving ikke være en innlevering man leverer, får tilbake, må endre osv, men den blir til underveis i øvelsen, og eleven kan veiledes til rapporten blir korrekt, uten at man går surr i dokumenter, versjoner osv.

Dersom det blir gjort endringer i emner, eller man trenger å legge til noe, kan læreren legge ut nye ting som OneNote-sider, som eleven henter ned og drar inn i sin blokk (enklere enn at læreren kopierer det inn i 30 blokker…).

Vurdering

To ganger i løpet av et år er vi pålagt å gi elevene en karakter: halvårsvurdering og standpunktkarakter. Flere andre har skrevet om vurdering uten karakterer (eh, og akkurat nå finner jeg ingen av dem), og jeg liker tanken selv om det er skummelt når man er vant til prøver og poeng og enkle løsninger… Og så er det dette med at karakteren eleven får verken skal være noe gjennomsnitt eller basert på bare en vurderingssituasjon.

Så da tenker jeg følgende: etter hvert emne har læreren laget oppgaver som passer inn i vurderingskriteriene – på alle nivå til alle mål. Eleven kan gå inn og løse disse når som helst, og få tilbakemelding. Jeg ser for meg at det er her læreren bør bruke mest tid, ikke til å kommentere enhver liten oppgave ellers.Læreren bør ha flere oppgaver «på lur» innen hvert nivå, slik at eleven eventuelt kan få nye å prøve seg på til han/hun mestrer dette. Ikke uendelig mange, da, men kanskje tre?

Så avholder man en formell prøve i slutten av hver termin. Dette er da den eneste situasjonen der elevens hjelpemidler og kommunikasjon er kontrollert. Det betyr at den eleven som har vært ærlig og redelig resten av året og gjort oppgaver selvstendig, vil ha fått tilbakemelding på eget arbeid og egen læring. Den formelle prøven bør da vise det samme som forventet ut fra det som er gjort underveis. For eleven som har kopiert løsningsforslag og skrevet av andre resten av året, blir den formelle prøven en svær utfordring og resultatet sannsynligvis langt lavere enn det underveis-vurderingene viser, siden eleven faktisk ikke har fått tilbakemelding på eget arbeid.

Jeg har enda ikke møtt elever som har overrasket meg med resultat på prøve i mai, dersom jeg har undervist dem gjennom året. For etter 10 måneder har jeg en rimelig god oversikt over hva hver enkelt kan og ikke kan. Enkelte kan ha en dårlig dag og få et noe svakere resultat eller være heldig med oppgavene og få et noe bedre resultat, men variasjonene er generelt sett ikke store.

Utfordring

  • Juks. Jeg underviser fag der mye er rene fakta eller ting som må kunnes uten å slå opp noe sted. NDLA og en del andre læreverk har fullstendige løsningsforslag på alle/noen oppgaver. Disse kan eleven da kopiere rett inn, uten å ha lært noenting. Det vil ikke alltid være mulig å se hva som er elevens arbeid og hva som er kopiert. Dersom alle elevene får de samme oppgavene i oppsummering av emnene, vil det være svært enkelt å bare kopiere fra hverandre, og vurderingen eleven får blir helt feil. Og dessuten totalt irrelevant for den elevens læring.
  • Teknisk. Lite. Dette er ikke vanskelig å få til å virke.
  • Karaktersetting. Det jeg synes er mest skummelt er å sette en standpunktkarakter uten å kunne dokumentere helt konkret hva eleven har oppnådd på en formell prøve i hvert emne. JEG vet jo at karakteren jeg setter likevel er riktig, men jeg vil ha en svak sak dersom noen ikke er fornøyd.
  • Tidsbruk. Det krever disiplin fra lærer å gå inn og kommentere underveis, og for noen vil det ta alt for lang tid. Det blir viktig å ha realistiske forventninger til hvor mye og detaljert tilbakemelding hver enkelt elev kan få. Det første året vil det også ta enormt med tid å sette opp OneNote-blokken. Gjenbruksverdien er dog stor, slik at det vil jevne seg ut over noen år. Det tar mye mindre tid å oppdatere enn å lage nytt.
  • Jevn innsats. Med noen unntak kan jeg si at elever på videregående nok jobber etter skippertaksmetoden. Det blir derfor viktig å ha tydelige frister underveis, som så må overholdes av begge parter. Det er også et ledd i at ikke læreren skal bruke uforholdsmessig mye tid.

