En snarvisitt i skoleverdenen

Sist torsdag hadde jeg gleden av å være invitert til U. Phil VGS i Åsane (nord i Bergen) for å holde foredrag/workshop om vurdering, med vekt på egenvurdering. Normalt sett er det rådgiverne hos itslearning Norge som er ute på skolene for å holde kurs og ikke nerder fra produktutviklings-avdelingen, men noen på U. Phil hadde lest itslearning sitt kompendium (egentlig white paper, men mangler godt norsk ord) om elevsentrert undervisning, der min praksis fra kjemifaget var omtalt. Dermed fikk jeg noen timer ute fra kontoret, og samtidig en fin anledning til å både vise frem ting vi har jobbet med, og få snakke med brukere.

Det var veldig kjekt å være der, og jeg håper alle tilhørerne fikk med seg noe de kan bruke videre. Skolen har fokus på vurderingsarbeid og dette var en del av arbeidet med å holde oppe trykket på dette området og gi lærerne input.

En ekstra pluss for mitt vedkommende var å møte en elev fra mitt første kull på Askøy vgs, nå blodfersk lektor i fysikk. Jeg traff også igjen en lektorstudent jeg veiledet for et par år siden (kjemi + biologi). Det er så flott å se at jeg ikke har skremt dem vekk fra yrket, kanskje snarere tvert i mot 🙂 Jeg ønsker dem lykke til på ferden!

Nedenfor finner du en justert versjon av presentasjonen jeg brukte. Notatene ble ikke med ved opplasting til Slideshare, dessverre. En korreksjon: man bruker ikke lenger begrepet «lokal læreplan», men «lokalt arbeid med læreplaner». Der har jeg vært litt slapp når jeg har valgt formuleringer.

Jeg viste også en del i itslearning, men det var live demo og ikke del av presentasjonen som sådan. Viktigste punkter:

  • Bruke kompetansemål i itslearning (hente inn i fag, koble til elementer, koble til planer)
  • Vurdering med kriterier (mest om hvordan man setter det opp, tips til bruk finnes i online-hjelpen)
  • Undersøkelse som egenvurdering

I tillegg fikk jeg vist frem en del ressurser som er tilgjengelig på Udir sine nettsider, til glede for de nyutdannede som satt og hørte på. Det var forøvrig en høy andel av personalet som hadde vært innom både eksamensveiledninger og ressursene om «Vurdering for læring». Bra! (Ja, for jeg synes nemlig det er veldig flott at Udir har tatt seg tid til å samle sammen ressurser her og gjøre dem tilgjengelig for alle som vil lese.)

Henning Fjørtoft (NTNU, twitter) fikk kreditt som seg hør og bør for både foredrag (Vurdering for læring) og bok (Effektiv planlegging og vurdering). Sistnevnte var en god inspirasjon for meg for å utvikle min praksis.

Advertisements

itslearning i det daglige

Jeg fikk en henvendelse med spørsmål om hvordan jeg bruker itslearning, og tenkte at det kanskje var like greit å benytte anledningen til litt refleksjon. Et sånt spørsmål er litt som «hvordan jobber du digitalt» eller «hva bruker du digitale verktøy til». Svaret er «aner ikke, det bare er der og blir brukt hele tiden…»

Hvilke oppgaver bruker jeg itslearning til i det daglige arbeidet?

Størstedelen av bruken er det jeg vil kalle administrativt, men knyttet direkte til undervisning og vurdering. Itslearning er et verktøy i samhandlingen med elever. Jeg bruker det ikke til eget arbeid overhodet.

  • Kommunikasjon med elever (meldinger, oppslag, notat med informasjon)
  • Planlegging av undervisning (egentlig formidling av planene til elevene), mer om planleggeren her
  • I år har jeg også tatt i bruk vurderingskriterier i itslearning, fint for meg, men jeg er usikker på om det er like nyttig for elevene. Det må gi en god oversikt og være enkelt tilgjengelig, og det tror jeg egentlig ikke det er (har snakket med en elev og sett hvordan mine vurderinger ser ut fra deres side). Bruk av vurderingkriterier er egentlig et helt eget blogginnlegg
  • Jeg legger alle vurderinger i itslearning, også fordi jeg har digital innlevering på så godt som alt elevarbeid, også prøver.
  • Vurdering ved hjelp av directedit
  • Digitale tester. Genialt konsept, men tar en evighet å lage (se under)
  • Innholdsblokk med avstemning på fagside, for enkle spørsmål jeg trenger avklaring på.
  • Elevene gjør egenvurdering av prøver og innleveringer ved hjelp av undersøkelser

Hva slags hindre opplever jeg i arbeidet med disse oppgavene?

