Kontrollfriker

Lurer på om lærere er mer kontrollfriker enn andre? Etter Leif Harboes innlegg har det kvernet litt i hodet mitt – det er jo ikke første gangen denne diskusjonen dukker opp, akkurat. For meg faller (mange) læreres behov for absolutt kontroll over hva elevene foretar seg inn i stereotyp-bildet jeg har av lærere:

NB! Det følgende er satt en smule på spissen…

  • Einstøinger – herre i eget klasserom
  • Livredd for kontroll utenfra (evaluering av eget arbeid)
  • Ikke delevillig (dvs jo, man kan dele papirkopier, men ikke hele opplegg ut på nett)
  • Vil ikke samarbeide (da kan jo noen andre ha noe å si for hva man gjør i timene sine)
  • Kvinnelige lærere handler på Design Forum eller lignende butikker (se Arne Olavs beskrivelse av norsklærerinne)
  • Sosialister (på PPU var det en del forelesninger som var så rød-grønne at jeg ble helt matt)
  • Kontrollfriker
  • Lite digitalt kompetente (black-box-holdning til datamaskinen)
  • Motstandere av endring

Men tilbake til saken – Leifs innlegg om kontroll av elevenes nett-tilgang. Jeg ser opptil mange synspunkter på saken, og merker blant mine kolleger at holdningen absolutt er i retning av full kontroll – og sperring av det meste. I mitt hode hadde jo det vært greit, men fjernt fra virkeligheten. Jeg mener fremdeles at de elevene som nå sitter med oppmerksomheten i facebook/youtube/spill er de samme som tidligere stirret tomt ut vinduet, ned i pulten, eller sovnet lett lent inn til veggen. JA, det er lettere å spore av (og bli der) nå med pc, men og så da? Mange elever liker ikke å gå på skolen. Svært sjelden liker alle elever i en klasse faget du underviser. Og det må vi forholde oss til. Og oppdra dem til at de av og til også må gjøre ting de ikke liker. For å si det sånn: jeg var en skoleflink, pliktoppfyllende jente, men hadde jeg hatt pc i historietimene på vgs hadde jeg garantert vært et helt annet sted enn i klasserommet… I stedet satt jeg enten og sov, eller tegnet, eller skrev dagbok, eller tenkte på alt annet enn historie. (Nevnte jeg at jeg ikke liker historie?) Resultatet ble jo mye det samme, da…

Hadde jeg hatt pc, og læreren hadde stengt nett, hadde jeg likevel gjort andre ting enn fag. Ved jobbing med oppgaver, når læreren har tid til å sjekke hva som foregår (via Netop School el.l) ville jeg jo gjort oppgavene – som jeg gjorde på papir i min tid. Det har ingenting med å følge med å gjøre, det har med å berge en akseptabel karakter å gjøre. Og DET vil de fleste elever. Men ikke alle har samme definisjon av akseptabel.

Jeg har til nå i år ikke følt behov for å stenge internett en eneste gang. Det har delvis å gjøre med at jeg i år ikke har YF-elever. Men selv der følte jeg på slutten i fjor at jeg fikk en viss fremgang – ved å legge inn obligatorisk innlevering av oppgaver ved timeslutt eller andre former for målbare arbeidsoppgaver på nett. Det dreier seg om klasseledelse, lett tvang, og veiledning. Klasseledelse for å signalisere at det tross alt er meg som bestemmer, lett tvang for å signalisere at ting må gjøres, enten man vil eller ikke, og veiledning i form av tips til gode nettsider, lenker til nettressurser i oppgaver/ukeplaner, og hjelp til å få til ting på pc, som å skrive formler osv. Dessuten ser jeg at det for veldig mange elever er motiverende å få utfordringer på kanten av det man takler. Men ikke over kanten. Om det tar en halv time å tegne modell av et atom i paint, så tar det det. Men de gjør det, og ikke alt annet. Og det blir «tøft» å få til den beste. I alle fall blant guttene.