Gjennomførbart? JA, absolutt. Men vurderingsdelen tror jeg er den vanskeligste. Jeg har veldig lyst til å i det minste forsøke å bygge opp en slik blokk i de fagene jeg har hatt, slik at elevene på en måte får et godt startpunkt for læringen i faget, der de kan finne det de trenger på en enklere måte enn ved å bruke It’s Learning og egne, ikke alltid like organiserte, notater.

Struktur og arbeidsflyt

Jeg har vel tidligere skrevet en post eller to (og ikke så rent få tweets) om min frustrasjon over at det som for meg er tidsbesparende verktøy ikke fungerer i HFK sitt trådløse nettverk. Men under over alle undre: noen har innsett at en digital skole også innebærer digitale lærere som trenger å bruke digitale verktøy på en god måte. Og i år virker det. (DET = f.eks dropbox).

En konsekvens av jobben på Nordahl Grieg VGS er at både ledelse, lærere og elever skal prøve ut digitale greier. Fra de små til de store omfattende verktøyene. Det kan bli mange informasjonskanaler og steder å logge seg på, og vanskelig å få og holde oversikt. Jeg tenkte jeg her skal gi en liten oversikt over min arbeidsflyt og filstruktur slik det er nå. Det endrer seg litt fra år til år hva jeg gjør og hvordan jeg finner det mest hensiktsmessig å gjøre ting, men endringene blir stadig mindre. I stedet for total omlegging en eller to ganger i året, har det blitt til justeringer etterhvert som jeg oppdager nye ting.

En viktig faktor for meg er at filene mine, informasjon og notater, må være tilgjengelig både på jobb og hjemme, uten at jeg tar med meg jobb-pc-en hjem. Det skyldes at jeg sykler eller går til jobb de fleste dager, det er tungt å dra på pc-en, og den risikerer å bli våt, tatt i betraktning gjennomsnittlig antall regndager i denne byen…

Filene mine (dokumenter, powerpointpresentasjoner osv) bruker jeg Dropbox til. Jeg har ikke store filer, dermed klarer jeg meg fint med de 2 GB de tilbyr gratis. Her ligger alle filer jeg noengang har brukt i jobb-sammenheng som lærer (5 år). En kjapp opptelling nå viser ca 5500 filer, 580 mapper og 1,15 GB. En del av dette er filer som ligger dobbelt, jeg er midt i en ryddeprosess, men det tar tid og er kjedelig. Presentasjonene jeg bruker i timene ligger ikke dobbelt i særlig stor grad. Forklaring følger når jeg kommer til mappestrukturen. Planen er at det som strengt tatt bare er arkiverte filer skal ut av det som synkroniseres, fordi det er et statisk arkiv, ikke filer som endres.

Notater og planer for timer, møtenotater, elevkommentarer, studienotater osv bruker jeg OneNote til. Alt som har med elever å gjøre (karakterer, vurderinger, kommentarer) er passordbelagt. Alle OneNote notatblokkene ligger lagret på SkyDrive. I år skal vi teste ut ny samarbeidsmetode slik at vi tre som skal undervise R1 jobber i samme notatblokk. Spent på hvordan det blir utover året! Disse notatblokkene synkroniseres altså automatisk når jeg starter OneNote både hjemme og på jobb. (Jeg har office 2010 på begge maskinene). Jeg legger også lenker til aktuelle googledokumenter inn i OneNote slik at jeg finner dem fort og greit i riktig sammenheng.

Epost, kalender og kontaktliste ligger på gmail, samme konto bruker jeg til googledokumenter i jobbsammenheng. Jeg personlig liker IKKE googledoc som arbeidsverktøy, men samskrivingsmuligheten og kommentar- og chat-funksjonaliteten når mange skal jobbe sammen er enestående. Så til sitt bruk – greit nok. Men kun da. Eget arbeid foregår i Office.