JEG MANGLER ET FUNKSJONELT FORMELVERKTØY OG MULIGHETEN FOR Å ENKELT SETTE INN BILDER OG FIGURER!!!!!

Var det tydelig nok tro?

Med funksjonelt mener jeg at det skal være god flyt når jeg skriver. Jeg skal ikke behøve å åpne et nytt vindu via menyklikk, og måtte bruke musepeker for å finne det jeg trenger av matematiske oppsett. Jeg skriver touch – fort – og vil helst kunne la hendene ligge i ro på tastaturet og likevel nå alt jeg trenger.

Jeg trenger å kunne legge inn figurer og bilder i testverktøyet uten å måtte laste det opp til webfiler som separate filer først. Det koster utrolig mye tid og museklikk. Skjermutklipp og ctrl-v og så skal det være på plass.

Disse to faktorene er den aller aller største ulempen med særlig testverktøyet, og hindrer meg i å bruke det oftere.

Directedit krever at jeg bruker explorer, det er litt kjipt, men en vanesak. Det er eneste gang jeg åpner IE… Opplever stadig at «lagre og vurder neste»-knappen er grå (holder på å undersøke dette for å gi itslearning mer fyldig og konkret tilbakemelding). Dessuten kommer ikke vinduet med «filen er endret, vil du laste opp ny» opp av seg selv, jeg må trykke «last opp» når jeg har lagret filen med kommentarer på maskinen.

I år har jeg hatt store problemer med innbygging av google skjema på itslearning, noen ser det noen ser det ikke og noen får ikke en gang opp skjemaet når jeg legger peker i teksten som viser ut av itslearning. Aner ikke hvorfor, tipper det har noe med sikre/usikre elementer å gjøre, men jeg finner altså ikke den rette innstillingen. Det virket i fjor…

Er det noen ting jeg velger å bruke andre systemer til, og i så tilfelle – hvorfor?

OneNote brukes til nærmest alt eget arbeid, her skriver jeg også planer og notater for undervisningen som senere legges inn i planleggeren i itslearning. Fordi det er så utrolig lett tilgjengelig på alle maskinene mine uten innlogging i en nettleser og hundre klikk for å finne frem. Dessuten har jeg den gode flyten i det jeg skal notere, med integrert formelverktøy og klipp-og-lim for å få inn lenker, bilder og figurer både fra nettleser og fra andre programmer. Helt uovertruffent rett og slett, men kun når vi snakker om Office-installasjon på en Windows-maskin. På iPad/mobil og nett er OneNote nærmest ubrukelig for meg pga manglende formelverktøy.

Evernote i stadig økende grad, igjen pga tilgjengeligheten (og at jeg fikk meg en Mac som ikke har OneNote uten at jeg åpner Windows i Virtualbox som jeg har installert). Opplever stabiliteten av Evernote som bedre enn Outline+ (som jeg bruker til OneNote-blokkene) på iPad. Formelverktøy er fraværende også her. Kan evt bruke MathType (ikke på mobile enheter).

Googledokumenter brukes til samskriving eller skriving av dokumenter jeg enkelt skal kunne dele med andre. Igjen så er det tilgjengeligheten på alle mulige platformer, få klikk og enkel deling som er poenget. Googledokumenter sin funksjonalitet i tekstbehandler, presentasjonsverktøy og regneark er jeg mindre begeistret for, men basisfunksjonene virker, og det er poenget. Til eget arbeid foretrekker jeg soleklart Microsoft Office.

Google Skjema er bedre å bruke til en del test/undersøkelses-greier enn test/undersøkelse i itslearning, blant annet fordi det gir meg en bedre oversikt over svarene. Igjen er det også muligheten for deling og innbygging som gjør det fleksibelt.

SkoleArena til fravær, anmerkninger og offisiell karakterprotokoll – fordi arbeidsgiver pålegger meg det.