Når det er sagt: jeg har prøver på papir. Og jeg snakker med elevene om hvorfor – at det gir meg bedre kontroll med juks, og at det gir elevene mulighet til å svare uten å måtte henge seg opp i hvordan de skal skrive reaksjonsligninger på pc. Men jeg sier «foreløpig», ikke «alltid». Jeg vil gjerne bli flinkere til å lage flervalgsprøver i ItsL, for jeg har så små klasser at det egentlig er ganske enkelt å holde alle skjermene under oppsyn dersom jeg er bak elevene. Neste år, kanskje?

Noen dager…

…er det bare helt umulig å få gjort noe. I går hadde jeg huset fullt av trivelige realist-kolleger, og det ble en sen, sen kveld. Barna var «veloppdragne» og sov relativt lenge i dag, likevel ble jo søvnmengden noe under optimalt nivå.

Planen for i dag var å få rettet en del rapporter som ligger og skuler stygt på meg når jeg logger på It’s Learning, men i dag er det bare tåke i hjernen. Klarer ikke tenke en eneste vurderingstanke. Og da lar jeg heller være, jeg vil jo helst gi ok tilbakemeldinger til elevene!

Så skulle jeg skrive et blogginnlegg jeg vet jeg planla her for noen dager siden, men finner ikke tilbake til innlegget som startet tanketråden, dermed var ikke det så nyttig heller. Så nå skal jeg rett og slett sette meg ned med strikketøy og se ski-sport på tv. Så får jeg rette rapporter og planlegge undervisning i morgen i stedet.

Post-import II

Da var det gjort. To kvelders klipp-lim-inn og alle postene fra Itsl-bloggen er importert til wordpress, med riktige tider for original publisering. Kommentarene er vel tapt, men jeg har dem nå enn så lenge. Ikke så mange det egentlig er interessant å ta vare på, men noen få skulle jeg gjerne hatt. Kan jo evt. legge inn egne kommentarer og «signere dem» med navnet til den som skrev dem opprinnelig, men det blir ikke nå. Noen av postene var det kjekt å se igjen – jeg burde kanskje sette meg ned og lese dem selv igjen, det hender jo at jeg har tenkt noe klokt 🙂

Burde skrevet noe om kurset i dag også, men det får bli i morgen. Kanskje. Får se utover kvelden hva det blir til.

Bilder av utstyr

Da er jeg i gang. Konto på flickr er opprettet, og de første bildene lastet opp, gitt nyttige titler og tagget som «labutstyr». Burde jeg tagget alle med mer beskrivelse, tro? I bildene jeg lager til elevene har jeg satt inn tekstbokser med navn på utstyret, det har jeg ikke gjort på de bildene jeg legger ut. Tenker at man kanskje vil gjøre det på en annen måte enn meg.

Bildene finnes her. Jeg har gitt dem CC-lisens by-nc-sa. (Virker det fornuftig?)

Bilde for mandagens forsøk (kjemi1: oksidasjon av kobber) er laget – dette viser jeg på lerret mens elevene virrer rundt for å finne ting. Jeg mangler gassbrenneren enda, men man kan da ikke ta alt på en gang 😉

øvelse-5-utstyr

Papiravhengig eller papirløs?

Via Einar Berg fant jeg link til denne artikkelen om en drøm om en papirløs utdanningshverdag. Vel så interessant som blogginnlegget er diskusjonen etterpå, som gir nyanser og vinkler, fra heldigitale mennesker til de digitalt kompetente som likevel foretrekker en papir-notatblokk.

For en del år siden passerte jeg en slags magisk grense: jeg skriver nå fortere på tastatur enn for hånd. Håndskriften min er i tillegg i ferd med å bli stadig styggere, fordi den ikke er i bruk så mye. Jeg har alle mine notater, alle mine planer, prøver, oppgaver, fasiter, artikler, linker, ideer osv på pc. Med unntak av arven (=1 m bøker og notater) fra forrige kjemilærer hos oss. Ikke misforstå – jeg setter pris på delekulturen. Men tenk på hvor mange andre all den kunnskapen ville nådd om den var online… I stedet for at jeg kanskje finner noe lurt der hvis jeg setter meg ned og blar, kunne 100 kjemilærere funnet akkurat det de lette etter ved hjelp av et stikkordsøk.