Så hva gjør jeg i forhold til elever? Elever er på It’s Learning. Presentasjoner og tavlenotater (smartboard) jeg vil dele med dem, legges der i etterkant av timene. Jeg merker at jeg har litt mental sperre på å legge ut ting i forkant, hvilket egentlig er helt tåpelig, men sånn er det nå inntil videre. De leverer også inn arbeid der. Merk at jeg har svært lite TEKST-basert elevarbeid, slik at det å jobbe med en tekst i googledocs egentlig er irrelevant. Det har med faget å gjøre, ikke arbeidsmåten, og jeg tror det ville vært annerledes om jeg underviste i f.eks. språkfag.

Til slutt vil jeg nevne noe om mappestrukturen min, som jeg nå synes har blitt god slik at jeg lett finner frem.

Øverste nivå er skolene jeg har jobbet på. For nåværende arbeidsplass blir mappene som følger:

  • Skoleår
    • Her legges ting som er relevant bare for det året, ikke andre år.
    • En mappe for hvert fag jeg underviser det året
      • Elevlister
      • Elevarbeid (hvis de sender meg filer)
      • Vurderinger (hvis jeg f.eks. har et excel-ark med poeng for større prøver)
    • Søknader, permisjoner osv
    • Sensorarbeid
    • Filer som skal legges ut til elever etter gjennomsyn/korreksjoner (dette burde vært innunder fagmappene, ble litt rot i fjor)
  • Fag
    • Dette er en viktig mappe. Her legges alle undervisningsressurser i fagene. Den er gjennomgående, og neste år jeg skal undervise samme fag, finner jeg alt samlet her. Dette er uavhengig av år og elevgruppe. Denne mappen flyttet jeg med meg til ny skole-mappe da jeg skiftet arbeidsplass for et år siden. Dette forhindrer flere kopier og utgaver av f.eks. presentasjoner.
    • En mappe for hvert fag jeg har undervist noen gang.
      • Presentasjoner
      • Prøver
      • Oppgaver
      • Ressurser fra forlagene
      • Øvelser (i fag der det er relevant)
  • I tillegg mapper for diverse skjema og maler (slik at jeg slipper å lete på It’s Learning eller wiki etter hvordetnåvardenfilenvar).

 

Tidsbruk

Et mål for det kommende skoleåret er at jeg skal forsøke å ha et skarpere skille mellom jobb og privatliv. Det inkluderer både tidsbruk og sosiale medier, som jeg unektelig bruker mye tid på. Jeg laget to google+-profiler, og ser nå at det på en måte er tungvint, men samtidig tvinger det meg til å være bevisst på hvilken rolle jeg har til enhver tid. Det viser seg at g+-appen på telefonen bare takler en konto, og man kan ikke endre den uten å avinnstallere appen. Den har jeg satt til privat-profil, og alt annet på telefonen, med unntak av twitter, som «bare» er jobb, er koblet til privat googlekonto.

Jeg har flere epostadresser, men driver og faser ut noen av dem slik at det blir mindre å forholde seg til. Etter flere års tvil «emigrerte» jeg til gmail, rett og slett fordi jeg liker måten det fungerer på. Dermed sitter jeg nå igjen med to hoved-eposter: en gmail som leser jobb-epost (microsoft sin webløsning, som er den HFK ønsker at vi skal bruke, er aldeles håpløs) og en gmail som er privat. Hver av disse er koblet til hver sin g+-profil, som har helt forskjellige folk i kretsene.

Twitter og blogg er for det meste jobb, facebook er bare privat. MSN messenger har jeg brukt mye tidligere, men for det første har de fleste av mine bekjente emigrert til facebook eller andre ting, for det andre driver messenger og krasjer på pc-en min til stadighet, og blir dermed svært lite brukt. Jeg ser at elevene bruker skype mye, og lurer på om det kan være et ok alternativ i forhold til dem. (Jeg har brukt MSN med elever litt tidligere. Får se hvor aktuelt det blir.)