Facebook-gruppe (lukket) med elevene – fordi det gir en kjapp og enkel og mer uformell kommunikasjon og elevene ser informasjon her fortere. Er det viktig og direkte knyttet til undervisning legger jeg gjerne bare ut en beskjed om at de må sjekke itslearning. Opplever at dette gjør at de aller fleste får med seg nesten all informasjon jeg gir, i større grad enn ved å bare bruke itslearning. Enklere å bruke facebook enn diskusjoner på itslearning til å diskutere oppgaver for eksempel (tilgjengelighet, kan lime inn bilder lett osv).

Epost og kalender – bruker jobb-epost og tilknyttet kalender (exchange). Kan leses på alle enheter, synkronisert, tilgjengelig. Epost bruker jeg til  jobb-kommunikasjon som ikke er elever, i stedet for meldingssystemet på itslearning. Det handler om søkbarhet og tilgjengelighet.

YouTube til å lagre instruksjonsvideoer, disse skal jo være tilgjengelig også utenfor itslearning. Screen-cast-o-matic for å lage dem (utrolig enkelt verktøy).

 

Jeg har sikkert glemt noe, siden mye av bruken av digitale greier for mer er rimelig ubevisst. Jeg bare gjør det, uten å reflektere over at det er digitalt.

Digital kompetanse er ikke alltid nok

Før helgen hadde min kjekke kjemi2-gruppe prøve. Todelt prøve (eksamensrelevant prøveform 😉 ). Del 1 hadde jeg for en gangs skyld tatt meg tid til å lage digitalt, slik at den også blir automatisk rettet. Flervalgsoppgaver med 4 alternativer (1 rett). 12 spørsmål. 3 av dem hadde molekylmodeller, tegnet i MarvinSketch. Jeg limte figuren direkte inn i teksteditoren i testverktøyet, det ble synlig og greit. 3 spørsmål hadde andre typer bilder, som jeg ikke helt husker hvordan jeg la inn. Men i alle fall så funket det helt fint.

Jeg kjørte selvfølgelig gjennom hele testen selv for å sjekke at alt så bra ut, og at alle spørsmål/svar stemte. Alt greit.

Neste dag gikk jeg til undervisning, elevene logget seg på, jeg aktiverte testen.

«Du… det er ikke noe bilde her»
«Tror det mangler noe?»
«Ehm, skal vi bare gjette på et molekyl eller?»

Ok…

Full fart sjekke på egen pc, og ganske riktig var bare noen bilder synlig. Herlig. Hva gjør man? Jo, man kopierer bildene ut på en OneNote-side, skriver ut og løper som en gal bortover gangen for å hente utskrifter, finner frem molekylene som var brukt og tegner dem på tavlen.

Sukk.

Så mye for å gjøre arbeid «lettere» for meg selv.

 

Gjennomgang av skriftlig eksamen i kjemi2 våren 2013

Et glimrende tiltak i fylket: samling av kjemilærere for gjennomgang av årets eksamenssett. Det har jeg brukt drøyt 2 timer på i dag, og det var absolutt verdt turen og tiden! Verdifullt forum og lærerike diskusjoner. Det gir mulighet for å justere egne vurderinger og hva man bør presisere for elevene i løpet av undervisningsåret.

Jeg hadde på forhånd regnet gjennom settet og diskutert med min lokale kollega, og min første reaksjon var at dette var ganske greit. Som regel er det 1-3 deloppgaver jeg stusser litt på og må gruble på før jeg finner løsningen, denne gangen var det egentlig ikke det.

Ved ankomst til samlingen i dag fikk vi utdelt forhåndssensurrapporten, og en deltakerne er selv sensor, noe som var et nyttig bidrag til diskusjonene. Vi satte oss i grupper og diskuterte oppgaver og gikk gjennom i fellesskap etterpå.

Her finner du mitt løsningsforslag: Eksamen kjemi2 LF (V13) Det inneholder også kommentarer fra forhåndssensur og diskusjonen på samlingen i dag. OPPDATERT i henhold til kommentarer nedenfor.

Generelle kommentarer fra samlingen:

  • Kjemi2-eksamen har i flere år vært svært vanskelig. Denne var nesten litt for lett igjen, men samtidig er det farlig å klage på det også…
  • Vi savnet 6-er-oppgaven, den der de aller beste får briljere litt
  • Mange oppgaver bruker begrepet «forklar» – men i en del tilfeller er det uklart hva det innebærer, og det gjør at det blir et tolkningsspørsmål om eleven vet hva som kreves for full uttelling. Det er uheldig.