Tablet-pc-en er blitt en god venn, selv om forholdet tidvis er anstrengt. Men å notere med penn på skjermen, det gjør jeg sjelden. Hvorfor? Fordi da kan jeg ikke kopiere, søke og gjenbruke teksten… Det jeg skriver inn via tastaturet er foranderlig, ikke endelig. Og jeg liker å ha det slik.

Kanskje jeg skal ta med noe om dette når jeg skal ha et lite foredrag på den regionale SIKT-samlingen i desember. Jeg skal si noe lurt om ting som gjør livet enklere i den digitale skolehverdagen. Kanskje jeg rett og slett skal linke til dette blogginnlegget i notatene jeg gjør meg om det foredraget. For så enkelt er det. Når det først er skrevet et sted – ja da er det tilgjengelig hvorsomhelst og nårsomhelst. Det er ikke papirblokken som alltid ligger feil sted.

Post-import

OK, nå er jeg gått lei spam på itsl-bloggen som står som et ubrukt arkiv. I kveld setter jeg meg ned og begynner den kjedelige jobben med å importere (les: klipp ut-lim inn) innleggene hit. Kommentarene får bare være, det var ikke overvettes mange av dem uansett.

Nå er postene til og med «Dei gode døma 2008» importert. NKUL står for døren. Men det blir en annen kveld.

Innleggene er kategorisert under Importert_itsl-blogg. De blir plassert i riktige kategorier etterhvert. Kanskje.

Analog i Brüssel

Ah. 3 hele døgn helt uten internett. Uten epost. Uten It’s Learning. Nesten uten SMS og telefoner. Det var i grunnen ganske deilig 🙂

Dagene var fullpakket med helt andre ting, som et besøk på den skandinaviske skolen, Körperwelt og naturhistorisk dinosaurmuseum. God mat og drikke og godt selskap. Formålet med besøket var rett og slett en visitt til en av våre realistkolleger som tilbringer 2 år i eksil mens mannen gjør en karriere-avstikker i EU. Hun jobber på den skandinaviske skolen, i en litt annen arbeidshverdag enn den jeg ser til daglig. For ikke bare skal man undervise, man har gjerne 3 forskjellige kurs/fag samtidig i samme gruppe, og man risikerer å måtte sette karakterer etter både norsk, svensk, dansk og finsk system. I den samme klassen. Og ikke til norsk lønn, akkurat. Uten at vi skal gå inn på detaljer der. Noen norske lærere vet ikke hvor godt de har det. Det har jeg vel kanskje nevnt før…

Veldig lærerikt, og ganske slitsomt. Men sånn er det. Mye info inn er slitsomt for hodet. Det er det for elevene våre også, det vet jeg, det er jo en grunn til at jeg ikke driver trippeltime med teoriundervisning…

Körperwelt eller bodyworlds var utrolig fascinerende. All tekst (og den var det mye av) var på flamsk og fransk, verken engelsk eller tysk eller noe annet forståelig. Men med en kollega-alliert som kunne en del fransk, var det utrolig hva vi klarte å lese oss til. Mange av de medisinske/anatomiske termene er jo latinske, og dermed felles for mange språk, men andre ting måtte vi gruble litt på før vi forstod. Men vi fikk i alle fall svært billedlig forklart hvorfor man ikke bør røyke eller drikke for mye, for å si det sånn. For der var ikke bare noen fargerike bilder utstilt, men VIRKELIGE røykelunger, røykebein, skrumplever og annet. Ugh.

Dinosaurmuseet var godt tilpasset den yngre garde, med hands-on-utstilling og enkle, gode forklaringer. Vi voksne gikk vel mest og kikket litt, og hang hengte (eh… ja noe sånt …) oss opp i detaljer som hoftekonstruksjoner gjennom dinosaur-tidene.

Tilføyelse: Man måtte jo ha litt historisk kulturinnslag også: et besøk til Butte du Lion også, siden man nå befant seg i Waterloo. (Jeg må forøvrig ha sovet veldig godt i noen historietimer, jeg var veldig sikker på at Waterloo var i England et sted… *flau*)

Takk for turen til mine kolleger som var med!

Previous Older Entries