Delingskulturen er i vinden, både i og utenfor skolen, lovlig og mindre lovlig. Da jeg begynte i skolen høsten 2006 brukte jeg en del tid (ok, mye tid) på å lete etter fornuftige digitale ressurser, diskusjonsfora, delingsarenaer, HVASOMHELST som kunne tyde på at norske lærere har oppdaget internett og blitt innhentet av nåtiden og en moderne lærerrolle, langt fra den ensomme omreisende læreren fra fryktelig-mange-år-siden (ok, historie var mitt aller verste fag og vil alltid være det).
Hva jeg fant?
Fint lite, rett og slett. Og jeg har en viss peiling når det gjelder å lete etter ting på nett. Men deling? Diskusjonfora? (Jeg var medlem i 3 STORE slike for småbarnsmødre, men lærere, som virkelig har mye å lære av hverandre, de driver visst ikke med slikt.)
Jeg fant riktignok dette stedet. Sjekk frekvensen og dato for siste innlegg… sukk. Fant et forum til, men det finner jeg overhodet ikke tilbake til i dag. Det hadde tilsvarende aktivitetsnivå.
Nå sitter jeg plutselig med det motsatte problemet. Det vil si – den store diskusjonsaktiviteten i fag som er relevante uteblir enda, men jeg aner håp. Jeg har nylig meldt meg inn i Del og bruk 09, et gryende nettverk av lærere som mer eller mindre vet opp og ned på en pc. Men i tillegg driver fylket og bygger opp en Fag- og temabank, tilgjengelig fra Skoleportalen, NDLA har jo som kjent fått mye penger til en solid start, og fortsetter i godt driv fremover, HFK FAU Realfag har ryddet skikkelig i faget på ItsL og oppfordrer til deling av opplegg og aktive diskusjoner (ok, der har jeg prøvd meg de siste 2,5 årene, med sørgelig lite respons). Jeg har en blogg her som etterhvert er skremmende ordrik, og etterhvert også ganske innholdsrik, og leser et stort antall andre, i tillegg til at det har dukket opp kunnskapsrike personer på twitter (nei, jeg er fremdeles ikke frelst). Det er også forsøk på en intern delekultur på skolen, der noen bidrar i fag-gruppe-fagene våre på ItsL, uten at jeg er så sikker på om det er en delekultur når det er noen få prosent av personalet som deltar. Vi forsøkte å lage en felles bank for hele skolen, det falt fullstendig i fisk, da ingen bidro.
Og jeg sitter og tenker: hvordan skal vi motivere de anti-ikt/ikke-digitale/ikke-digital-motiverte til å begynne i det små – hvor begynner de? Hva begynner de med? De vil få bakoversveis over den digitale nett-aktiviten jeg bedriver, det får de delvis allerede, fordi når jeg holder kurs går tastetrykkene og meny-navigeringen for fort. Selv om jeg forsøker å ikke hoppe over noe. (Det blir som matematikk – når du har gjort det lenge nok, begynner ting å bli så automatisk at du ikke lenger kan forklare hva du egentlig gjør.)
Samtidig som jeg føler at alle må se den fantastiske aktiviteten som nå brer seg på nett, fikk jeg senest i dag bekreftet at NDLA enda er et fullstendig ukjent begrep for noen. Hva har feilet? Har noe feilet i det hele tatt? Hva kan vi kreve at folk bruker tiden sin på å sette seg inn i, og hva må vi pådytte dem aktivt?
OK, nå ser jeg at jeg blir i overkant filosofisk. Sengen neste.
Siste kommentarer