Mine kommentarer:

  • Jeg var glad for å se at dette var et eksamenssett der del 2 var løselig digitalt uten store problemer. Det har tidligere vært oppgaver som «Skisser NMR-spekter for XXX» – dette er ikke særlig greit på pc. Når jeg kommenterer dette er det fordi IKT-basert eksamen iflg Utdanningsdirektoratet er normal-ordning for eksamen nå (selv om fagene med todelt eksamen er unntatt – jeg ser ikke egentlig noen veldig god grunn til det, men det er en annen diskusjon), og vi praktiserer dette, slik at elevene våre på del 2 leverer en fil i PGS.
  • Generelt kanskje litt for lett.
  • Grei spredning i emner, faget er godt dekket.
  • Så ut til å være greit med tid, jeg brukte halvparten av den tiden elevene har tilgjengelig. Da er alt ført digitalt, inklusive strukturformler osv.

PS. Jeg vet at enkelte ønsker å bruke tidligere eksamenssett til heldagsprøver, og at løsninger på nett ikke er populært. Men dersom man virkelig tror at elevene ikke får tak i løsninger på tidligere eksamener, så er man rimelig naiv. Del 1 kan uansett brukes, siden denne er uten hjelpemidler. Dersom en elev har pugget svarene på del 1 på 5 eksamener har de høyst sannsynlig lært noe… Jeg ser en stor læringsverdi i å diskutere eksamensoppgaver og hvilke krav som stilles til besvarelsene, derfor velger jeg å legge ut dette.

En annerledes terminprøve

Inspirert av Henning gjorde jeg i år en vri da kjemi1 skulle ha terminprøve. I stedet for den tradisjonelle papirprøven der eleven sitter for seg selv og skal løse oppgaver uten hjelp, tenkte jeg som så at dette faget har en muntlig eksamen. (Dersom eleven i det hele tatt trekkes opp til eksamen i faget.) Ikke skriftlig. Hvilket på en måte er litt rart, siden kjemi1 på mange måter er et skriftlig fag som består av basiskunnskap og beregninger. Et fag det er naturlig å teste skriftlig med en tradisjonell prøve uten hjelpemidler. Og siden det engang er muntlig-praktisk eksamen, kan jeg kanskje driste meg til en utradisjonell terminprøve? Det er «bare» en terminprøve, med rom for å prøve og feile litt og ingen katastrofalt avgjørende vurdering.

Så jeg hev meg uti det. Elevene ble delt inn i grupper på 3 (jeg satte sammen grupper ut fra slik jeg nå kjenner elevene, slik at gruppene burde fungere både faglig og personlig). Hver gruppe fikk så en dobbeltime til å jobbe med et oppgavesett bestående av 5 oppgaver som til sammen dekket høstens kompetansemål rimelig greit. Resultatet skulle leveres på itslearning 4 dager senere, og dagen etter det hadde jeg en muntlig høring med hver enkelt elev. Eleven trakk da en av de 5 oppgavene fra oppgavesettet, og skulle forklare fremgangsmåte og relevant teori. I og med at de trakk oppgave, måtte alle være forberedt i alle emnene. Der jeg var i tvil, eller eleven strevde veldig med denne oppgaven, snakket vi litt om andre emner også.

Ikke overraskende var elevene komfortabel med denne måten å ha terminprøve på. En del var ganske nervøse til muntlig høring, men alle stilte godt forberedt, og vi hadde gode samtaler. Klassen mente oppgavesettet var noe omfattende i forhold til de 2 timene de fikk i starten, men det skyldes nok at det tar tid å finne samarbeidsform og effektiviteten var ikke optimal. Alle følte de fikk en karakter som var representativ for det nivået de selv synes de har i faget.

For min egen del sliter jeg med å korte ned på tiden til slike indivduelle høringer. Jeg håpet å bruke 10-15 minutter per elev, men har store problemer med å holde meg under 20 minutter. Hadde jeg hatt en klasse på 30 elever blir det uholdbar bruk av undervisningstid. Nå er denne gruppen bare 16, dermed ble jeg ferdig på en 5-timersøkt + en time uken etter til de 3 som var fraværende. Dette er noe av det jeg ser som utfordingen med å finne varierte vurderingsmetoder – den gode gamle papirprøven koster lite undervisningstid. Den koster mer av min tid til etterarbeid, men stjeler mindre av det jeg ser som verdifull tid med elever. Den fine fagsamtalen jeg får med elevene individuelt er SVÆRT verdifull – men jeg har altså nå brukt 8 undervisningstimer på en terminvurdering i stedet for 2-3 som en tradisjonell prøve ville tatt. I kjemi1 har jeg tid til det. I kjemi2 – helt klart nei. Og det er en kjip tanke.