Det jeg nå ser at jeg oppnår er at jeg kan la helt være å logge på ting relatert til jobb når jeg er hjemme, eller jeg kan aktivt velge å koble inn jobb-modus. Mens jeg var redd dette egentlig ville bli tungvint og rotete, ser jeg at det av seg selv oppstår et mye tydeligere skille enn tidligere.

Så får vi se hvordan det utvikler seg utover høsten. Et ledd i planen min er jo også å være tydeligere hjemme på når jeg jobber og ikke. Og kanskje tenke litt mer over hva jeg bruker tiden til…

Kjemiundervisning på en ny skole – en sped start

Som nevnt i forrige innlegg har jeg sagt ja til å blogge litt for NKS i år, i anledning det internasjonale kjemiåret 2011. Nå er jeg i gang, første innlegg ble publisert nå i kveld, gjengitt her:

Jeg har fått det privilegium å få jobb på en flunkende ny skole; Nordahl Grieg VGS i Bergen. Vi har startet forsiktig med bare VG1 i år, så på studiespesialiserende (tidligere allmenfag) undervises det i år ingen programfag. Men fra høsten 2011 får vi VG2, og dermed oppstart av blant annet kjemi. Nærmere bestemt kjemi1. Som foreløpig eneste kjemilærer har jeg fått ansvar for å bygge opp dette faget, legge litt planer slik at det finnes utstyr og eventuelle lærebøker når skolen starter igjen etter sommerferien.

Etter noen år på en veletablert skole der jeg alltid fant kjemikalier og utstyr jeg kunne bruke, blir det en spennende utfordring å fylle tomme skap med nyttige ting som dekker ikke bare de planlagte fellesøvelsene med elever, men også demonstrasjoner av små og store fenomener for å krydre undervisningen. Problemet er at ikke alle disse demonstrasjonene alltid er like planlagt, og uten utstyr/kjemikalier er det vanskeligere å være spontan…

I tillegg kommer altså valg av læreverk. Inntil i fjor fantes det bare ett læreverk i kjemi i Norge: «Kjemien stemmer» (CappelenDamm). Dette brukte jeg de tre årene jeg hadde kjemi på Askøy, men var ikke helt fornøyd. Jeg fikk delta på lærebokseminarer for to nye læreverk våren 2010: «Aqua» (Gyldendal, fagnettsted delvis lukket) og «Kjemi» (Aschehoug, fagnettsted lukket). I tillegg finnes det nå et digitalt læreverk: «Universell kjemi» (Cyberbook, fagnettsted delvis lukket), som jeg også har kikket litt på. Men det er et vanskelig valg å ta, og jeg skulle ønske jeg hadde 20 års erfaring og ikke 3…

I kommende innlegg vil jeg se på hvilke øvelser som kreves i kjemi1, demonstrasjoner for å belyse enkelte emner, og utover våren også gå litt inn i de forskjellige læreverkene for å se etter fordeler, ulemper og generelt forskjellen mellom dem. Innimellom dette er det også interessant å se på selve faginnholdet i kjemifaget i videregående skole, og hvilket grunnlag elevene har fra naturfaget når de begynner med kjemi.

Jeg har begynt å samle sammen nettsteder og artikler som kan kobles til kjemifaget for å vise elevene at kjemi faktisk har en viss sammenheng med virkeligheten. Nettstedene kan man finne i min samling på Delicious, under tag kjemi, kjemi1 og kjemi2. I tillegg har jeg stor glede av Teknisk Ukeblad og Gemini, som tidvis har interessante artikler. Nå sist en artig sak om fyrverkeri (Gemini nr 4 2010 side 40/41, tilsvarende side 21 i pdf-versjonen.

Starten på et digitalt skoleår

3 uker har gått. Vi har langt igjen til en skolehverdag der ting virker. Men vi kommer stadig små skritt nærmere. Oppi alt kaoset kjenner jeg at det er godt å vite at jeg i det minste kjenner mange av de digitale verktøyene ut og inn. Det jeg kanskje kan minst om er de rent faglige ressursene på nett, men der tenker jeg at jeg stort sett finner ut av det jeg vil, selv om jeg kanskje ikke alltid finner de beste løsningene grunnet manglende erfaring.