På den annen side… når en av elevene kommer ut fra grupperom etter de to timene de har jobbet sammen med et smil og forteller at hun har LÆRT noe – har SKJØNT noe… da er det verdt det. Veldig verdt det.

 

Drømmeskolen?

Jeg har helt sikkert en del ganger før skrevet litt om hvordan jeg tenker meg undervisning, og hvilke endringer jeg ser at jeg bør gjøre til neste skoleår. Men nå tenkte jeg å skrive litt om hvordan jeg har lyst til å gjennomføre et fag et år, mest som et forsøk, men den underliggende tanken er at dette er en god måte å drive læringsarbeid på.

Forutsetninger

  • Læreren bør kjenne faget godt
  • Årsplan må være lagt
  • Elev og lærer må ha LIVE-id og OneNote2010
  • Læreren må våge å gi underveisvurdering uten formelle prøver
  • Elevene bør være motiverte for læring og selvstendig arbeid og ikke jukse…

Det siste punktet høres kanskje tåpelig ut. Men jeg opplever det som et problem at elever er ute etter karakteren i den andre enden, ikke etter reelt å lære faget! Slik jeg ser det er dette et hinder for god læring, fordi fokus blir feil. Dersom fokus hadde vært på hva og hvordan man lærer, ville karakterene også kommet av seg selv, og ved jevnt arbeid vil prøve-stresset forsvinne i stor grad.

På mange måter er det jeg vil frem til en form for mappevurdering, men et poeng her er også åpenhet – det er ikke noe poeng i seg selv at ting skal holdes hemmelig for elevene.

Forarbeid

Før undervisningsåret starter må læreren ha laget klar en OneNote-blokk med innholdet for året. Denne kan være organisert på flere måter, enten etter dato eller etter emner. Jeg tror gjenbruksverdien er større, og fokus mer riktig, dersom man bruker emner. I blokken skal det ligge kompetansemål og kriterier for hvert emne, hvor eleven kan finne relevant teori, og hvilke oppgaver som skal gjøres (jeg tenker realfag, der oppgaveløsning er en måte å lære inn teknikker og bearbeide teori på). I praktiske fag som naturfag og kjemi skal det også ligge informasjon om øvelser. I blokken kan man også legge inn relevante bilder, figurer, animasjoner osv.

Når året starter må læreren ha laget en blokk for hver elev, legge disse i en delt mappe, og dele hver blokk med hver elev. Det tar tid å sette opp, men når det først er gjort fungerer det som regel sømløst.

Undervisning

Presentasjoner fra PowerPoint kan enkelt hentes inn i OneNote, og jeg har også lyst til å prøve Interactive Classroom, men har så langt ikke hatt hell med å få det til å virke, så jeg har lagt det litt på is. Uansett kan eleven da gjøre notater underveis, til relevante lysbilder. I R1 har jeg i år brukt teori fra NDLA, denne kan eleven lagre inn i OneNote (klipp og lim fra word-dokument sikrer at formattering ikke blir rotete, og tekst kan flyttes og endres enkelt). For teoriens del vil eleven da etter at året er omme sitte med en personlig tilpasset tekst (tekst blir feil ord når det inngår bilder, grafer, lenker osv, men…), med egne kommentarer slik at stoffet er mer forståelig.

Etterhvert som eleven gjør oppgaver, kan læreren se hva som blir gjort, og gå inn og kommentere. Læreren vil automatisk få opp hvor det er gjort endringer siden sist (funksjon i delt OneNote – aktuelle sider markeres med fet skrift). På samme måte vil rapportskriving ikke være en innlevering man leverer, får tilbake, må endre osv, men den blir til underveis i øvelsen, og eleven kan veiledes til rapporten blir korrekt, uten at man går surr i dokumenter, versjoner osv.

Dersom det blir gjort endringer i emner, eller man trenger å legge til noe, kan læreren legge ut nye ting som OneNote-sider, som eleven henter ned og drar inn i sin blokk (enklere enn at læreren kopierer det inn i 30 blokker…).