Da skolen ble startet skisserte man tre nivåer for IKT-implementering i fag:

  1. Full implementering – ingen papirbøker
  2. Delvis implementering – støtte i bøker i form av klassesett eller lignende
  3. Lav implementering – utgangspunkt i en papirlærebok men med bruk av IKT.

Foreløpig befinner jeg meg på nivå 1 i alle mine 3 fag: naturfag YF, matematikk YF og matematikk ST. Alt på VG1. Og akkurat nå tenker jeg som så at dette kan faktisk gå greit uten at elevene sitter med en papirbok. Det interessante er den «kreative spenningen» som rektor Lin Holvik har snakket om, som oppstår når vi nå snakker sammen, vi som skal samarbeide. Og elevene. For jeg sitter i matematikk og er usikker på hva jeg egentlig mener i forhold til papirbok. De fleste av mine kolleger vil gjerne ha en papirbasert oppgavebok. Mens elevene jeg har snakket med er ute etter en papirbasert teoribok. Vi er pålagt en svært høy grad av samarbeid og fellesskap. Men det burde likevel ikke forhindre oss i å ha litt forskjellige forhold til hvor man finner lærestoff, tenker jeg. Frem til høstferien er vi nå heldigitale alle mann, så får vi se hva vi lander på etterpå. Tror det er viktig å holde fokus på at vi må finne en løsning som gir elevene best mulig undervisning og læringsmuligheter.

I matematikk har jeg bedt elevene lage en mappe på sin maskin til matematikk. Under den en mappe til hovedemnet vi holder på med nå: Tall og algebra. Dit har alle nå lastet ned oppgavesamlingen fra NDLA. God eller dårlig – vi er kresne og kritiske – men jeg insisterer på å ha et offline-alternativ. Internett virker ikke alltid. NDLA virker ikke alltid. Og når hver elev har sin oppgavesamling er det lett å se hva de har gjort når jeg tar en runde i klasserommet, jeg kan be dem sende meg oppgaver de strever med, jeg kan be dem erstatte noen oppgaver med noen andre for å tilpasse bedre til den enkelte. I ST-klassen jeg for det meste har hatt til nå, har vi i tillegg startet et word-dokument (med MathType) der vi noterer teori i form av regler og noen eksempler (vi betyr at hver elev skriver sitt eget). En regelbok, kan man kanskje kalle det (et helt ukjent begrep for meg inntil jeg hadde praksis på ungdomsskole i PPU). Samskriving og samarbeid er bra noen ganger, men akkurat slike ting tror jeg elevene lærer best om de skriver hver for seg.

Noen elever er ikke helt fornøyde. Noen elever gjør ikke som jeg sier, det tok tid før alle fikk lastet ned oppgavesamling og fulgte meg. Noen får bakoversveis av en heldigital lærer, det er helt tydelig. Men så langt har de aller, aller fleste hengt med i svingene. De noterer snarveier (og jeg kan mange), de spør om nye snarveier, de finner ut av ting på egen hånd. Vi har hatt et par innleveringer, og retting av worddokumenter med MathType gjennom It’s Learning er såre enkelt og raskt når man bare vet hva man gjør og alt virker som det skal.

Jeg har begynt på et av mine forsetter for skoleåret med å kjøre små digitale tester for å enten oppsummere dagen eller repetere fra gangen etter. Jeg fokuserer en del på begreper, jeg ønsker at elevene skal forstå hva jeg snakker om når jeg bruker ord som ledd, faktorer, sum og differanse i mine matematikk-forklaringer. Målet er at jeg skal både begynne og avslutte økter tydeligere enn før, og gjøre mål og faglig innhold mer synlig for elevene. Jeg vil se elevenes arbeid oftere enn før gjennom små innleveringer underveis. Og ingenting av dette gir eleven noen karakter. Fokus ligger på vurdering for læring, jeg forklarer hva de bør se mer på, hva de mestrer, og gir tips til føring av oppgaver digitalt. Mange er enda bekymret for om ting «teller» – og tar ikke helt inn over seg konseptet med å fokusere på å vise hva de ikke kan for å få best mulig hjelp på veien videre. Det kommer vel til slutt, håper jeg.

Previous Older Entries