Vurdering

To ganger i løpet av et år er vi pålagt å gi elevene en karakter: halvårsvurdering og standpunktkarakter. Flere andre har skrevet om vurdering uten karakterer (eh, og akkurat nå finner jeg ingen av dem), og jeg liker tanken selv om det er skummelt når man er vant til prøver og poeng og enkle løsninger… Og så er det dette med at karakteren eleven får verken skal være noe gjennomsnitt eller basert på bare en vurderingssituasjon.

Så da tenker jeg følgende: etter hvert emne har læreren laget oppgaver som passer inn i vurderingskriteriene – på alle nivå til alle mål. Eleven kan gå inn og løse disse når som helst, og få tilbakemelding. Jeg ser for meg at det er her læreren bør bruke mest tid, ikke til å kommentere enhver liten oppgave ellers.Læreren bør ha flere oppgaver «på lur» innen hvert nivå, slik at eleven eventuelt kan få nye å prøve seg på til han/hun mestrer dette. Ikke uendelig mange, da, men kanskje tre?

Så avholder man en formell prøve i slutten av hver termin. Dette er da den eneste situasjonen der elevens hjelpemidler og kommunikasjon er kontrollert. Det betyr at den eleven som har vært ærlig og redelig resten av året og gjort oppgaver selvstendig, vil ha fått tilbakemelding på eget arbeid og egen læring. Den formelle prøven bør da vise det samme som forventet ut fra det som er gjort underveis. For eleven som har kopiert løsningsforslag og skrevet av andre resten av året, blir den formelle prøven en svær utfordring og resultatet sannsynligvis langt lavere enn det underveis-vurderingene viser, siden eleven faktisk ikke har fått tilbakemelding på eget arbeid.

Jeg har enda ikke møtt elever som har overrasket meg med resultat på prøve i mai, dersom jeg har undervist dem gjennom året. For etter 10 måneder har jeg en rimelig god oversikt over hva hver enkelt kan og ikke kan. Enkelte kan ha en dårlig dag og få et noe svakere resultat eller være heldig med oppgavene og få et noe bedre resultat, men variasjonene er generelt sett ikke store.

Utfordring

  • Juks. Jeg underviser fag der mye er rene fakta eller ting som må kunnes uten å slå opp noe sted. NDLA og en del andre læreverk har fullstendige løsningsforslag på alle/noen oppgaver. Disse kan eleven da kopiere rett inn, uten å ha lært noenting. Det vil ikke alltid være mulig å se hva som er elevens arbeid og hva som er kopiert. Dersom alle elevene får de samme oppgavene i oppsummering av emnene, vil det være svært enkelt å bare kopiere fra hverandre, og vurderingen eleven får blir helt feil. Og dessuten totalt irrelevant for den elevens læring.
  • Teknisk. Lite. Dette er ikke vanskelig å få til å virke.
  • Karaktersetting. Det jeg synes er mest skummelt er å sette en standpunktkarakter uten å kunne dokumentere helt konkret hva eleven har oppnådd på en formell prøve i hvert emne. JEG vet jo at karakteren jeg setter likevel er riktig, men jeg vil ha en svak sak dersom noen ikke er fornøyd.
  • Tidsbruk. Det krever disiplin fra lærer å gå inn og kommentere underveis, og for noen vil det ta alt for lang tid. Det blir viktig å ha realistiske forventninger til hvor mye og detaljert tilbakemelding hver enkelt elev kan få. Det første året vil det også ta enormt med tid å sette opp OneNote-blokken. Gjenbruksverdien er dog stor, slik at det vil jevne seg ut over noen år. Det tar mye mindre tid å oppdatere enn å lage nytt.
  • Jevn innsats. Med noen unntak kan jeg si at elever på videregående nok jobber etter skippertaksmetoden. Det blir derfor viktig å ha tydelige frister underveis, som så må overholdes av begge parter. Det er også et ledd i at ikke læreren skal bruke uforholdsmessig mye tid.

Gjennomførbart? JA, absolutt. Men vurderingsdelen tror jeg er den vanskeligste. Jeg har veldig lyst til å i det minste forsøke å bygge opp en slik blokk i de fagene jeg har hatt, slik at elevene på en måte får et godt startpunkt for læringen i faget, der de kan finne det de trenger på en enklere måte enn ved å bruke It’s Learning og egne, ikke alltid like organiserte, notater.

Vurdering, læring (og IKT)

Notater fra foredrag av Bjørn Helge Græsli på Nordahl Grieg VGS 16. august 2011 (del 1, del 2)

  • Vurdering er ferskvare.
    • Erfaringsmessig er det slik at hvis hovedprinsippet er at det går 3 uker fra et stort arbeid leveres til de får vurdering, betyr vurderingen mindre. Man må ha flere av de små vurderingene i hverdagen, legg mer vekt på  og systematiser det som skjer i timene.
    • Forskning viser at fremovermeldinger har størst effekt dersom de gis ofte i den daglige undervisningen.
    • Tidsspørsmål: bruk mange små tester før og under undervisningen med avgrensede mål. Gir elevene en pekepinn. Skjema i googledocs er også bra. Gir et godt utgangspunkt for å endre og forbedre undervisningen. Halvårlig evaluering er mindre givende og gir ikke grunnlag for justeringer underveis.
    • Enkle rubrikker, tre nivåer. Konkretiserer kriterier!!!
    • Tilgjengelighet, tydelig på når man er tilgjengelig, kan følge opp elevene når de ønsker hjelp lettere dersom de jobber i et googledokument som deles med læreren.
    • Endringslogg gir oversikt over når eleven gjør hva, og hvis alt gjøres siste kvelden og eleven ikke blir fornøyd kan man lettere dokumentere og gripe fatt i det som en mulig årsak.
  • Vurdering er dialog.
    • Tradisjonelt har vurdering vært lite dialog. Man leverer et arbeid og får en dom.
    • Snakk med eleven der og da, få i gang en læringsdialog.
    • Eleven må forstå tilbakemeldingen.
    • En vurdering av typen «mye bra her, 4/5» er helt ubrukelig! Tenk kart og kompass.
    • En jevn, tett dialog sparer på sikt tid i forhold til færre, større vurderinger. (Men vi trenger store prøver OGSÅ, altså.)
    • For å få dette til:
      • Trekk inn eleven. Egenvurdering i for eksempel lms, i skjema, på papir el.l. Hvordan kan vi la den være viktig? Kan vi la den telle? Når elevene får tydelige mål og kriterier er de ganske flinke til å vurdere selv. (Husk at karakteren må begrunnes.)
      • Viser eksempel med stort skjema der kompetansemålene er gruppert, og man fører vurderinger nedover og ser utviklingen over tid.
  • Vurdering er variasjon
    • Med og uten hjelpemidler. MED fører til at elevene lærer under prøven og blir motiver til å jobbe mer. De lærer at det lønner seg å jobbe over tid.
    • Virkelighetsnært å jobbe med hjelpemidler. Hvis noen vil jukse vil de jukse, uansett.
    • Vi trenger OGSÅ de store prøvene uten hjelpemidler.
    • IKT er en ressurs for å få variasjon i vurderingene.
      • Digital mappe: blogg, prosjekt, delte mapper, wiki
      • Prossessarbeid: googledoc, etherpad, gjentatte leveringer
      • Korte tester og tekster: quizlet, spill, lms-test, gdocs skjema, case
      • Sammensatt tekst: video, podcast, tidslinje, nettside, collage, tegneserie, veggavis…
      • Varierende vanskelighetsgrad, som blir mindre synlig for «de andre». Kan sette toppscore til å være forskjellige karakterer…
  • Vurdering er informasjon
    • Ikke belønning eller straff
    • Noen spørsmål om karakteren:
      • Når MÅ vi sette karakter?
        • Halvårsvurdering + standpunkt
        • Har prøvd seg med bare disse, og elevene er veldig fornøyde
      • Hvilken funksjon har karakteren?
        • En elev som har fått 6 er ikke ferdig, vi ønsker at han skal jobbe videre. Det er alltid høyrere nivåer.
      • Hvem kan sette karakteren?
        • Alle! Elevene kan godt sette karakter selv, forskjell fra lærerens karakter gir glimrende basis for en samtale.
      • Bidrar det til læring?
        • Eh…nei. Gir lite utbytte.
        • Dette er det også forskning som viser. (Hattie, Shute, William)
    • En prøve skal ikke være en jakt på hva læreren har tenkt.
  • Får vi til dette, blir vurdering læring!

Previous Older Entries